Medikamentell behandling av søvnløshet

Tall fra det norske reseptregisteret viser at forbruket av sovemedisiner, benzodiazepiner og såkalte z-hypnotika (zopiklon og zolpidem), er stort. Forbruket er størst hos kvinner. Ca. 50% av alle kvinner over 67 år får utskrevet minst en resept hvert år, og ca. 15-20% av disse bruker sovemedisiner fast. De faglige rådene er at hypnotika kun skal brukes i en begrenset tidsperiode ved akutte søvnplager. Den amerikanske legeforeningen har nå publisert en ny, vitenskapsbasert retningslinje for behandling av kronisk insomni¹. Hovedkonklusjonen er at alle voksne med denne tilstanden bør behandles med kognitiv atferdsterapi (CBT). Medikamenter anbefales kun dersom kognitiv atferdsterapi ikke har vært vellykket.

Omfattende litteraturstudie

Rådene for medikamentell behandling i retningslinjen bygger på en omfattende litteraturstudie. Seleksjonskriteriene var medikamentell behandling av kronisk insomni hos voksne, med minimum 4 ukers oppfølging. Effekt ble målt i søvnparametre som innsovningstid, våkentid i løpet av natten, og total søvnlengde, eller som søvn-assosierte plager eller redusert funksjon. Totalt ble det inkludert 35 randomiserte kontrollerte forsøk som evaluerte effekt av behandlingen, og 11 observasjonsstudier med informasjon om bivirkninger av behandlingen.

Ingen stor effekt

Studien konkluderer at z-hypnotika på kort sikt bedrer de registrerte søvnparametrene, og reduserer pasientenes søvnrelaterte plager (slitenhet, stress, søvnighet på dagtid). De absolutte effektene er imidlertid ikke store. Innsovningstiden reduseres med ca. 15-20 minutter, og total søvntid øker med ca. 20-40 minutter. I en studie med oppfølging i 32 uker fant man ingen forskjell i innsovningstid eller total søvntid mellom zolpidem og placebo. Registreringen av bivirkninger var ufullstendig i de fleste studiene. Alvorlig bivirkning ble registrert hos 3% ved zopiklonbruk og 1% i placebogruppen i en studie med lang oppfølging. For benzodiazepiner, melatonin og antidepressiver var studiene enten for kortvarige, eller med for høy risiko for feil, til at man kunne trekke konklusjoner.

Mangler dokumentasjon

Det mangler med andre ord fortsatt vitenskapelig dokumentasjon for langvarig bruk av hypnotika. Majoriteten av effektstudiene er utført i selekterte materialer hos pasienter uten komorbiditet, og med kort oppfølgingstid. Det er derfor høyst usikkert om resultatene fra forskningen kan overføres til pasientene som man møter i allmennpraksis. Det mangler også dokumentasjon for bruk hos eldre, som er mest sårbare for alvorlige bivirkninger som fall og brudd, psykiske forstyrrelser og kognitive endringer.