Amming
Sist oppdatert:
15. nov. 2018
Det ytre brystet består av brystvorten og areola. Tuppen på brystvorten inneholder flere hull som gjør at melk kan flyte ut under amming. Areola er det pigmenterte området rundt vorten. Det er dekket med Montgomery-kjertler som skiller ut olje, som smører brystvorten og areola.
Hovedfunksjonen til kvinnebrystene er å produsere melk for å kunne ernære et spedbarn. Brystene, som for det meste består av fettvev, inneholder også melkeproduserende kjertler kalt lobuler. Lobulene er forbundet med brystvorten via et nettverk av små rør som kalles melkeganger. Brystene produserer melk fra vann og næringsstoffer fjernet fra blodet. Melken lagres i lobulene inntil hormonet oxytocin gir signal om at ørsmå muskler i lobulene skal trekke seg sammen og skyve melken ut gjennom melkegangene. Dette kalles melkeutskillingsrefleksen.
Selv om babyene er født med en naturlig sugerefleks, må de læres opp til å bli brysternærte. Under ammingen er det viktig at den nyfødte ligger godt og opprettholder en god munn-vorte kontakt, som sikrer at babyen mottar en passende mengde melk og at ammingen blir vellykket. En god amme-stilling er å sørge for at brystvorten kommer langt inn i munnen til babyen, nesten til der hvor den harde ganen møter den bløte ganen. Hvis babyen kun suger på tuppen av brystvorten, eller at den ikke har nok brystvev i munnen, så kan det føre til at moren får såre eller sprukne brystvorter.