Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

kuer

Bitestikkelbetennelse (epididymitt)

Antibiotika

Vil du vite mer

Brucellose

NHI.no

Brucellose er en zoonose, det vil si en sykdom hos dyr som kan smitte over på mennesker. Sykdommen finnes hos storfe, sau, gris, geit, men forekommer også blant hunder. Brucellose kalles også maltafeber eller undulansfeber.

Sykdommen gir et influensaliknende bilde og har vanligvis en snikende debut med slapphet, vekttap, lavgradig feber, svette og økt trettbarhet ved selv små anstrengelser. Typisk er det også med verk fra muskler eller store ledd. Noen ganger kan tilstanden starte akutt med feber, frysninger og svette. 

 opptrer i 10 prosent av tilfellene hos menn. Den kroniske formen kan anta en svingende (undulerende) form med perioder med normal temperatur mellom akutte sykdomsangrep. Symptomer kan vedvare i årevis, enten kontinuerlig eller i perioder.

Sykdommen er utbredt i store deler av den tropiske og subtropiske verden, inklusive Middelhavsområdet og Midtøsten. Årlig smittes ca 500.000 personer på verdensbasis. I 2015 ble det rapportert 439 bekreftede humane tilfeller i EU/EØS landene, de aller fleste tilfellene fra Middelhavsland som Hellas, Italia, Spania og Portugal hvor storfe, sauer og gjeiter ikke er erklært brucellafri.

Sykdommen importeres en sjelden gang til Nord-Europa. I Norge har det i perioden 1977-2018 vært tilsammen 48 sykdomstilfeller, de aller fleste hos innvandrere fra Midt-Østen.

Hva er brucellose?

Sykdommen forårsakes av flere bakterier av arten 

. Bakterien smitter først og fremst ved inntak av ikke-pasteuriserte melkeprodukter, det vil si melk eller ost. Men sykdommen kan også smitte ved direkte eller indirekte kontakt med kveg, geit, sau, svin eller hund. Slakteriarbeidere, bønder og veterinærer i land der brucellose forekommer, er i større risiko enn andre for å få sykdommen. Smitte fra menneske til menneske forekommer i praksis ikke.

Inkubasjonstiden, det vil si tiden fra smitte til sykdomstegn, er variabel. I de fleste tilfeller kommer symptomene mellom to og åtte uker etter smitte.

Årsaker

Sykehistorien vil kunne gi mistanke om tilstanden. Vanligvis er det lite unormalt å finne ved kroppsundersøkelsen. Halvparten har forstørrede lymfeknuter og forstørret 

. En forstørret lever er mindre vanlig. Leddbetennelse kan opptre. Sikker diagnose kan stilles på grunnlag av bakterieprøver og blodprøver. Bakterien vokser langsomt, men nye diagnostiske metoder vil kunne gi svar i løpet av en uke. 

Diagnosen

Målet med behandlingen er å bli kvitt infeksjonen ved bruk av antibiotika. Som regel er det nødvendig å gi pasienten en kombinasjon av to eller tre forskjellige 

. Behandlingen strekker seg vanligvis over 6 uker, men lengre behandling kan være nødvendig i alvorlige tilfeller.

Behandling

Inkubasjonstiden, tiden fra smitte til symptomdebut, er lang, ofte 2-8 uker, men den kan også være så kort som en uke. Sykdommen kan ha et kronisk svingende forløp. Men prognosen er vanligvis god. En regner også med at mange sykdomstilfeller forblir uoppdaget og går over av seg selv.

I unntakstilfeller kan man få bakteriespredning til de fleste organer i kroppen. De mest vanlige komplikasjoner er bein- og leddangrep (betennelser), betennelser i innerste lag av hjertet, og betennelser i 

. Betennelser i hjertet forekommer hos mindre enn 1 prosent, men er den formen som kan være livstruende.

Prognose

--&gt; https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/brucellosis

World Health Organization. Brucellosis. Last updated 29 July 2020. 

--&gt; https://fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/brucellose---veileder-for-helsepers/#forekomst-i-norge

Smittevernveilederen. Brucellose - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 12.01.2019. 

Pappas G, Papadimitriou P, Akritidis N, Christou L et al. The new global map of brucellosis. Lancet infect Dis 2006; 6: 91-99. 

Kittang BR, Chelsom J, Jenum PA, Slettebakk Vie W, Wendelbo Ø. Brucellose - en sjelden zoonose. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2705-7. 

Beeching NJ, Gerada A, Thomas S. Brucellosis. BMJ Best Practice. Last updated: 29 June 2021. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=31722888[uid]

Yagupsky P, Morata P, Colmenero JD. Laboratory Diagnosis of Human Brucellosis. Clin Microbiol Rev. 2019;33(1):e00073-19. PMID: 31722888 

Yousefi-Nooraie R, Mortaz-Hejri S, Mehrani M, et al. Antibiotics for treating human brucellosis. Cochrane Database Syst Rev 2012 Oct 17; 10: CD007179 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Expert Rev Anti Infect Ther [ta]+AND+6[vol]+AND+109[page]

Al-Tawfiq JA. Therapeutic options for human brucellosis. Expert Rev Anti Infect Ther 2008; 6:109. 