Øyet

Øyet er det organet i kroppen som gjør det mulig for oss å oppfatte bilder. Det er kuleformet og har en diameter på omtrent 25 mm. Øyet består av tre vevslag som ligger utenpå hverandre: Et ytre lag (tunica fibrosa), et midtre lag (tunica vasculosa) og et indre lag (tunica interna). I midten av øyet, omgitt av bindevevshinnene, ligger glasslegemet. Dette er en gjennomsiktig, geléaktig masse som utfyller rommet mellom linsen og netthinnen, retina. Denne massen og senehinnens (skleras) stivhet, samt at det er noe høyere trykk inne i øyet enn utenfor, gjør øyet kuleformet.

Øyets ytre bindevevslag

Øyets ytre bindevevslag omfatter senehinnen (sklera) og hornhinnen (kornea). Sklera er det som ses som det hvite i øyet. Den består for det meste av et kompakt og solid lag av bindevev. På den delen av øyet som vender ut, er sklera kledd med en tynn gjennomsiktig hinne, bindehinnen (konjunktiva). Denne kler også innsiden av øyelokkene. Fortil på øyet finner vi hornhinnen.

Øyenmusklene som utfører øyets bevegelser, er festet til sklera.

Det midtre bindevevslaget

Dette laget består av årehinnen (choroidea). Denne hinnen er rik på blodårer og forsyner øyet med oksygen og næringsstoffer. Fortil i øyet er koroidlaget omgjort til regnbuehinnen (iris) og en ringformet frambuktning (corpus ciliare). I sentrum av regnbuehinnen er det en åpning, pupillen. Gjennom denne kommer lys inn i øyet. Ved sterkt lys trekker pupillen seg sammen, mens den i mørke er vid åpen. Like bak regnbuehinnen og pupillen finner vi øyets linse, som også er gjennomsiktig. Til ytterkanten av linsen er det festet tynne tråder som igjen er festet til muskulatur i corpus ciliare. Når musklene trekker seg sammen, vil trådene til linsen slakkes. Linsen vil dermed bli krummere og det gjør det mulig for oss å se klart på nært hold. Når musklene derimot slappes, vil trådene til linsen strammes slik at linsen blir tynnere. Dette medfører at vi kan se skarpt på langt hold. Rommet mellom linsen og hornhinnen er fylt med en vannaktig væske.

Det indre bindevevslaget

Dette laget består av netthinnen (retina) og er delt i to deler. De bakre 2/3 inneholder blant annet sansecellene (staver og tapper), mens den fremre 1/3 danner et epitel som dekker corpus ciliare og iris. Stavene er svært lysfølsomme, noe som gjør at vi ser ganske klart selv i svakt lys. Tappene registrerer farger og detaljer. Lysinntrykk som kommer til netthinnen, omgjøres til nerveimpulser som fraktes inn til synssenteret i bakre del av hjernen gjennom synsnerven. Hjernen omdanner nerveimpulsene til tredimensjonale bilder.

Øyesykdommer

Øyelidelser kan inndeles i fire hovedtyper.

• Brytningsfeil som gjør at noen av oss er langsynte og andre er nærsynte.
• Sykdommer i de deler av øyet som vi kan se: Øyelokkene, konjunktiva, sklera, regnbuehinnen og linsen.
• Den tredje typen er grønn stær (glaukom) og grå stær (katarakt). Grønn stær er en tilstand med økt trykk i fremre del av øyet på grunn av drenasjevansker for væsken mellom hornhinnen og linsen. Grå stær er fordunklinger i linsen.
• Den siste gruppen sykdommer er dem som rammer den indre delen av øyet, netthinnen.

Også øyemusklene som styrer øynene slik at vi kan se i ulike retninger, kan bli skadet, noe som fører til dobbeltsyn.