Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Søvn

Hvor mye søvn trenger du egentlig?

NHI.no

Tidsskriftet Søvn 2014 nr 1http://www.helse-bergen.no/omoss/avdelinger/sovno/Documents/sovn%202014_01_nett.pdf 

Hvor mye søvn vi trenger, avhenger av blant annet alder og helsetilstand. Kanskje har du fått høre at du trenger minst åtte timer med søvn om natta?

Ifølge amerikanske Mayo Clinic, er det noen voksne som klarer seg med lite søvn om natta uten at det går utover helsa. De anslår at et sted mellom 1 og 5 prosent av befolkningen sover seks timer eller mindre om natta. Behovet for mindre søvn har en tendens til å følge familien - som igjen betyr at søvnbehov gjerne er genetisk.

Mistenker du at du har et søvnproblem. Her kan du sjekke med søvnkalkulator

I en artikkelen i tidsskriftet Søvn (2014) som utgis ved Haukeland universitetssjukehus, skriver Bjørn Bjorvatn om hvor mye søvn som er nødvendig for å fungere bra. Bjorvatn er professor i medisin ved Universitetet i Bergen og lege ved Bergen søvnsenter.

Han skriver at noen klarer seg med færre enn seks timers nattesøvn, mens andre må ha ni timer eller mer for å fungere. Begge ytterpunkter kan ses på som innenfor det normale. En person som sover fem timer om natta, får ikke diagnosen 

 så lenge han eller hun fungerer bra om dagen.

Mennesker som har behov for lite søvn, kaller Bjorvatn for kortsovere, mens de som trenger mer enn ni timer, er langsovere.

For mennesker med ekstremt godt sovehjerte, og som trenger å sove i mer enn 9 timer for å fungere, bør man vurdere diagnosen hypersomni. Men Bjorvatn skriver at om man ikke sliter med søvnighet om dagen, tilfredsstiller ikke langsoveren kriteriene for en slik søvnsykdom. Langsovere er uthvilt hvis søvnbehovet innfris. Det gjelder ikke for pasienter med hypersomni, skriver han.

Ifølge Mayo Clinic sin artikkel om søvnbehov, kan vi grovt sett si det slik: spedbarn og småbarn trenger mest søvn - ni til ti timer om natten pluss at de trenger å sove i løpet av dagen. Barn i skolealder, inkludert tenåringer, bør gjerne ha mellom ni til 11 timer søvn hver natt. Mens de fleste voksne trenger sju til åtte timer.

Eldre voksne trenger omtrent like mye søvn som yngre voksne, men de ha en tendens til å sove lettere og i kortere perioder enn de som er yngre. Mange kompenserer for dette ved å ta en hvil i løpet av dagen.

Å prøve å ta igjen tapt søvn kan være til liten nytte. Mange prøver å ta igjen tapt søvn ved å sove mer i helgene. Men å sove mye i et par dager, kompenserer ikke for mangelen på søvn. Å sove mer utover morgenen i helgene kan i stedet påvirke den biologiske klokka, som igjen kan gjøre det vanskelig å sovne til rett tid og stå opp når man må når uka starter igjen på mandag.

Tapt søvn

Under graviditeten endrer kroppen seg, og behovet for søvn kan bli større. Kvalme, oppkast, hyppig vannlating, ryggsmerter, leggkramper og halsbrann kan også gjøre det vanskelig å sove.

Nicolas Øyane, som er lege ved Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer ved Helse Bergen, skriver i artikkelen "

" at det er økt progestereonnivå i svangerskapet som gjør at den gravide føler seg mer trett enn vanlig. Det er denne økningen som er årsaken til søvnproblemene under første trimester.

Han skriver at under graviditeten sover man generelt mindre enn ellers. Innsovningstiden og antall oppvåkninger under natten øker også.

Mennesker med kronisk astma eller bronkitt har en tendens til å ha større problemer med å sovne og forbli sovende enn friske mennesker. Det kan være på grunn av pustevansker eller på grunn medisinene de bruker. Ubehag i forbindelse med 

 kan også gjøre det vanskelig å få nok søvn.

 kan gjøre det vanskelig å sovne og fører til oppvåkninger i løpet av natta.

Den viktigste pekepinnen på om du får nok søvn om natta, er om du ofte føler deg trøtt i løpet av dagen. Har du en tendens til å sovne i ulke situasjoner, som når du ser å tv eller sitter og leser? I så fall kan du prøve å legge til rette for å øke mengden søvn i løpet av natten. Hvis det ikke hjelper deg til å føle deg mer uthvilt og våken i løpet av dagen, bør du kontakte lege. Legen kan se på mulige bakenforliggende årsaker, som for eksempel søvnapné, som kan behandles for å forbedre søvnkvaliteten og redusere tretthet på dagtid.

Helseproblemer

Som så mye annet i livet, vil det trolig være den gylne middelveien som fungerer best, også når det kommer til søvn. For det er vel ikke slik, at jo mer søvn man får, jo mer uthvilt blir man?

"Personlig tror jeg at det er viktig å få nok søvn, men ikke mer enn nok. Mange forteller at hvis de våkner om morgenen, men velger å forbli i sengen, vil ytterligere søvn bare gjøre de mer trette. Dette er vanskelig å forklare og forstå, hvis man tenker at all søvn er bra og gir restitusjon. Jeg kjenner ikke til noen fullgod forklaring på dette fenomenet, men det understreker at mer søvn ikke nødvendigvis gir mer restitusjon. Jeg anbefaler å sove lenge nok til å bli uthvilt, men ikke lenger enn det," skriver Bjorvatn.

Noen studier tar til orde for at vi i mange land, inkludert Norge, sover for lite - at lengden på søvnen er blitt redusert de siste årene. Årsaken til dette er mange, men henger sammen med tiden vi lever i: Internett og dataspill gjør det vanskelig å gå å legge seg i tide, man kan se filmer hele døgnet, flere jobber skiftarbeid og utelivet foregår om natten. Bjorvatn understreker at ekspertene er uenige: Noen mener vi har et kronisk søvnunderskudd, andre mener at vi sover mer enn vi faktisk trenger.

Hvor mye søvn trenger du egentlig?

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon