Vannkopper og helvetesild

Vannkopper (varicella) og helvetesild (herpes zoster) er begge forårsaket av Varicella-Zoster-Virus (VZV). Vannkopper er svært smittsomt, og de aller fleste får sykdommen som barn. Viruset forlater ikke kroppen, men lagres i en dvaletilstand i nerveceller i ryggmargen. I perioder med svekket cellulær immunitet senere i livet kan viruset våkne til live og forårsake helvetesild, en lokal og ofte smertefull betennelse i nerven og nervens hudområde.

Gjennomgått vannkoppeinfeksjon som barn gir livslang immunitet mot vannkopper. Det foreligger både epidemiologiske studier og laboratorieforsøk som viser at voksne som har hatt vannkopper og som eksponeres for ny vannkoppesmitte, kan få en «booster-effekt» som mer eller mindre beskytter mot utbrudd av helvetesild. Det er imidlertid betydelig usikkerhet både når det gjelder grad og varighet av en slik booster-effekt.

Denne problemstillingen er forsøkt belyst i en studie publisert i BMJ i januar 2020¹. Studiedesignet er kasus-kontroll, hvor kasus er sin egen kontroll. Studiedeltakerne er 9604 voksne som ble diagnostisert med herpes zoster i perioden 1997-2018, og som i løpet av observasjonsperioden bodde sammen med et barn med bekreftet vannkopper. Median alder ved eksponering for et barn med vannkopper var 38 år, og median observasjonsperiode var 14 år. Kohorten samlet bestod av 4116 personer som fikk helvetesild i årene før eksponering for vannkoppesmitte, og 5055 personer som fikk helvetesild i årene etter eksponering for vannkoppesmitte. Sammenlikningen var observasjonstiden fra varicella-eksponering til utbrudd av herpes zoster versus total observasjonstid fram til herpes zoster-utbrudd. Det ble korrigert for aldersfaktoren.

Resultater fra studien var at det i to-årsperioden etter eksponering for vannkoppesmitte var 33% redusert risiko for å utvikle helvetesild, sammenlignet med hele observasjonsperioden. I perioden 10-20 år etter eksponering var risikoreduksjonen 27% (insidensratio 0,73 – 95% KI 0,62-0,87).

Med de begrensninger som ligger i dette studiedesignet konkluderer forfatterne at eksponering for vannkopper reduserer relativ risiko for utbrudd av helvetesild med ca. 30%. Effekten er langvarig, men avtar litt med årene.

Dette er kunnskap som kan være av verdi for de som regner på nytten av eventuelt å innføre allmenn vaksinering mot vannkopper i barnevaksinasjonsprogrammet. Man må da forvente økt forekomst av helvetesild inntil en hel generasjon har fått vannkoppevaksine.