Narkotikaavhengighet
Sist oppdatert:
27. feb. 2014
Hjernen er sammensatt av millioner av nerveceller, nevroner, som er forbundet med hverandre. For at hjernen skal fungere slik at en person kan tenke, bevege seg eller føle, må disse nevronene kommunisere. Det gjør de ved å motta, bearbeide og sende kjemiske signaler som kalles nevrotransmittere. Når en nevrotransmitter frigjøres fra et nevron, binder den seg til et annet nevron på et sted vi kaller en reseptor, mye likt en nøkkel som passer i en lås. Hvis nøkkelen passer, vil det mottakende nevronet være i stand til å motta signalet, bearbeide det og sende det videre.
Et narkotikum - eller avhengighetsskapende medikament - er enhver substans som når den er inne i kroppen, kan forandre hvordan kroppen virker. Narkotika kan svelges, sniffes, inhaleres, injiseres, absorberes gjennom huden eller dryppes inn på øyet. Uansett måten det blir gitt på, vil de fleste narkotika fraktes gjennom sirkulasjonssystemet og nå hjernen.
I hjernen kan narkotika påvirke nesten ethvert trinn i kommunikasjonen mellom nevroner ved å øke eller minske mengden av nevrotransmittere som når det mottakende nevronet. Et narkotikum kan også binde seg direkte til en reseptor i stedet for nevrotransmitteren. Ved narkotikamisbruk vil innblandingen i nervekommunikasjonen ofte forårsake en forbigående følelse av vellyst.
Ved narkotikaavhengighet må vedkommende ha stadig tilførsel av narkotika og må tvangsmessig bruke det på tross av dets uheldige konsekvenser. Bruken av visse typer narkotika kan også skape fysisk avhengighet, noe som betyr at stoffet må være tilstede i kroppen for at den skal fungere normalt. I slike tilfeller, når tilførselen av narkotika stanses, vil brukeren oppleve fra milde til kraftige reaksjoner som varierer fra kvalme til død.
Det er mange måter å behandle en person som er avhengig av narkotika på, og et legeovervåket program er den vanligste og tryggeste håndteringen av problemet.