Muskler, bein og ledd

Hver av disse vevene eller organene har spesialiserte funksjoner.

Muskler, bein og ledd sørger for at kroppen har et reisverk som tillater fleksibilitet i bevegelser. Alle bevegelser, inkludert bevegelser av kroppen selv og av organene inne i kroppen, utføres av muskler. Musklene kan utføre dette arbeidet fordi de består av vev som kan trekke seg sammen.

Tverrstripet muskulatur

Brystkassen med muskler og skjelett

Viljestyrte muskler som de vi har i armene og bena, er under bevisst kontroll og trekker seg bare sammen når hjernen gir beskjed om det. Den viljestyrte muskulaturen har et tverrstripet mønster. Ønsker du å bøye albuen, instruerer hjernen biceps-muskelen i overarmen om å trekke seg sammen. Ønsker du å strekke ut albuen, gir hjernen signal til biceps om å slappe av mens triceps-muskelen på baksiden av overarmen instrueres om å trekke seg sammen. Signalene fra hjernen overføres via nervesystemet.

Glatt muskulatur

Ikke viljestyrte muskler, som de vi har i hjertet og i fordøyelseskanalen, fungerer normalt uten vår bevisste kontroll eller oppmerksomhet. Denne muskulaturen mangler det tverrstripete mønsteret og betegnes derfor glatt muskulatur. Omtalen av disse musklene inngår i beskrivelsen av de ulike indre organer.

Bein og beinvev

Skjelettet består av 206 bein som i hovedsak tjener som et reisverk eller støttesystem for de ulike delene av kroppen. I tillegg er det noen bein som dekker og beskytter visse organ. For eksempel beskytter kraniet hjernen; brystkassen og ryggsøylen skjermer hjerte, lunger og til en viss grad organene i øvre del av buken, som magesekk, lever, milt og nyrer.

Bein er ikke livløse strukturer. Beinvevet består av levende celler i et tett rammeverk som bl.a. består av mineralene kalsium og fosfor. Rammeverket fungerer delvis som et lager og forsyningsområde for disse mineralene. Midt inne i noen av beina er det en bløt kjerne, beinmargen, som produserer blodceller.

Ledd

Noen bein, slik som de i skallen, er bundet så tett til hverandre at det ikke er bevegelser mellom dem. Med vanlige ledd forstår vi vanligvis hengselsliknende strukturer mellom nabobein som tillater bevegelser i forhold til hverandre, jfr. kneleddet.

Vi finner ulike typer ledd i kroppen. Hver av ryggvirvlene kan bevege seg bare litt i forhold til nabovirvlene, men til sammen gir dette likevel nok fleksibilitet i ryggsøylen til at vi kan bøye ryggen ganske mye. Fingerleddene er hengselsledd fordi de tillater bevegelser stort sett bare i ett plan - forover og bakover. Skulderleddene og hofteleddene består av et rundt leddhode som beveger seg i forhold til en leddskål, noe som gir stor bevegelighet i mange retninger.

Hvert ledd er en komplisert struktur. Det er bundet sammen på utsiden med fibrøse bånd, leddbånd eller ligamenter. På innsiden av leddbåndene er det en kapsel som består av bindevev som omgir leddet. Innsiden av leddkapselen er kledd av en tynn membran, synovia, som hele tiden produserer små mengder væske som smører leddet. Der beinendene møtes, er overflaten dekket med glatt brusk.