Effekt av sovemedisiner uten benzodiazepin

Det amerikanske Food and Drug Administration (FDA) har gjennomført en metaanalyse og laget en systematisk oversikt over effekten av ikke-benzodiazepin hypnotika (Z-medikamenter) hos voksne¹. Z-medikamentene virker på GABA-reseptorene og brukes i behandlingen av insomni. De er de mest brukte sovemedisinene på verdensbasis. Selv om de brukes mye, er det ikke uten bivirkninger:

• ugunstige kognitive effekter (som svekket hukommelse)
• psykomotoriske effekter (som fall, beinbrudd, trafikkulykker)
• trøtthet på dagtid
• toleranseutvikling
• avhengighet
• økt mortalitet

Metode

Forskerne identifiserte randomiserte, dobbelblinde, placebokontrollerte studier av godkjente Z-medisiner (i USA) - eszopiclon, zaleplon, zolpidem. De primære effektmålene var polysomnografisk og subjektiv latenstid før søvn. Sekundære effektmål var oppvåkninger, antall oppvåkninger, total søvntid, kvaliteten på søvnen og subjektiv opplevelse av søvnkvalitet.

Tidligere studier har vært gjenstand for publication bias, slik at effektene har fremkommet bedre enn de egentlig er. Den aktuelle studie fra FDA er basert på både publiserte og upubliserte studier.

En annen bekymring er at sovemedisiner har en betydelig placeboeffekt. I denne studien var forskerne i stand til å bedømme omfanget av og betydningen av placeboeffekten + medikamenteffekten.

Materiale

Tretten studier med totalt 4378 deltakere inngikk i studien. De kom fra forskjellige land, medikamentdosene varierte, det samme gjorde varigheten av behandlingen og når studien ble gjennomført.

Resultater

Z-medikamentene ga en liten, men signifikant, bedring i de primære effektmålene sammenlignet med placebo. Men også bruk av placebo førte til klare forbedringer i søvnen. Z-medikamentene reduserte søvnlatenstiden med 22 minutter (fra 33 til 11 minutter). Det var ingen signifikante forskjeller vedrørende de sekundære effektmålene, men dette kan forklares ved at flere studier ikke rapporterte disse effektene.

Bakgrunnsanalyser viste at søvnlatenstiden oftere var redusert i de eldste studiene, når dosene var høyere, ved lengre varighet av behandlingen og hyppigere blant yngre og/eller kvinner, samt med zolpidem.

Konklusjon

Sammenlignet med placebo, ga Z-medikamenter en liten bedring i subjektiv og polysomnografisk latenstid før søvn, særlig med høyere doser og uavhengig av type medisin. Selv om medikamenteffekten og placeboresponsen hver for seg var heller liten, og i følge forskerne av tvilsom klinisk betydning, så ga summen av placeboeffekten og medikamenteffekten en rimelig god klinisk respons.