Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Bildequiz uke 1.jpg

Antibiotika

Allergisk sjokk (anafylaksi)

Vil du vite mer

Legemiddelutløste utslett

Hudallergi

Allergi

NHI.no

Et legemiddelutløst utslett er en bivirkning ved legemiddelbehandling som gir seg utslag i hudreaksjoner. Det er ikke mulig å identifisere om et legemiddel er årsak til et utslett ut fra utslettets utseende fordi legemiddelutløste hudreaksjoner kan etterligne alle kjente hudsykdommer. Utredning av legemiddelutslett kompliseres av det faktum at samme legemiddel kan forårsake en rekke forskjellige reaksjoner, og samme reaksjon kan forårsakes av forskjellige legemidler.

Allergiske legemiddelreaksjoner er nesten alltid symmetriske.

 Man kan se alle mulige forskjellige utslettsvarianter. Ofte er tilstanden ledsaget av kløe.

Hudreaksjoner utgjør rundt 15 prosent av legemiddelbivirkningene. I en del av tilfellene skyldes hudreaksjonen en immunreaksjon - allergi, i andre tilfeller er det legemidlets egenskaper som ved ulike mekanismer forårsaker utslettet. Sistnevnte kalles gjerne ikke-immunologiske reaksjoner eller toksiske reaksjoner.

Penicillin er den vanligste årsaken til utslett som reaksjon på medikamentbruk. Hos enkelte medfører kombinasjonen av legemiddelbruk og soling en kraftig hudreaksjon.

De aller fleste legemiddelutslett er av mindre alvorlig karakter, men reaksjonen kan i sjeldne tilfeller være alvorlig og livstruende.

Den hyppigste reaksjonsformen er et makulopapuløst utslett (bilde til venstre nedenfor). Ikke fullt så hyppig er elveblest (bilde til høyre) og sjeldnere er tilfeller med akutt allergisjokk (anafylaksi).

De hyppigst utløsende legemidlene er penicilliner og andre antibiotika. Reaksjoner overfor acetylsalisylsyre og NSAIDs ses også hyppig.

Legemiddelutslett er vanligere hos kvinner enn hos menn, og med stigende alder er faren for reaksjoner økende jo flere medikamenter som brukes.

Makulopapuløst utslett, legemiddelreaksjon

Elveblest, legemiddelreaksjon

Årsak og forekomst

Legen vil foreta en grundig utspørring om medikamentbruk, både når det gjelder faste medisiner og behovsmedisiner, reseptbelagte legemidler og reseptfrie midler. Det er mest sannsynlig at det er et medikament du nettopp har begynt å bruke som er årsaken til et legemiddelutslett.

Ved mistanke om allergi mot penicillin kan man ta en blodprøve hvor laboratoriet kan påvise antistoff mot penicillin eller en prikktest.

Diagnostikk

Inntak av legemidlet skal vanligvis stanses umiddelbart. Ved alvorlig allergi med hevelser i ansikt eller svelg, eventuelt 

, er det svært viktig å forhindre ny eksponering for det samme legemiddelet eller en liknende kjemisk substans senere. Ved beskjedne utslett kan det av og til være forsvarlig å behandle utslettet og fortsette med medikamentet, dersom det er viktig for behandlingen av en annen tilstand. Øker symptomene, må man imidlertid avbryte behandlingen. Ved kløe og elveblest er det mest vanlig å bruke antihistaminer, som reduserer hevelsen i huden og demper kløen. Ved mer alvorlige reaksjoner bruker en ofte kortisonpreparater i tablettform.

Behandling

Utslett kan oppstå fra en til to uker etter igangsatt behandling, og i noen tilfeller opptil flere uker etter endt medikamentbruk. Ved allergisk reaksjon kommer hudreaksjonen i løpet av få minutter. Faren for sterk reaksjon med utvikling av sjokk øker med gjentatt bruk av et medikament.

Komplikasjoner ved en allergisk reaksjon på medikamenter kan være:

Utvikling av allergisjokk (anafylaktisk reaksjon) med pustevansker og blodtrykksfall som er en livsfarlig tilstand.

Utvikling av rød hud over hele kroppen gir dårlig temperaturregulering, er belastende for hjertet og kan være farlig for svekkede personer.

Prognose

Legemiddelutløst utslett

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Tidsskr Nor Lægeforen [ta]+AND+125[vol]+AND+2483[page]

Lützow-Holm C, Rønnevig JR. Kutane legemiddelreaksjoner. Tidsskr Nor Lægeforen 2005;125:2483-7. 

--&gt; https://emedicine.medscape.com/article/1049474-overview

Blume JE, Ali L, Ehrlich M, Helm T. Drug eruptions. Medscape, last updated Feb 15, 2019. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=30421738[uid]

Schrumpf E, Rizvi SMH. Pustuløst legemiddelutslett .Tidsskr Nor Laegeforen. 2018 Nov 5;138(18). Norwegian. PMID: 30421738. 

Fiszenson-Albala F, Auzerie V, Mahe E et al. A 6-month prospective survey of cutaneous drug reactions in a hospital setting. Br J Dermatol 2003; 149: 1018-22. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=29712672[uid]

Abrams EM, Khan DA. Diagnosing and managing drug allergy. CMAJ. 2018 Apr 30;190(17):E532-E538. PMID: 29712672 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=29690993[uid]

Tareen A, Bygum A. Lægemiddeludslæt. Ugeskr Læger 2018; 180: V10170746. pmid:29690993 

Smith W. Adverse drug reactions - allergy? side-effect? intolerance? Aust Fam Physician. 2013 Jan-Feb;42(1-2):12-6. PMID: 23529453. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25199801[uid]

Elzagallaai AA, Rieder MJ. In vitro testing for diagnosis of idiosyncratic adverse drug reactions: Implications for pathophysiology. Br J Clin Pharmacol. 2015 Oct;80(4):889-900. Epub 2015 Jun 1. PMID: 25199801 

--&gt; http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.15.0848

Hagen NT, Spigset O. «Sulfaallergi» - hvilke legemidler må pasienten unngå? «Sulfonamide allergy» - which drugs must patients avoid?. Tidsskr Nor Laegeforen. 2016 Jun 7;136(10):915-8. doi: 10.4045/tidsskr.15.0848 

Guttormsen AB, Florvaag E. Diagnostikk ved legemiddelutløste allergiske reaksjoner. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 298-9. 

Nigen S, Knowles SR, Shear NH. Drug eruptions: approaching the diagnosis of drug-induced skin diseases. J Drugs Dermatol 2003; 2: 278-99. 

--&gt; http://m.legemiddelhandboka.no/terapi/20990

Huldt-Nystrøm T, Rørdam OM. Kutane bivirkninger av systemiske legemidler. Norsk legemiddelhåndbok, publisert 28.04.2017. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=26833523[uid]

Teo YX, Walsh SA. Severe adverse drug reactions. Clin Med (Lond). 2016 Feb;16(1):79-83. PMID: 26833523 

Barbaud A. Drug patch testing in systemic cutaneous drug allergy. Toxicology. 2005 Apr 15. 209(2):209-16. 

Pichler W, Yawalkar N, Schmid S et al. Pathogenesis of drug-induced exanthems. Allergy 2002; 57: 884-93. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=23855313[uid]

Kardaun SH, Sekula P, Valeyrie-Allanore L et al.; RegiSCAR study group. Drug reaction with eosinophilia and systemic symptoms (DRESS): an original multisystem adverse drug reaction. Results from the prospective RegiSCAR study. Br J Dermatol. 2013 Nov;169(5):1071-80. PMID: 23855313. 