Hoggormbitt

Hoggormen er den eneste slangen vi har i Norge med giftig bitt. Som regel vil hoggormen forsøke å unngå mennesker, men dersom den føler seg truet, kan den bite. For friske voksne er et hoggormbitt vanligvis ufarlig, men du skal alltid ta kontakt med lege eller Giftinformasjonen så snart som mulig, og helst innen en halv time etter at du har blitt bitt.

Hvor alvorlig bittet er, avhenger av hvor du blir bitt, hvor mye gift som sprøytes inn og allmenntilstanden til den som blir bitt. For barn under 12 år, eldre, gravide, de som er allergiske, personer med nedsatt allmenntilstand, eller de som er bitt andre steder enn i armer og ben, er det viktig å komme seg på sykehus øyeblikkelig. Dette er personer som er i risikogruppen for å få alvorlige reaksjoner. Omtrent 30 prosent av bittene er såkalte tørre bitt, det vil si at det ikke er noen gift i bittet. Kun 10-15 prosent av bittene som blir registrert årlig, er alvorlige.

Hold deg rolig

Hoggorm

Til å begynne med er det eneste tegnet på hoggormbitt to tydelige stikkmerker på bittstedet. Ofte vil du bare få lette symptomer som smerte, hevelse og rødme rundt bittstedet. Mer alvorlige symptomer er magesmerter, ev. kvalme og oppkast, lavt blodtrykk og hjertebank, pustebesvær, svimmelhet. Hevelser som sprer seg raskt, er et alvorlig tegn.

Blir du bitt, er det viktig at du holder deg rolig. Ikke stress eller løp. Holder du deg rolig, kan det dempe reaksjonen litt. Helst bør du ikke gå selv, og alle barn bør bæres om dette er mulig. Du kan også ringe etter ambulanse på nødnummer 113. Førstehjelpsråd:

• Bittstedet bør holdes høyt, og mest mulig i ro
• Bittstedet skal være i fred (ikke klem, skjær eller sug)
• Pasienten bør bæres, eventuelt på båre dersom det er mulig

Alle bitt bør undersøkes

Dersom du ikke har fått noen lokal reaksjon på bittstedet etter 30 minutter, er sjansen for at du får en alvorlig reaksjon liten. Men selv om du føler deg pigg, bør alle som blir bitt, komme seg til en legesjekk så raskt som mulig. Det hender at reaksjonene kan øke noen timer etter bittet. Du kan også ringe Giftinformasjonen på telefonnummer 22591300. Giftinformasjonen har en døgnåpen telefontjeneste.

Dersom du ringer 113, må du huske å opplyse om følgende;

• Hvem du er og hvor du ringer fra
• Hva som har hendt
• Nøyaktig stedsangivelse - eller avtal et møtested
• Unngå misforståelser. Få meldingen bekreftet av den du snakker med.

Behandlingen hos lege varierer fra ren observasjon av milde tilfeller, til innleggelse i sykehus. Ved alvorlige reaksjoner behandles man i sykehus med motgift (antivenin).

Lett å kjenne igjen

I følge Folkehelseinstituttet er hoggorm vanlig over det meste av Sør-Norge, men den er funnet så langt nord som Rana i Nordland. Den er lett å kjenne igjen fordi den har et svart sikksakkbånd på ryggen. Hovedfargen er grå eller brun, men de kan også være helt svarte. Da er sikksakkbåndet vanskelig å se. Hoggormen er et vekselvarmt dyr, det vil si at de varmes opp av solen og omgivelsene. Det er derfor du ofte kan se at den soler seg på en steinrøys eller i veikanten. Når hoggormen er kald og har lav kroppstemperatur, er den treg i bevegelsene. Når de er varme, er de mye kjappere.

Giftige fra fødselen

Årsaken til at hoggormen produserer gift, er at de bruker den til å drepe byttet sitt, og for å fremskynde nedbrytningen etter at den har spist byttet.

Hoggormen føder kull på 1-21 unger i perioden mellom juli og september. Det er da du kan finne mange små hoggorm i nærheten av ormebolene, og det er denne tiden som blir kalt hoggormsesongen. Ungene er giftige fra fødselen. I hovedsak finner du hoggormen på lyngheier, myrer, i åpne skoger og enger, men aller mest i solvarme lier og bakker.