Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

injection

Vaksinasjonsprogrammet i Norge

Meslinger

Kusma

Røde hunder

Poliomyelitt

Autisme - oversikt

HPV-infeksjon

Rotavirusinfeksjon

Influensa

Vannkopper

Hepatitt B

Hepatitt A

Forkjølelsessår/munnsår

Hiv og aids, oversikt

Malaria

Fugleinfluensa

MMR - vaksinen

Vil du vite mer

Ikke glem meslingedøden

Barne- og ungdomsvaksinasjon

NHI.no

Takket være vaksinasjonsprogrammet blir millioner av liv spart hvert år. - Men ikke glem alvorlighetsgraden i sykdommene vi vaksineres mot, sier overlege og førsteamenuensis Marite Rygg.

Utvikling og gjennomføring av vaksinasjonsprogrammet er blant de mest vellykkede forebyggende tiltak for å bedre folkehelsen på verdensbasis. Dette sparer millioner av liv hvert år, skriver Marite Rygg i en lederartikkel i Tidsskrift for Den norske Lægeforening. Men hun ber oss ikke å glemme alvorlighetsgraden av de sykdommene vi vaksineres mot.

Hos enkelte virker redselen for vaksinene og tanken på eventuelle bivirkninger, større enn redselen for sykdommene vi vaksineres mot.

- Noen foreldre er redde for å påføre barna sine en skade. Det er den altoverveiende årsaken til at enkelte velger å ikke la barna følge 

. Jeg tror at det foreldre frykter aller mest, er en hjerneskade og ellers det som ryktene tar opp, sier Marite Rygg. Hun er førsteamenuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, og overlege ved Barne- og ungdomsklinikken ved St Olavs Hospital.

Er det noen grunn til å frykte eventuelle bivirkninger ved en vaksinasjon?

- Du skal aldri si at risikoen er null, for det er det ingenting som er. Men det er, og skal være, et ekstremt lavt antall personer som blir rammet av bivirkninger. Vi godtar nær ingenting av bivirkninger, og det er et veldig nøye overvåkningssystem for vaksiner som brukes både internasjonalt og lokalt. Dette er helt nødvendig når vi gir vaksiner til barn som i utgangspunktet er helt friske, sier Rygg.

I følge Folkehelseinstituttet dør ca. en halv million barn i verden av 

 hvert år. I tillegg kan flere av barnesykdommene vi blir vaksinert mot, gi varige funksjonshemninger. Men vaksinene har blitt sin egen verste fiende. De er så effektive at vi ikke ser hvor farlige sykdommene er.

En halv million barn dør av meslinger hvert år

Marite Rygg

- Hvis flere lar være å vaksinere barna sine, kan vi risikere at smittestoffene blir introdusert i Norge på nytt. Slipper vi løs epidemier igjen, kan det i noen tilfeller ende med alvorlige komplikasjoner og død eller hjerneskade. Ettersom vi i dag har en veldig høy vaksinasjonsdekning, er også de barna som ikke er vaksinert, beskyttet, sier Rygg.

Spedbarn, barn som er alvorlig kreftsyke, og de som er immunsvekket på grunn av en sjelden sykdom, tåler ikke disse vaksinene, eller vaksinen virker ikke på dem. Da er det viktig at de som tåler det - altså 90-95 prosent av befolkningen - er vaksinerte.

- De aller fleste skal ha, og tåler å få vaksiner, presiserer Rygg.

Andres vaksiner beskytter de svakeste

Rygg påpeker at media har en påvirkning som kan føre til at enkelte blir engstelige for å vaksinere barna sine.

- Det er lettere å selge en artikkel om ett enkelt barn som får en akutt oppstått skade som noen tror kan være relatert til en vaksine, enn å selge en artikkel om en kjedelig studie som viser at vi ikke har hatt noen meslingedødsfall siden 

Hun oppfordrer oss også til å være kritiske til den informasjonen vi finner på internett og til å bruke flere, trygge og gjerne offentlige kilder når vi skal finne helseinformasjon. 

Vær kritisk

- Tidligere hadde de fleste kjennskap til sykdommene som vi i dag vaksinerer mot. Vi visste at det årlig døde ni barn og at hvert tredje år ville en epidemitopp føre til at 23 barn ville dø i Norge. I tillegg kom alle de som fikk hjerneskader som følge av sykdommen. Hvem som ble rammet, var helt tilfeldig. Da trengte vi ingen argumenter for å innføre vaksinene, sier Rygg.

Et eksempel på en sak der et medieoppslag gikk ut over vaksinedekningen i Norge, er den velkjente episoden av Rikets Tilstand i 2001, der det ble antydet at det var en sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme. Den negative effekten var tydelig i flere måneder etter at programmet var sendt.

- I enkelte kommuner stupte vaksinedekningen fra 95 prosent til 30 prosent de nærmeste månedene, sier Rygg.

