Fordøyelsessystemet

Kroppen trenger regelmessig tilførsel av næringsstoffer for å vokse, for å erstatte utslitt vev, til å danne proteiner og for å skaffe energi til de tusenvis av kjemiske reaksjoner som foregår i kroppen hele tiden.

Disse næringsstoffene hentes ut fra maten vi spiser når den passerer gjennom fordøyelseskanalen. Fordøyelsessystemet er en lang kanal som strekker seg fra munnen til endetarmsåpningen, anus. Andre organ som leveren, galleblæren og bukspyttkjertelen hører til fordøyelsessystemet. Fordøyelseskanalen og kjertlene arbeider sammen som ett system og bryter ned føden slik at næringsstoffene kan absorberes og tas opp i blodstrømmen.

Animasjon av fordøyelsen

Munnen

Den første delen av fordøyelseskanalen er munnen, hvor tennene river opp og tygger maten til små biter som blandes med spytt. Spyttet fungerer som et smøremiddel og inneholder et enzym som bryter ned stivelse. Tungen beveger maten rundt i munnen ettersom den tygges og former den til en ball som har en hensiktsmessig form når den skal svelges.

Spiserør, magesekk og tolvfingertarm

Den neste delen av fordøyelseskanalen er spiserøret. Når du svelger, glir maten ned dette 30-40 cm lange muskulære røret og gjennom en muskelring på høyde med mellomgulvet ved overgangen til magesekken. Under nedsvelging er muskelringen avslappet og maten kommer ned i magesekken. Her sørger muskler i veggen til magesekken for at maten blandes godt med safter som magesekken skiller ut. Maten brytes da ned i enda mindre biter. Den halvfordøyde maten passerer gjennom en ny muskelring, portneren, og fortsetter gjennom en forholdsvis kort kanal, tolvfingertarmen. Dette er egentlig første del av tynntarmen. Videre nedbrytning av føden fortsetter i tynntarmen med hjelp fra andre fordøyelsesorgan.

Muskelringenes hovedfunksjon ved inngangen til og ved utgangen fra magesekken er å sikre at innhold som har kommet ned i magesekken, ikke kommer opp i spiserøret (den gastroøsofageale sfinkter), og at innhold som har kommet over i tynntarmen, ikke renner tilbake til magesekken (portneren, pylorus).

Lever, galleveier, bukspyttkjertel

Under leveren ligger galleblæren, en pæreformet sekk som er ca. 9 cm lang. Galleblæren lagrer og konsentrerer gallen som produseres av leveren og som drypper inn i galleblæren gjennom et nettverk av tynne galleganger. Galleblæren kan trekke seg sammen og tømme ut galle i tynntarmen gjennom gallegangen. Galle bidrar til nedbrytningen av fett.

Bukspyttkjertelen frigjør fordøyelsesenzymer gjennom en kanal som tømmer seg i gallegangen, slik at gallen og bukspyttenzymene kommer sammen ut i tarmen. Fordøyelsesenzymer lages og skilles ut i tarmen også av celler i tarmveggen.

Tynntarmen

Føden skyves nedover i tarmen ved hjelp av sammentrekninger av musklene i tarmveggen. Samtidig som dette skjer, reduserer enzymer og kjemikalia maten til stadig mindre enheter som kan trenge gjennom tarmveggen og absorberes over i blodstrømmen.

Omsetning av næringsstoffer på cellenivå

Via blodet føres næringsstoffene til leveren, hvor noe lagres, noe bygges inn i mer komplekse forbindelser og transporteres sammen med andre næringsstoffer til andre deler av kroppen. Til slutt ender disse næringsstoffene opp i væsken rundt cellene i kroppen. Cellene bruker næringsstoffene ved behov. Inne i cellene blir næringsstoffene sortert og brutt ned videre. Noe av næringsstoffene brukes til å skaffe energi og andre brukes til å lage nytt vev og andre biologiske stoffer som f.eks. enzymer.

Tykktarmen

Den siste delen av fordøyelseskanalen er tykktarmen. Her absorberes det meste av væsken i tarminnholdet over i blodbanen. De ufordøyelige reststoffene blir etter hvert en halvfast masse. Dette skilles ut som avføring gjennom endetarmsåpningen.

Sykdommer i fordøyelsessystemet

De fleste sykdommer i fordøyelsessystemet vedrører bare en del av systemet. Eksempelvis sykdommer i spiserøret, i magesekken, i tolvfingertarmen, i tynntarmen, i tykktarmen, i leveren, i galleveiene, i bukspyttkjertelen.