Blir vi immune etter gjennomgått COVID-19?

Dette spørsmålet diskuteres i en interessant artikkel i The New York Times, hvor journalist Apoorva Mandavalli har intervjuet en rekke virus- og epidemieksperter¹.

Først litt bakgrunnskunnskap

Når vi mennesker smittes av et virus, vil kroppen gjenkjenne dette som et fremmed element. Kroppens immunceller starter da raskt produksjon av stoffer som skal nedkjempe inntrengeren, det er disse stoffene som kalles antistoffer. Etter dager eller uker, når den akutte infeksjonen er over, har kroppen dannet stabile antistoffer som lagres og er klare til umiddelbart å settes i aktivitet ved en eventuell senere smitte av samme virus. De stabile antistoffene er såkalt immunglobuliner av type G, forkortet IgG.

Barnesykdommene vannkopper, meslinger og røde hunder er eksempler på virusinfeksjoner hvor kroppen lager antistoffer som er klare til aktivitet livet ut. Ved ny eksponering for smitte nøytraliseres viruset umiddelbart, og gir ingen sykdom. Vi kan sjekke om en person har gjennomgått disse sykdommene ved å påvise IgG mot det aktuelle viruset i en blodprøve.

Influensavirus er i stadig endring. Dersom du blir syk med influensa, dannes det antistoffer mot det aktuelle viruset. Dersom det er en ny variant av viruset som spres neste år, kan det være at antistoffene ikke gjenkjenner dette, og vi kan bli syke to år på rad. Erfaringen er likevel at når vi smittes av virus som ligner tidligere virus, vil våre forhåndslagra antistoffer ha noe effekt og føre til mer kortvarig og mildere sykdomsforløp.

Når man lager vaksiner, bruker man en liten del av viruset, eventuelt såkalt svekkede virus. Når vaksinen gis til friske personer, stimuleres kroppen til å lage antistoffer mot det opprinnelige viruset, men uten å føre til alvorlig sykdom.

SARS-Cov-2

SARS-CoV-2 er viruset som forårsaker sykdommen COVID-19. Forsøk hos aper og tester av syke i Kina, har vist at vi raskt lager antistoffer mot det nye viruset. Ifølge artikkelen i The New York Times mener ekspertene at det er sannsynlig at antistoffene vil gjøre oss immune, det vil si forhindre ny sykdom, i alle fall i 1-3 år, muligens mye lenger¹.

Det er først når vi får den aktuelle pandemien på avstand, at vi med sikkerhet kan fastslå varighet av eventuell immunitet. 

Det er kjent at det finnes en rekke ulike og ufarlige koronavirus som fører til uskyldige forkjølelser blant barn og voksne. Slike forkjølelser fører til dannelse av antistoffer som holder seg i 1-3 år. Sykdommen SARS, som var forårsaket av SARS-CoV, førte til immunitet i 8-10 år hos de fleste, mens sykdommen MERS ga mye kortere immunitet.

Det jobbes over hele verden for å lage stadig bedre, enklere og raskere tester for å påvise SARS-CoV-2. Men det er også viktig å utvikle gode tester for å påvise antistoffer.

Antistoffer mot SARS-CoV-2

Fortsatt ifølge artikkelen i The New York Times, gjøres det nå forsøk i USA på å behandle pasienter med alvorlig COVID-19 med antistoffer som er hentet fra blodet til pasienter med gjennomgått sykdom. Dette er spennende, men det er enda for tidlig å fastslå effekten. Grundige studier er nødvendig¹. 

For helsetjenesten kan helsearbeidere med bekreftede antistoffer bli en viktig ressurs i en vedvarende pandemi. Personer som er immune, blir ikke syke, og de kan heller ikke spre smitte. De kan derfor flyttes fram i frontlinjen, og bidra til å beskytte pasienter og annet helsepersonell mot smitte og sykdom.

Pandemien har vist at barn smittes, men de aller fleste får et mildt forløp. Dette mener forskere kan ha sammenheng med at barn er hyppig forkjøla, og dermed kan ha dannet antistoffer mot de uskyldige koronavirusene. Barnas høye forekomst av antistoffer mot andre koronavirus kan ha bidratt til å svekke alvorlighetsgraden og forkorte sykdomstiden av COVID-19.

Det er fortsatt mange ukjente faktorer og ubesvarte spørsmål når det gjelder SARS-CoV-2 og COVID-19. Men det forskes i et stort omfang over hele verden, og det kommer ny kunnskap til hver eneste dag.