Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Anopheles minimus - malariavert

Gulfeber

NHI.no

Gulfeber er en potensielt alvorlig infeksjonssykdom som skyldes smitte med gulfeber-virus overført ved myggstikk. Sykdommen kan gi betennelse i lymfevev, lever, nyrer og hjerte, og kan i noen tilfeller forårsake betydelig leverskade. Det finnes effektiv vaksine. 

Mer enn 90 prosent av alle sykdomstilfeller er i Vest-Afrika, men gulfeber finnes også i Sør-Amerika (mellom 15 grader nordlig og sydlig bredde). WHO har anslått at det i verden er ca. 200.000 tilfeller årlig, med ca. 15.000 dødsfall. Ingen kjente tilfeller i Norge.

Hva er gulfeber?

Aedes mygg

Man får smitten gjennom myggstikk av smittebærende mygg (

). Myggen får smitten i seg ved å suge blod fra mennesker eller aper som er smittet. Gulfeber kan ikke smitte direkte fra menneske til menneske. Overføringen kan skje i opptil 2.500 m høyde, og sykdommens reservoir er aper samt myggen selv, idet virus overføres fra den ene generasjon mygg til den neste. 

 stikker typisk "at dusk and dawn", slik at det er på disse tidspunkt man bør være ekstra nøye med myggmiddel.

Ved mistanke om smitte kan en blodprøve bekrefte diagnosen.

Smitte

Symptomene oppstår vanligvis 3-6 dager etter smittetidspunktet. Forløpet kan være mildt og forbigående, særlig hos barn, men det kan også være alvorlig med hurtig utvikling av alvorlig sykdom. Sykdommen starter med raskt innsettende feber, skjelvinger, hodepine, muskelsmerter og kvalme med oppkast. Hos de fleste går symptomene tilbake etter 3-4 dager. Noen får imidlertid tilbakefall etter 1-2 døgn. Det kan da oppstå alvorlige symptomer med leverskade, gulsott, blødningstendens og nyresvikt. I denne fasen er det nødvendig med intensivbehandling i sykehus. Cirka 50 prosent av de smittede som utvikler en slik toksisk fase, vil dø i løpet av 10-14 dager.

Det finnes vaksine mot gulfeber som gir nær 100 prosent beskyttelse etter en enkelt vaksinedose. Mange land krever at du har denne vaksinen for å få turistvisum eller oppholdstillatelse. Gulfebervaksinen fås ved vaksinekontorer eller hos kommunelegen. Det er viktig at du tar med deg vaksinasjonssertifikatet når du skal reise. Sertifikatet har livslang gyldighet, og vaksinen behøver ikke fornyes. 

Man reduserer også risiko for smitte mot gulfeber (og andre virusoverførte sykdommer) ved å beskytte seg mot myggstikk. I områder med gulfeber anbefales det at huden tildekkes med sokker, langbukser og langermete plagg. I tillegg anbefales bruk av myggmidler som inneholder dietyltoluamid (DEET) eller tilsvarende på huden.

Klær og myggnett bør innsettes med permetrin, som holder både mygg og andre insekter, veggedyr osv. borte. Best beskyttet er man ved å oppholde seg innendørs etter solnedgang og med samtidig bruk av myggnett rundt sengen og myggnetting i dører og vinduer. Myggen gjemmer seg ofte under senger og møbler og inne i skap. Enkle overnattingssteder som har myggnetting i vinduene, kan gjøres myggfrie ved å spraye ned rommet med tilgjengelig insektsspray og skalke alle luker i noen timer. Deretter har man selv kontroll på dører og vinduer og kan lufte gjennom vinduer med myggnetting. Myggen tiltrekkes av lys i skumringen. Lyset bør derfor ikke slås på før dører og vinduer er lukket. Hotellrom med klimaanlegg er vanligvis myggfrie.

Forebygging

Det finnes ingen spesifikk behandling av gulfeber. Ettersom sykdommen skyldes et virus, hjelper ikke antibiotika, f.eks penicillin. Behandling av sykdommen går derfor ut på å forhindre alvorlige skader på kroppen, blant annet alvorlige blødninger. Alle som får gulfeber, bør innlegges i sykehus.

Det har aldri blitt registrert noen tilfeller av gulfeber i Norge. Den svært effektive vaksinen gjør at det nærmest utelukkende er ikke-vaksinerte personer som får sykdommen. 

Behandling

Vil du vite mer?

Buhl MR. Flavivirusinfektioner: gul feber, denguefeber og japansk encefalitis. Ugeskr Læger 2005; 167: 4076-80. 

--&gt; https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/gulfeber---veileder-for-helseperson/

Folkehelseinstituttet. Gulfeber - veileder for helsepersonell. Sist oppdatert 06.03.2019. Siden lest 20.04.2022 

--&gt; https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/yellow-fever

WHO. Yellow fever, last updated 1 May 2018. 

Monath TP. Dengue and yellow fever - challenges for the development and use of vaccines. N Engl J Med 2007; 357: 2222-5. 

Yellow fever vaccine. Weekly Epidemiological Record 2003; 78: 349-60. 

Bae HG, Drosten C, Emmerich P, Colebunders R, Hantson P, Pest S, Parent M, Schmitz H, Warnat MA, Niedrig M. Analysis of two imported cases of yellow fever infection from Ivory Coast and The Gambia to Germany and Belgium. J Clin Virol 2005; 33: 274-80. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Am J Trop Med Hyg [ta]+AND+95[vol]+AND+1435[page]

Jean K, Donnelly CA, Ferguson NM, Garske T. A Meta-Analysis of Serological Response Associated with Yellow Fever Vaccination. Am J Trop Med Hyg 2016; 95:1435. 

--&gt; https://legemiddelverket.no/bivirkninger-og-sikkerhet/rad-til-helsepersonell/nytt-om-legemidler-nyl

Statens legemiddelverk. Nytt om legemidler, nr. 4, 2019 Publisert 26.02.19, siden besøkt 26.02.19 

Khromava AY, Eidex RB, Weld LH, Kohl KS, Bradshaw RD, Chen RT, Cetron MS, The Yellow Fever Vaccine Safety Group. Yellow fever vaccine: an updated assessment of advanced age as a risk factor for serious events. Vaccine 2005; 23: 3256-63. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Lancet Infect Dis [ta]+AND+11[vol]+AND+622[page]

Jentes ES, Poumerol G, Gershman MD, et al. The revised global yellow fever risk map and recommendations for vaccination, 2010: consensus of the Informal WHO Working Group on Geographic Risk for Yellow Fever. Lancet Infect Dis 2011; 11:622. 