Sure oppstøt hos gravide

Sure oppstøt er noe alle har opplevd. Tilstanden kalles med mange navn. Den medisinske betegnelsen er GØRS (gastroøsofageal reflukssykdom), andre kaller det brystbrann eller halsbrann. Symptomene er sviende smerter i øvre del av magen og oppover bak brystbeinet. Problemet forårsakes av en unormal lekkasje av syre fra magesekken til spiserøret (øsofagus). Slimhinnen i magesekken tåler syren, mens slimhinnen i spiserøret ikke er laget for å tåle så sterke stoffer. Syren fører til brenning og svie, og hos noen kan dette fremkalle en betennelsestilstand i spiserøret, øsofagitt.

Sure oppstøt er særlig vanlig hos gravide, spesielt i siste del av svangerskapet. Dette skyldes at en stadig større livmor presser mageinnholdet oppover, noe som kan forårsake sure oppstøt. Hormonsvingninger i svangerskapet øker også risikoen for sure oppstøt.

Det er ikke påvist at halsbrann har noen betydning for utfallet av et svangerskap.

Livsstilstiltak

I de fleste tilfeller kan plagene lindres tilstrekkelig gjennom livsstilsendringer. Dette omfatter:

• Unngå fet, røkt eller sterkt krydret mat
  • Hos enkelte kan også matvarer som sjokolade, løk, paprika, tomater, tomatsauser, sitrusfrukter og juice framkalle besvær
• Unngå store måltider
• Unngå større fysisk aktivitet den første timen etter måltid
• Unngå tobakk, alkohol eller kaffe
• Unngå å spise de siste 3-4 timer før sengetid
• Hevet hodeende på sengen kan være nyttig. Hvile kan være mer behagelig i en god stol/stressless enn når den gravide legger seg mer flatt

Behandling

Av og til er ikke rådene over nok til å få tilstrekkelig kontroll over de sure oppstøtene. Da kan det være behov for legemidler som demper plagene. Det er en god regel at alt av legemiddelinntak under graviditeten diskuteres med lege, jordmor eller farmasøyt. Dette gjelder også legemidler som ikke er på resept.

Legemidlene som hjelper mot sure oppstøt, kan deles i tre grupper:

• Alginat (Gaviscon, Galieve)
  • Dette er førstevalget når gravide skal behandles. Årsaken til det er at alginat ikke tas opp i kroppen, men passerer gjennom tarmen. Dette gjør at legemiddelet aldri når fosteret.
  • Alginat reagerer med syre i ventrikkelen og danner en skummende viskøs gel som legger seg som et lokk over innholdet i magesekken og hindrer på den måten sure oppstøt.
  • Skummingen kan virke ubehagelig og enkelte kan få magebesvær som bivirkning.
• Syrenøytraliserende midler (eks. Novaluzid)
  • Også denne legemiddelgruppen tas opp i liten grad av kroppen, og regnes som trygg å bruke av gravide.
  • Dette er legemidler som nøytraliserer syren i magesekken, og når innholdet i magesekken skvulper opp i spiserøret, forårsaker den ikke svie
• Legemidler som hemmer produksjonen av magesyre (H₂-blokkere og protonpumpehemmere) (eks. Zantac, Pepcid, Losec, Omeprazol, Pantoprazol, Somac, Lanzoprazol, Esomeprazol, Nexium)
  • Dette er reseptbelagte medikamenter.
  • Denne legemiddelgruppen er ikke godt nok undersøkt hos gravide, og den begrensede erfaringen gjør at man generelt ikke anbefaler bruk i svangerskap. Av og til er plagene så store at det likevel kan være riktig å benytte slike medisiner.
  • Det er ikke vist noen fosterskade ved bruk av slike medisiner i de siste 2/3 av svangerskapet. Medisinen bør likevel kun benyttes unntaksvis, og da i samråd med lege.