Zikafeber

Hva er zikafeber?

Zikafeber er en infeksjonssykdom forårsaket av zika-virus. Smitten overføres ved myggstikk. Viruset ble påvist i Uganda på 1940-tallet, og navnet er oppkalt etter Zika-skogen. De siste 50 årene har det vært lokale utbrudd mange steder både i Afrika og Asia. Zikafeber har blitt sett på som en ufarlig sykdom og gir vanligvis milde influensalignende plager.

I 2015 og 2016 var det en betydelig spredning av zikavirus i Sør- og Mellom-Amerika og til sørlige deler av USA. I Brasil ble det, parallelt med zika-feber epidemien, registrert en kraftig økning av mikrocephali (underutviklet/liten hjerne) hos spedbarn som skyldtes zikainfeksjon overført fra mor til barn i fosterlivet. 

Smitte

Zikavirus overføres til mennesker ved stikk av mygg som inneholder viruset. Det er myggen Aedes aegypti, ev. Aedes albopictus, som vanligvis overfører dette viruset. Dette er de samme myggartene som er kjent for å kunne overføre denguefeber og gulfeber. Aedes-myggen overlever ikke utenfor tropisk eller subtropisk klima, og det er derfor ingen fare for at viruset kan spres i Nord-Europa.  

Sykdommen kan smitte ved ubeskyttet sex, og viruset kan spres via blod. Men slik smitte er uvanlig. I praksis regner man med at det liten fare for smitte mellom mennesker ved vanlig sosial omgang. Mor til barn smitte i svangerskap er vanlig. 

Symptomer

Etter bitt av en infisert mygg går det vanligvis 3-12 dager (inkubasjonstid) før symptomene melder seg. Studier tyder på at fire av fem som smittes, ikke får symptomer, mens en av fem blir syk.

De typiske symptomene er plutselig innsettende. Noen får også muskelverk og hodepine. Symptomene beskrives som milde. Vanligvis varer sykdommen 2 til 7 dager, og den går over av seg selv uten å etterlate skade.   

Diagnostikk

Dersom det oppstår typiske symptomer innen 1-2 uker etter opphold i områder med kjent virusspredning, kan man mistenke denne diagnosen. Bekreftelse gjøres ved å påvise viruspartikler i blod (PCR-prøve), eller ved påvisning av antistoffer mot viruset etter at infeksjonen er over (seroligisk prøve). Disse analysene utføres ved Folkehelseinstituttet i Oslo eller ved St. Olavs Hospital i Trondheim. 

Behandling

Det finnes ingen effektiv behandling mot zikavirus og heller ingen vaksine. Utenom graviditet er plagene milde, og kroppen ordner selv opp. Det kan eventuelt være behov for kortvarig febernedsettende og smertelindrende behandling med paracetamol.

Smitte kan effektivt forebygges ved å unngå myggstikk. Dersom det er aktuelt med reise til områder med kjent smitte, anbefales grundig myggbeskyttelse. Aedes-myggen er aktiv både dag og natt. Det anbefales heldekkende klær, og gjentatt bruk av DEET-holdige myggmidler. Les mer om beskyttelse mot myggstikk.

Dersom det er behov for solkrem, smøres det på før det myggbeskyttende middelet. 

Dersom en mann med kvinnelig partner, har oppholdt seg i områder med pågående utbrudd eller økt forekomst av zikafeber, anbefaler Folkehelseinstituttet at paret venter i 6 måneder med graviditet. Dette gjelder selv om mannen ikke har hatt symptomer på zikafeber. Eventuelt kan mannen testes for zikainfeksjon, men man må vente minimum 4 uker etter hjemkomst før man kan stole på testingen. 

Aedes-myggen overlever ikke på høyder mer enn 2000 meter over havnivå. Dersom man utelukkende skal oppholde seg på slike høyder, er det i praksis ingen risiko for smitte fra mygg.  

Komplikasjoner og prognose

Forløpet av zikavirus-infeksjon er mildt og ufarlig for mer enn 99 prosent av alle som smittes. Det er rapportert noen få tilfeller av Guillain-Barré syndrom (lammelse i bena) etter zikafeber. Det store problemet er uvissheten om mulig alvorlig hjerneskade hos spedbarn som har blitt smittet i fosterlivet. Det mangler opplysninger om hvilken periode i svangerskapet som eventuelt er mest utsatt, og vi vet ikke hvor stor andel av infeksjoner i svangerskap som fører til fosterskade.