Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Barnelege

Autoimmune sykdommer

Vil du vite mer

Blodårebetennelser, vaskulitter

Blodåresykdom

Hjerte/kar

NHI.no

Blodårebetennelser, vaskulitter, er en uensartet gruppe sykdommer der det foreligger betennelse (inflammasjon) og skade på blodåreveggene uten at det foreligger noen form for infeksjon. Slike skader vil etter hvert kunne føre til vevshenfall, celledød i blodåreveggen, noe som tetter igjen blodåren og dermed svekker blodforsyningen i området. En vaskulitt kan være begrenset til hud eller andre organer, eller det kan være en multisystem tilstand som angriper og skader flere organer.

Vaskulitter er sjeldne tilstander. I følge en tysk oversikt rapporteres det årlig om 40-54 nye tilfeller per en million innbyggere. Forekomsten synes å være relatert til geografi, alder og sesongvariasjoner.

Hva er blodårebetennelser?

Det skilles mellom mange forskjellige typer vaskulitter. De fleste oppstår i små blodårer, færre finnes i større blodårer.

Inndeling

Små kar

Mellomstore kar

Store kar

Forskerne kjenner lite til sykdomsutviklingen, men de ulike blodårebetennelsene skyldes at det dannes antistoffer som angriper kroppens eget vev, såkalte 

. Resultatet blir blokkerte blodårer og sirkulasjonssvikt til de vevsområdene som får blodforsyningen sin fra de innsnevrede årene. Dette kan føre til blødning i omgivende vev og i noen tilfeller svekket karvegg og utvikling av utposninger på blodårene, aneurismer.

Årsaker

Det finnes ingen anbefalt diagnostisk standard, men inndelingen ovenfor brukes til å skille mellom de ulike formene for vaskulitt. Disse sykdommene er vanskelige å diagnostisere fordi sykehistorien kan passe med både infeksjon, svulstsykdom og 

. Vaskulitt er en diagnose som innebærer at andre årsaker må utelukkes. Særlig viktig er det å utelukke kreftsykdom og infeksjon. Når annen sykdom er utelukket, er det avgjørende å klargjøre hvilken type vaskulitt som foreligger og omfanget av den.

Pasienter med vaskulitt har gjerne hatt diffuse symptomer en tid før lege søkes. Det kan være uforklarlig feber, utslett, muskelsmerter, leddsmerter, slapphet, vekttap. Kvinner er mer utsatt for å få vaskulitter enn menn.

Eventuelle funn ved legeundersøkelsen varierer avhengig av størrelse, sted og utbredelse av involverte kar.

Blodprøver har en sentral plass i utredningen (se nedenfor). Diagnosen må bekreftes ved å mikroskopere vevsprøver fra blodåre. Ellers kan det tas en rekke bildeundersøkelser for å kartlegge omfanget av sykdommen.

Diagnosen

Laboratorieprøver er viktige for å fastslå hvilke organer som er involvert, for å utelukke andre sykdommer og for å følge sykdommen og behandlingen over tid.

Ofte foreligger økt antall hvite blodlegemer (leukocytose), lav blodprosent (anemi) og lavt antall blodplater (trombocytopeni). Siden medisiner som brukes i behandlingen av tilstanden, kan hemme produksjonen av blodceller, er det viktig å sjekke disse blodverdiene under behandlingen for eventuelt tidlig å kunne avdekke at det ikke oppstår beinmargshemming med alvorlig reduksjon i antallet av disse blodcellene. Også blodsenkningen (SR) og CRP er som regel forhøyet, men det er uspesifikke prøver og forhøyede verdier kan forekomme ved mange andre sykdommer.

Sykdomsforløpet må dessuten følges med målinger av blodprøver som viser nyrefunksjonen og leverfunksjonen, siden dette er organer som kan rammes av sykdommen.

Antistoff-prøver, serologiske prøver, er viktige for å avklare hvilken blodåresykdom/vaskulitt som foreligger. Det dreier seg om såkalte ANCA-tester (ANCA = antineutrofile cytoplasmiske antistoffer).

Blodprøver

Hovedmålet med behandlingen er å få pasienten ut av den nedbrytende sykdomsfasen og over i en god fase (remisjon), samt å unngå organskader. Behandlingen kan grovt inndeles i tre faser:

Tidlig bedring av tilstanden (induksjon av remisjon)

Alvorlighetsgrad og utbredelse deler pasientene i tre grupper:

Generalisert sykdom med truende organskader

Den medikamentelle behandlingen består som regel i en kombinasjon av kortikosteroider og immunhemmende medisin. Etter en intensiv behandlingsperiode på tre til seks måneder (induksjon av remisjon) trappes dosene ned, og det fortsettes med vedlikeholdsbehandling. Den varer ofte i opptil 24 måneder, men i noen tilfeller varer den lengre og unntaksvis er livslang behandling nødvendig. Nye, såkalte biologiske behandlinger, har vist seg å gi gode resultater i de tilfellene der den ordinære behandlingen svikter.

Behandling

Pasienter med utbredt blodårebetennelse (systemisk vaskulitt) er i økt risiko for andre sykdommer som følge av skader fra grunnsykdommen og den aggressive behandlingen. Alvorlige bivirkninger kan forekomme særlig det første året av behandlingen.

Mange pasienter med vaskulitt vil ha en relativt godartet, selvbegrensende sykdom - særlig hvis sykdommen er begrenset til huden. Pasienter med aggressiv sykdom, som ANCA-assosiert småkar-vaskulitt, må starte behandling snarest for å sikre en bedre prognose. Nye behandlinger har bedret prognosen ved vaskulitter.