Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Bradykardi

Hjertets elektriske system

Hjertets ledningssystem

Takykardier (hurtig puls)

Syk-sinus-syndrom

Pacemakerbehandling

Vil du vite mer

Bradykardier (langsom puls)

Hjertearytmier

Hjerte/kar

NHI.no

Hjerteslagene styres av elektriske signaler som normalt oppstår i sinusknuten i høyre forkammer (atrium), passerer via elektriske ledninger i forkammeret til AV-knuten, som befinner seg mellom atriene og hjertekamrene (ventriklene), og derfra passerer impulsene videre ned i ventriklene. Hjerterytmeproblemer, arytmier, opptrer når de elektriske impulsene i hjertet ditt ikke dannes eller sendes ut på normal måte. Det kan medføre at hjertet ditt slår for fort, for langsomt eller uregelmessig - noe som gir for rask, for langsom eller uregelmessig puls.

Hjertearytmier kan forekomme ved feilfunksjon i enhver del av hjertets elektriske system. Legene inndeler arytmier ut fra hvor i hjertet de oppstår (i atriene eller ventriklene) og hastigheten på hjerteslagene.

 betyr hurtig puls - det vil si mer enn 100 slag per minutt

Bradykardi betyr langsom puls - en hvilepuls under 60 slag per minutt

Ikke alle takykardier eller bradykardier betyr sykdom. I forbindelse med fysisk belastning er det normalt at det oppstår takykardi for å sikre at vevene dine får nok oksygenrikt blod. Og motsatt har ofte idrettsutøvere en hvilepuls langt under 60 slag per minutt fordi hjertene deres arbeider så effektivt (pumper mye blod på en gang).

Hva er arytmi?

Selv om en puls under 60 slag per minutt i hvile defineres som bradykardi, betyr ikke en lav hvilepuls at noe er galt. Hvis du er i god form, kan hjertet ditt klare å pumpe tilstrekkelige mengder med blod med færre enn 60 slag per minutt i hvile. Hvis du derimot har langsom puls og plages av dette, kan du ha en type bradykardi som defineres som en sykdom. Dette dreier seg i praksis om to ulike tilstander:

Bradykardier

Dersom sinusknuten din ikke sender ut impulser slik den skal, kan hjerterytmen bli for langsom, eller pulsen kan øke og gå ned om hverandre.

En blokkering i hjertets elektriske ledningssystem kan forekomme i eller nær AV-knuten, eller langs ledningene som fører impulsene videre til ventriklene. Avhengig av lokalisasjonen og typen blokk, kan impulsene mellom atriene og ventriklene bli forsinket, eller delvis eller helt blokkert. Hvis signalet er helt blokkert, kan celler med "pacemaker-egenskaper" i ventriklene overta styringen. En slik rytme kalles en erstatningsrytme, og denne forhindrer at hjertet stanser. En slik erstatningsrytme er langsommere enn den normale rytmen, og medfører med andre ord en langsommere puls. Hos noen gir slike blokkeringer ingen symptomer eller plager, mens andre kan oppleve alt fra ørhet og svimmelhet til besvimelse. Også hos de som ikke har plager, er et ledningsblokk vanligvis enkelt å påvise med et 

Med få unntak skal kun bradykardi som gir ubehag, behandles. Hos pasienter som plages med anfall med ørhet, svimmelhet eller besvimelser, vil man operere inn 

 som styrer hjerterytmen uavhengig av den syke AV-knuten.

AV-blokk

AV-blokk og grenblokk

Moya A, Sutton R, Ammirati F, et al; the Task Force for the Diagnosis and Management of Syncope of the European Society of Cardiology (ESC). Guidelines for the diagnosis and management of syncope (version 2009). Eur Heart J. 2009;30:2631-2671. 

Greenland P, Alpert JS, Beller GA, et al; American College of Cardiology Foundation, American Heart Association. 2010 ACCF/AHA guideline for assessment of cardiovascular risk in asymptomatic adults. J Am Coll Cardiol. 2010;56:e50-e103. 

Petkar S. Atrioventricular block. BMJ Best Practice, last updated July 02, 2015. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=26879241[uid]

Kwok CS, Rashid M, Beynon R, et al. Prolonged PR interval, first-degree heart block and adverse cardiovascular outcomes: a systematic review and meta-analysis. Heart 2016; 102: 672-80. pmid:26879241 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=35246466[uid]

Dyssekilde JR, Christiansen MK, Johansen JB, et al. Familial risk of atrioventricular block in first-degree relatives. Heart 2022. pmid:35246466 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=22975672[uid]

Tracy CM, Epstein AE, Darbar D, et al. 2012 ACCF/AHA/HRS focused update of the 2008 guidelines for device-based therapy of cardiac rhythm abnormalities: a report of the American College of Cardiology Foundation/American Heart Association task force on practice guidelines. Heart Rhythm 2012; 9: 1737-53. pmid:22975672 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=31125096[uid]

Kerola T, Eranti A, Aro AL et al. Risk Factors Associated With Atrioventricular Block. JAMA Netw Open 2019; 20192: e194176. pmid:31125096 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1093/eurheartj/ehy037

Brignole M, Moya A, De Lange FJ, et al. 2018 ESC Guidelines for the diagnosis and management of syncope. Eur Heart J 2018; 39: 1883.948. doi:10.1093/eurheartj/ehy037 

Dickstein K, Vardas PE, Auricchio A, et al. 2010 focused update of ESC guidelines on device therapy in heart failure: an update of the 2008 ESC guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure and the 2007 ESC guidelines for cardiac and resynchronization therapy. Developed with the special contribution of the Heart Failure Association and the European Heart Rhythm Association. Eur Heart J. 2010;31:2677-2687. 

Sumiyoshi M, Nakata Y, Yasuda M, et al. Changes of conductivity in patients with second- or third-degree atrioventricular block after pacemaker implantation. Jpn Circ J. 1995;59:284-291. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=23677846[uid]

Aro AL, Anttonen O, Kerola T, et al. Prognostic significance of prolonged PR interval in the general population. Eur Heart J 2014; 35: 123-9. pmid:23677846 

Journal of the American Medical Association

Cheng S, Keyes MJ, Larson MG. Long-term outcomes in individuals with prolonged PR interval or first-degree atrioventricular block. JAMA 2009; 301: 2571-7. 