Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Rabies

Rabies - hundegalskap

NHI.no

Rabies (hundegalskap) er en svært alvorlig virusinfeksjon hos dyr og hos mennesker, og som finnes over store deler av verden. Sykdommen er vanlig i noen deler av verden, særlig hos hund, katt, flaggermus, rev og gnagere. Disse dyrene kan overføre virussmitte til mennesker.

Smitten overføres gjennom spytt, og risikoen får å få rabies er stor dersom en blir bitt av et smittet dyr. De smittede dyrene er ofte syke og utviser unormal atferd og aggressivitet. Men smitten kan også overføres fra tilsynelatende friske dyr, for eksempel fra munnhulen til et dyr som har vært i kontakt med et sykt dyr eller kadaver.

På verdensbasis er det ca 50.000 til 70.000 mennesker som får rabies og dør av sykdommen hvert år. De fleste tilfellene forekommer i Sørøst-Asia (særlig India) og Afrika, men sykdommen finnes også i Sør-Amerike, Nord-Amerika og Europa. I 2011 ble det påvist noen tilfeller av rabies hos polarrev og reinsdyr på Svalbard, og i 2015 ble det også påvist rabies i en flaggermus i Valdres. Det siste tilfellet av påvist rabies hos mennesker etter smitte i Norge var i 1815! I 2019 døde en nordmann av rabies etter smitte i utlandet. 

De siste årene har smitte fra flaggermus blitt vanligere. I USA er det registrert 40 tilfeller av rabies etter smitte i hjemlandet, og av disse var over 90% etter bitt fra flaggermus. På verdensbasis kommer 99% av all smitte som rammer mennesker fra hund.

Hva er rabies?

Vanligvis går det omkring 3-12 uker fra en blir smittet til symptomene starter. I unntakstilfeller kan det ta over ett år! De første symptomene er ofte nummenhet og smerte i huden på bittstedet. I løpet av timer til få dager utvikles tegn til hjernebetennelse med muskelsvakhet, kramper, og psykisk uro. Etter hvert kommer det smertefulle kramper i luftrøret, noe som blant annet fører til at pasienten ikke klarer å drikke vann. Slimproduksjonen i munnen øker betydelig.

Behandling må igangsettes like etter et bitt for å være effektiv. Dersom symptomene først har oppstått, er sykdommen i prinsippet uhelbredelig, og nesten alle dør i løpet av få dager.

Det viktigste er å unngå å bli blitt av smittede dyr. Siden man ikke kan vite om et dyr er smittet eller ikke, bør du alltid holde avstand til pattedyr i områder der det finnes rabies. Dette gjelder spesielt dyr som er urolige eller aggressive og oppfører seg unormalt - smittefaren er størst når dyra er syke!

Personer som er blitt bitt av flaggermus, bør uansett hvor dette har skjedd (også i Norge), få forebyggende behandling (posteksponeringsprofylakse).

Teoretisk er det også mulig med smitteoverføring fra friske dyr som har vært i kontakt med syke dyr eller kadaver. Sørg derfor for at dyr, for eksempel hunder, som kan være eksponert for smitte, ikke slikker huden din. Dersom det kommer viruspartikler i åpne sår eller rifter i huden din, kan smitte overføres uten bitt.

Personer som skal oppholde seg over lengre tid på landsbygda i Sørøst-Asia, Afrika eller Sør-Amerika, bør vaksineres mot sykdommen. Dette gjelder også personer som skal jobbe med dyr. Rabiesvaksinen forebygger effektivt, og består av tre doser i løpet av 28 dager.

Ved turistreiser er det unødvendig med vaksine. Vaksine kan være aktuelt hos barn som skal besøke og bo i områder med mye rabies - fordi barn ikke nødvendigvis gir tilbakemelding etter eventuell dyrekontakt.

Forebygging

Dersom du blir bitt av et pattedyr i områder der det finnes rabies, bør du vaske såret svært godt med såpe og vann i minst 15 minutter. Det er viktig at du deretter tar kontakt med lege umiddelbart og får vurdert behovet for behandling med vaksine og spesifikt immunglobulin.

Tidlig behandling, før symptomene oppstår, er livreddende. Dette gjelder også personer som er vaksinert. Behandlingen av personer som er bitt, består av tilførsel av antistoffer (immunglobulin) og vaksine til personer som ikke er vaksinert. Hos personer som er vaksinert, holder det med oppfriskning av vaksine.

Dersom det er mulig, bør dyret som bet deg holdes under oppsyn den nærmeste tiden. Hvis symptomer på rabies oppstår, og/eller prøver bekrefter diagnosen, bør dyret umiddelbart avlives for å hindre ytterligere spredning. Rabies hos dyr diagnostiseres ved Veterinærinstituttet (PCR og immunfluorerscens). Inkubasjonsperioden hos dyr varierer mye, fra 10 dager til mer enn et halvt år, vanligvis rundt to måneder.

Akuttbehandling

Vil du vite mer?

Warrell MJ, Warrell DA. Rabies and other lyssavirus diseases. Lancet 2004; 363: 959-69. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Veterinærinstituttets rapportserie [ta]+AND+5[vol]+AND+1[page]

Handeland K, Ørpetveit I, Mørk T, Fuglei, E. Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012. Veterinærinstituttets rapportserie 2013; 5: 1-7. 

--&gt; http://www.fhi.no/artikler/?id=116244

Folkehelseinstituttet: Påvist rabies hos flaggermus i Norge. Publisert 13.10.15. 

Blystad H, Iversen BG. Et importtilfelle av rabies i Sverige. MSIS ukerapport 29; 2000. 

--&gt; https://www.fhi.no/nyheter/2019/mistanke-om-tilfelle-av-rabies/

Folkehelseinstituttet. Nyheter 2019. Påvist tilfelle av rabies. Publisert 03.05.2019. 

--&gt; https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/rabies

WHO. Fact Sheet on rabies. Last updated 13 September 2018. 

Nygård K, Sandbu S, Mehl R, Tharaldsen J. Flaggermus og rabies. MSIS Ukerapport 5, 2003. 

--&gt; https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/rabies---veileder-for-helsepersonel/#behandling

Folkehelseinstituttet, Smittevernveilederen. Rabies - veileder for helsepersonell. Sist oppdatert 15.03.2022. Siden lest 19.07.2022. 

Badrane H, Bahloul C, Perrin P, Tordo N. Evidence of two Lyssavirus phylogroups with distinct pathogenicity and immunogenicity. J Virol 2001; 75: 3268-76. 

Knobel DL, Cleaveland S, Coleman PG, et al. Re-evaluating the burden of rabies in Africa and Asia. Bull World Health Organ 2005; 83:360. 

--&gt; https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/rabiesvaksinasjon/#sykdommen

Vaksinasjonsveilederen. Rabiesvaksine og rabiesimmunglobulin - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 17.06.2019. Siden besøkt 13.09.2019. 