I 2005 var vaksinedekningen i følge Folkehelseinstituttet nesten tilbake der den var før det beryktede programmet, altså nærmere 90 prosent. I de to første årene etter programmet sank dekningen til 86 prosent. Fordi meslinger er så smittsomt, ønsker Folkehelseinstituttet å få en vaksinedekning på 95 prosent.

Trengte ingen argumenter før

Men fortsatt kan vi finne artikler som kan bygge opp under folks vaksineskrekk, eller undergrave viktigheten av vaksiner. Magasinet Mat&Helse hadde en artikkel i 2006 om at MMR-vaksinen var mistenkt å kunne gi autisme. I konklusjonen stod det blant annet: "En rekke fagfolk mener at mange vaksiner er unødvendige i dagens samfunn. Med god hygiene, gode boforhold og ellers god allmennhelse, utgjør mange av de smittsomme sykdommene vi nå vaksineres mot, liten eller ingen risiko. Verken 

 utgjør noen livsfare i dagens samfunn."

- Noe er veldig enkelt å gå i mot. At meslinger er farlig, er definitivt ikke rykter. I California hadde de en meslingeepedemi på 1990-tallet, etter at en rekke foreldre sluttet å vaksinere barna sine. Der døde 3 av tusen barn. Det stemmer at flere barn dør av meslinger i U-land, men den farlige hjernebetennelsen som kan følge meslingene, kan også ramme helt friske, godt hygieniske barn som er vokst opp i de beste omgivelser. Du kan alltid si nesten eksakt hvor mange barn som vil dø i en slik epidemi.

- Røde hunder er ikke farlig for barnet som er sykt, men dersom en gravid blir smittet, vil barnet hun bærer ha risiko for skader. Vi hadde en epidemi i Norge på 1970-tallet. Da ble det født åtte barn med hjerneskade på grunn av at moren hadde vært smittet, og 63 barn ble abortert på grunn av frykten for at de skulle være skadet, sier Rygg.

Rammer friske

- Du har økt risiko for å få slike sykdommer om du har dårlig helse, men det er ikke ufarlig selv om vi lever godt. De kan ha rett i at 

vaksiner kanskje ikke er nødvendige i Norge. Men vi reiser stadig mer, og vi får flere tilreisende til Norge. Så selv om en sykdom er utryddet i et land, betyr ikke det at den ikke kan innføres igjen. Meslinger er utryddet i Norge, men du skal ikke lenger enn til Sør-Tyskland, før vaksinedekningen er så dårlig at de har meslingeepidemier. I dag må vi tenke globalt, ikke lokalt, når det gjelder vaksiner, påpeker Rygg.

Tenk globalt

I samme artikkel fra Mat&Helse hevdes det at MMR-vaksinen fortsatt er mistenkt for å være en viktig faktor bak de to siste tiårenes økning i 

- Ingen studier har i ettertid bekreftet dette, men flere studier gir veldig sterke motargumenter. I Danmark er det en ganske stor andel av befolkningen som ikke har fått MMR-vaksine, så der har de sammenlignet forekomsten av autisme blant de vaksinerte og de uvaksinerte. Det viste ingen forskjell. Tilsvarende studier er gjort i flere land. Men det er viktig å ta slik informasjon på alvor. Nå kan vi vise til godt dokumenterte studier om at det ikke er noen som helst sammenheng mellom MMR-vaksinen og en økning av antall autister, sier Rygg.

I følge en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening fra 2004 har det i ettertid kommet påstander om at forfatteren bak studien som viste en sammenheng mellom autisme og MMR-vaksinen, hadde mottatt 100 000 dollar fra en rettshjelpsorganisasjon for å undersøke sammenhengen.

Ingen sammenheng mellom autisme og MMR-vaksine

Det blir stadig innført nye vaksiner i Norge. Det er ikke lenge siden vaksiner mot hjernehinnebetennelse og pneumokokksykdom ble innført i 

. I følge Tidsskrift for Den norske lægeforening er vaksiner mot 

 vil vurderes når den blir tilgjengelig, mens 

-vaksinen sannsynligvis vil bli innført når den kommer. Vaksine mot RSV (respiratorisk syncytialt virus) bør innføres til spedbarn, når den blir tilgjengelig, men denne vil vi neppe se noe til på minst ti år.

, som er en stor dødsårsak på verdensbasis, hadde vært flott, men jeg vet ikke om det er noen slik vaksine på vei. Andre sykdommer det kunne vært fint å vaksinere mot, er 

 og HIV. I tillegg vil vi kunne få enda sikrere vaksiner, og vaksiner som kan tas på en annen måte. For eksempel ved at vi svelger en dråpe. Det er nok av utfordringer der man kan tenke seg muligheten for nye vaksiner i fremtiden, sier Rygg.