Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Fargeblindhet

Kropp

NHI.no

Fargeblindhet er et litt misvisende begrep, da det i de fleste tilfeller er snakk om nedsatt evne til å skille mellom fargenyanser - å bare kunne se nyanser av grått er svært sjeldent. Den vanligste formen for nedsatt fargesyn er manglende evne til å skille mellom grønt og rødt, men noen har vansker med å skille mellom gult og blått.

Nedsatt fargesyn er vanligvis arvelig og medfødt, men noen øyesykdommer og noen typer medisin kan også påvirke fargesynet.

Generelt

Fargesyn bunner i din evne til å skille mellom de tre primærfargene rødt, grønt og blått. Alle andre farger er kun kombinasjoner av disse fargene. Lys kommer inn i øyet gjennom hornhinnen, fremre kammer, linsen, glasslegemet og treffer så bakveggen av øyet, netthinnen (retina). I netthinnen finnes lysfølsomme celler som kalles tapper. Det er tre forskjellige typer tapper. Hver type tapp oppfatter hver sin type primærfarge.

Vi har også noen celler i netthinnen som kalles staver. Disse er mer følsomme enn tappene og registrerer lys av mindre intensitet (svakt lys), men de makter ikke å skille mellom de ulike fargenyansene. Dette gir mening til begrepet "i mørket er alle katter grå". I dårlig belysning fungerer ikke tappene, og vi klarer ikke å se fargenyanser.

Dersom tappe-cellene ikke fungerer som de skal, kan det hende at du ikke ser en av primærfargene. Den vanligste formen for "fargeblindhet" er at du ikke kan skille mellom grønn og rød. Hos en fargeblind person opptrer disse fargene som nøytrale eller grå. Det er grader av hvor fargesterk eller fargesvak personer med dette handicapet er. Noen klarer ikke å skille mellom nyanser av grønt og rødt, mens andre ikke klarer å se hele spekteret i regnbuen eller rosafargede skyer ved solnedgang. Fargesynet endrer seg lite gjennom livet. Fargeblindhet er en varig tilstand. Og har du en moderat grad av fargeblindhet, er det liten risiko for at det vil forverre seg gjennom livet. Dog vil aldring kunne gjøre fargeopplevelsen litt blassere i livets senere faser.

Mange fargeblinde eller fargesvake er ikke klar over sitt problem. Det er jo ingen som vet sikkert hva en annen person ser. Vanligvis skiller vi likevel fargene fra hverandre på samme måte, og vi er stort sett enige om hva som er gult og grønt, rødt eller blått - selv om vi strengt tatt ikke opplever den samme fargen.

Litt om hvordan øynene fungerer

Som regel skyldes fargeblindhet en feil i arvematerialet (genene), og tilstanden er således medfødt. Det vanligste er at tilstanden overføres fra mor til sønn (genfeilen er kjønnsbundet, dvs. knyttet til X-kromosomet), men også jenter kan bli fargeblinde. 1 av 12 gutter blir født fargeblind, mens det tilsvarende tallet for jenter er færre enn 1 av 100. Det er en resessivt arvelig feil. Det betyr at hvis en gutt får et X-kromosom med genfeil fra sin mor, blir han fargeblind, fordi gutter (XY) har bare ett X-kromosom. En jente (XX) har to X-kromosomer, men siden genfeilen for fargeblindhet er resessiv, så betyr det at begge X-kromosomene må ha denne feilen for at hun skal bli fargeblind. De fleste jenter har bare ett X-kromosom med genfeil, derfor blir de ikke fargeblinde. Men en jente med ett skadet X-kromosom, kan være skyld i at en sønn får fargeblindhet. Mor trenger altså ikke selv ha problemer med fargesynet, selv om hun er bærer av genfeilen. Far kan ikke være årsak til at en sønn blir fargeblind (fordi han overfører Y-kromosomet). Både far og mor må ha det syke genet dersom en datter skal bli syk.

Enkelte sykdommer kan gi nedsatt fargesyn, men dette påvirker oftere vurderingen av blått og gult. Det kan også påvirke det ene øyet i større grad enn det andre, og tilstanden blir ofte bedre dersom den underliggende sykdommen behandles. Slike sykdommer kan være 

. Enkelte sykdommer som rammer hele kroppen, kan også påvirke fargesynet. Det gjelder sykdommer som diabetes, Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, blodkreft eller sigdcelle-anemi.

Fargesynet kan bli dårligere med økende alder, men også en del medisiner kan påvirke det. Blodtrykksmedisiner, hjertemedisin, medisiner mot revmatiske plager samt medisiner brukt i behandlingen av nervøse lidelser og ved psykiske problem, er de som oftest påvirker fargesynet. Hvis du er utsatt for sterke kjemikalier, for eksempel i yrkessammenheng, kan dette også forårsake nedsatt fargesyn. Kjemikalier i kunstgjødsel, karbondisulfid, styren eller kvikksølv har vært knyttet til slike synsendringer.

Årsaker til fargeblindhet

Dersom det er arv som er årsak til fargeblindheten, er det ingenting å gjøre for å bedre tilstanden. Hvis det er annen årsak eller sykdom som ligger til grunn for mangelen, kan det rettes på ved at den underliggende årsaken korrigeres.

Det finnes også kontaktlinser og briller med farget glass som skal få kontraster til å stå fram som mer klare, men de øker ikke evnen til å skille mellom farger. Ofte skal slike hjelpemiddel også kun benyttes på det éne av øynene, noe som kan forstyrre dybdesynet.

Kan noe gjøres med nedsatt fargesyn?

Du kan enkelt kontrollere fargesynet ditt hos f.eks. lege eller optiker. Det brukes et standard oppslagsverk med en lang rekke grovkornede fargebilder der det er skrevet inn tall med ulike fargekoder (

). Ved ulike varianter av fargeblindhet vil du være ute av stand til å se noen av disse tallene. Noen av bildene er "narrebilder", de inneholder ikke tall. Det finnes også andre tester og metoder for å vurdere fargesynet, men disse testene må du stort sett til en øyelege for å få gjort. Det er likevel fint å få avdekket problemet gjennom testing slik at en unngår misforståelser og forvirring, for eksempel i læringsmateriell som benytter seg av fargekoder for å klargjøre et budskap.

Hvordan testes fargesynet?

Fargeblindhet er ingen sykdom og innebærer ikke økt risiko for andre sykdommer. Men dersom du er fargeblind, vil du være uegnet i enkelte yrker. Det gjelder f.eks. yrker som flykaptein, lokomotivfører eller styrmann på båt, der det er avgjørende at du kan skjelne bestemte farger fra hverandre. Ulike stillinger innenfor Forsvaret og Politiet kan også sette krav til fargesyn. Det kan også by på vansker å fungere i yrker som elektriker og laborant der fargekoder kan være viktige.

Hvilke konsekvenser har nedsatt fargesyn?

Informasjon

Artikler

Templates