Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hermod Petersen

Placeboeffekten må tas på alvor

NHI.no

På latin betyr placebo «jeg vil behage», og ordet placeboeffekt dukker opp i ulike sammenhenger i forskjellige former for behandling. En utbredt forståelse av begrepet placebo er at dersom du tror på en behandling vil den også virke som forventet. 

I medisinsk forskning blir det ofte gjort såkalte placebokontrollerte undersøkelser. Det betyr at én gruppe forsøkspersoner får den aktive medisinen, mens kontrollgruppen får, i stedet for den aktive medisinen, en placebo (gjerne omtalt som «sukkerpille» eller «narrepille»). Denne har ingen målbar medisinsk effekt. Hensikten med slike forsøk er å registrere effektene i de to gruppene og forskjellene mellom dem. 

Men selv om placebo ofte blir beskrevet som narremedisin, betyr det ikke at placeboeffekten er lurerier. En gunstig placeboeffekt handler om effekten av leger og annet helsepersonells empati og evne til å kommunisere med pasienter. 

Professor emeritus Hermod Petersen mener placebo er et problematisk og stigmatiserende begrep, ofte assosiert med juks og bedrag. Han vil heller definere placeboeffekten som ”en positiv forventningseffekt”. 

Hermod Petersen ble pensjonert for 15 år siden etter et arbeidsliv som lege, spesialist i fordøyelsessykdommer, overlege, forsker og lærer. Petersen har vært involvert i 175 vitenskapelige artikler og har bygget opp en velfungerende gastroenhet i Trondheim – ved det som i dag er St. Olavs Hospital. Stor betydning hadde Gastrogruppen i Trondheim, et samarbeid mellom gastroenterologer og allmennleger fra 1980 til omtrent 1995. 

De siste 15 årene har Petersen vært professor emeritus ved Institutt for samfunnsmedisin og allmennmedisin ved NTNU i Trondheim - og har brukt mye av tiden til å studere placeboeffekten. 

- Spesielt er jeg opptatt av placeboeffekten og legekunsten. Hvordan vi som leger opptrer, og hva vi sier til våre pasienter, har stor terapeutisk effekt, sier han. 

Petersen forklarer hvordan interessen for placeboeffekten har vokst seg stor under mange år med hjemmebesøk hos pasienter som lege i Oslo – ofte sammen med en student. Han utviklet en erfaring med å behandle medmennesker, og så det komplekse i kommunikasjonen da han gikk runden til pasienter på sykehuset. Han mener måten man kommuniserer med pasienten på, er umåtelig viktig. 

 - Dette handler om forståelsen for legekunsten. Placeboeffekten er i stor grad en konsekvens av legekunst, fastslår Petersen. 

Han forteller at placeboeffekten ikke bare gir effekt av uvirksom medisin, men den øker også effekten av virksomme medisiner. Det er mekanismer i menneskekroppen som skaper denne tilleggseffekten, sier han, og gir et eksempel: - Hvis en pasient har en sterk positiv forventning til smertelindring, kan det bli frigjort morfin i hjernen (endorfin) via denne forventingen. 

Et annet eksempel er Parkinsons sykdom - en sykdom der det foreligger mangel på nervesignalstoffet dopamin i hjernen. Pasientene med denne sykdommen blir blant annet behandlet med dopamin. 

- Studier viser at om man bruker placebo til parkinsonspasienter, og dermed skaper en forventning om bedring, så øker konsentrasjonen av dopamin i deler av hjernen og symptomene blir bedre. Men hvordan dette skjer, vet vi ikke så mye om, sier han. Andre nevrobiologiske fenomener knyttet til placeboeffekten er emosjonell regulering av angst og depresjon. 

Han forteller at forskningen skiller mellom sterk placeboeffekt og svak placeboeffekt. Dette avhenger mye av styrken på den skapte forventningen. Jo sterkere forventing, jo mer effekt. 

Legekunst

Petersen mener at de skapte positive forventningene hos pasienten, er selve kilden til god legekunst. 

- Vi kjenner til effekten en hvit frakk har på pasienter. Pasienten må ha tillit til og tro på doktoren, og tro på at han eller hun vet hva de snakker om. Denne erkjennelsen er kanskje ikke godt nok prioritert, mener han, og understreker: - Placeboeffekten er ofte en konsekvens av positive forventninger med bakgrunn i en tro på at effektiv behandling blir gitt. 

Et godt eksempel på dette er studier som viser en stor forskjell i effekt om pasienten får åpen eller skjult tilførsel av medisiner direkte i blodårene via en infusjonspumpe. Resultatene viser at effekten blir langt bedre om pasienten vet sikkert at medisin blir gitt i forhold til om de ikke vet det eller er usikker. 

Spørsmålet blir da: Hvordan skape positive forventninger? 

Petersen mener det er viktig å skape tillitt, beskrive behandlingen godt for pasienten og beskrive de positive erfaringene man har med behandlingen. Legens personlighet, forståelse og evne til å skape håp og tro vil være svært viktig. Venners og pårørendes positive erfaringer med den gitte behandlingen kan også ha effekt, sier han. 

Skape positive forventninger

Det finnes mange symbolske effekter som også virker inn: Den hvite legefrakken, hvordan legekontoret ser ut, om det medisinske utstyret ligge framme, hvordan lukta er – og hvordan kommuniserer sykepleieren eller legen? Men hvordan virker egentlig placeboeffekten? 

- Placeboeffekten kan optimere pasientens utbytte av en behandling. Ut fra det vi vet, virker placeboeffekten kun på opplevelsen av sykdom, ikke på selve sykdomsforløpet, sier Petersen. 

Det betyr at denne effekten aldri kan fjerne en svulst eller dempe en betennelse slik tradisjonell skolemedisin kan. Men den kan derimot gjøre noe med folks opplevelse av egne helseplager. 

- Livskvalitet og håp, det er jo det man lever av, sier Petersen. 

- Det finnes ikke litteratur som støtter opp om den ikke urimelige forhåpningen om at placeboeffekten også kan gjøre noe med selve sykdomsforløpet, sier han. 

Men dette er viktig for eksempel ved kreft og kroniske betennelsessykdommer: Placeboeffekten kan kun virke positivt/lindre opplevelsen av disse sykdommene.

Virker kun på opplevelsen av sykdom

Petersen sier at alternative behandlere gjerne er flinke til å skape positive forventninger og dermed også lindring. 

- Alternative behandlere har mange måter å skape positive forventninger på. Og kan dermed utvilsomt bidra til symptomlindring hos mange, sier han. 

Placeboeffekten må tas på alvor

Artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon