Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Lymfesystemet

Blodet

Hemoglobin, hva er det

Blodsenkning, SR

Beinmargsprøve

Seneffekter etter kreft og kreftbehandling

Kreftforeningen

Vil du vite mer

Vil du vite mer - Kreftforeningen

Non-Hodgkin lymfom

Lymfekreft

Blod

NHI.no

Non-Hodgkin lymfom er en kreftform som kjennetegnes av ukontrollert vekst i 

. Lymfevev er vev som deltar i infeksjonsforsvaret, og det dreier seg hovedsakelig om lymfeknuter, beinmarg og blod, men lymfevev finnes også i andre organer, for eksempel i tarmslimhinnen.

I mange tilfeller er uforklarlig hevelse i lymfeknuter første tegn. Allmennsymptomer er vanlige og inkluderer nattesvette, vekttap og feber som kommer og går. Når beinmargen er angrepet, kan det resultere i anemi (lav blodprosent), blødninger i huden og hyppige infeksjoner.

Årlig er det rundt 1200 nye tilfeller av lymfom i Norge, hvorav i overkant av 1000 er non-Hodgkin lymfom. I 2022 fikk 617 menn og 465 kvinner denne diagnosen. Sykdommen kan opptre i alle aldre, ulike undergrupper av non-Hodgkin lymfom opptrer i ulike aldersgrupper. Non-Hodgkin lymfom ses imidlertid sjelden hos barn.

Hva er non-Hodgkin lymfom?

Lymfeceller utvikles normalt fra morceller (stamceller) i benmarg og thymuskjertel. Fra umodne lymfeceller utvikles de til forskjellige grader av spesialiserte lymfeceller. På ulike stadier i denne modningsprosessen kan utviklingen gå galt eller stanse opp, og føre til opphopning av umodne kreftceller. Slike umodne kreftceller kan vokse uhemmet og danne svulster. Avhengig av hvilket nivå celleutviklingen har feilet på, kan man få svulster som vokser sakte og fredelig (indolente svulster), eller man kan få svulster som vokser og utvikler seg raskt (aggressive svulster).

Årsakene til den ondartede utviklingen er ukjent, men det er en overhyppighet av non-Hodgkin lymfom hos personer med hiv- eller hepatitt C-virus infeksjon. Det er også funnet at magesårbakterien 

 kan føre til lymfomutvikling i magesekken (Malt-lymfom). Det er generelt en liten overhyppighet av lymfom ved sykdommer eller medisinsk behandling som svekker immunsystemet, slik som etter transplantasjon og ved autoimmun sykdom. 

Sikre arvelige faktorer er ikke ennå kjent, men det ses økt forekomst av non-Hodgkin lymfom hos søsken av personer med B celle lymfomer.

Årsak

Sykehistorien kan gi mistanke om sykdommen, men er ikke tilstrekkelig for å stille diagnosen. Ved legeundersøkelse kan legen finne hovne lymfeknuter, vekttap, tegn på anemi ses ofte - blek hud, tørre negler og sår i munnvikene - forstørret lever og milt. I noen tilfeller kan symptomene være svært sparsomme eller fraværende i tidlig fase av sykdommen.

Hvis svulsten trykker på andre strukturer kan ulike symptomer oppstå avhengig av hvor svulsten sitter: Hevelse i ansiktet hvis svulsten klemmer av blodårene som drenerer blod fra hodet. Smerter i magen og ryggen hvis forstørrete lymfeknuter i magen vokser og presser på nervetråder. Ansamling av væske i magen hvis lymfekarene blokkeres.

, leverprøver og nyrefunksjon for å se om andre organer og blodfunksjonen er påvirket av sykdommen. CT av buken og bekkenet er standard ved utredning og CT av hals, brysthule og armhule gjøres som regel. 

For å stille sikker diagnose er man avhengig av å ta en vevsprøve av svulsten (biopsi) og undersøke den med mikroskop og en rekke andre spesialundersøkelser. Det tas også 

. Ved hjelp av disse undersøkelsene kan legen skille Hodgkin lymfom fra non-Hodgkin lymfom, og bestemme hvilken av de mer enn 50 ulike typene av non-Hodgkin som foreligger.

Diagnosen

Mer enn halvparten av alle som får diagnosen, kan helbredes, og mange lever svært lenge selv om sykdommen ikke helbredes.

Ved aggressiv lymfekreft brukes kombinasjonsbehandlinger med strålebehandling, kjemoterapi (cellegift) og eventuelt immunterapi. I noen tilfeller er det aktuelt med benmargstransplantasjon. Ved langsomtvoksende lymfom benyttes strålebehandling dersom sykdommen er avgrenset. Kjemoterapi virker ikke like effektivt på langsomtvoksende celler, og i noen tilfeller er det derfor riktig å avvente uten behandling. Uansett blir behandlingen individuelt tilpasset, og er helt avhengig av hvilken undertype av lymfom det dreier seg om.

Behandling

Forløpet ved non-Hodgkin lymfom kan være svært variabelt - fra meget aggressive til svært godartede former. Ved alle typer lymfom har behandlingen blitt stadig bedre de senere årene, og opptil sju av ti med sykdommen kan nå helbredes.

Mulige følgetilstander til non-Hodgkin lymfom og dens behandling er utvikling av kreft i blod eller andre organer. Det kan oppstå skader som følge av strålebehandlingen og kjemoterapi slik som sterilitet, tarmskader, skader på hjerteklaffer, lunger og huden som er bestrålt. Vedvarende utmattelse forekommer hos mange som har vært behandlet for kreft.

Det anbefales et omfattende kontrollopplegg etter at behandlingen er avsluttet, både for å avsløre nye tegn til sykdom, og for å oppdage komplikasjoner og seneffekter av behandlingen. I mange tilfeller blir man kontrollert på sykehus de første fem årene, og deretter årlig hos fastlege resten av livet.

Prognose

Non-Hodgkin lymfom er en alvorlig sykdom, og en del får psykiske plager på grunn av sykdommen eller behandlingen. Det er viktig å være åpen om psykiske vansker og søke hjelp for dette selv om plagene først melder seg lenge etter behandlingen.

Både sykdommen og behandlingen tapper krefter og svekker kondisjonen. Noen blir svært plaget med unormalt tretthet og svakhetsfølelse i kroppen (fatigue). Disse plagene kan lindres eller overvinnes ved personlig tilpasset, regelmessig trening. Det kan være til stor hjelp å kontakte fysioterapeut eller idrettspedagog for hjelp til å sette opp og gjennomføre treningsopplegget.

Ved behov for ytterligere hjelp eller støtte kan fastlegen bidra til å søke om rehabilitering. Kreftkoordinator i kommunen har nyttig informasjon om behandlingstilbud og rehabilitering i kommunen. Montebellosenteret på Lillehammer har landsdekkende funksjoner med kurs og opplæring både for pasienter og pårørende.

Å leve med og etter non-Hodgkin lymfom

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/lymfekreft-handlingsprogram

Lymfekreft - handlingsprogram. Nasjonal faglig retningslinje. Helsedirektoratet. Oslo; sist faglig oppdatert 06. mars 2023 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=26980727[uid]

Steven H. Swerdlow, Campo E et al. The 2016 revision of the World Health Organization classification of lymphoid neoplasms. Blood 2016; 127: 2375-90. pmid:26980727 

--&gt; https://www.kreftregisteret.no/Generelt/Rapporter/Arsrapport-fra-kvalitetsregistrene/Arsrapport-for-lymfom-og-KLL/

Årsrapport Nasjonalt kvalitetsregister for lymfoide maligniteter 2022. Kreftregistereret. Oslo; 10. mai 2023 

Kreftregisteret. Cancer in Norway 2022. Oslo: Kreftregisteret, mai 2023 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=21586245[uid]

Frølund UC, Hansen PB. Indikationer for radioimmunterapi til patienter med non-Hodgkins lymfom. Ugeskr Laeger 2011; 173: 1417-21. pmid:21586245 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=21310758[uid]

Pirani M1, Marcheselli R, Marcheselli L et al. Risk for second malignancies in non-Hodgkin's lymphoma survivors: a meta-analysis. Ann Oncol 2011; 8: 1845-58. pmid:21310758 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=18347006[uid]

Hemminki K1, Lenner P, Sundquist J, Bermejo JL.. Risk of subsequent solid tumors after non-Hodgkin's lymphoma: effect of diagnostic age and time since diagnosis. J Clin Oncol 2008; 26: 1850-7. pmid:18347006 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=36919292[uid]

Rørvik SD, Abrahamsen IW, Myhre AE et al. Kronisk transplantat-mot-vert-sykdom Chronic graft-versus-host disease. Tidsskr Nor Laegeforen. 2023 Mar 13;143(4). Norwegian. PMID: 36919292 