Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

hjerte

Vil du vite mer

Ekstraslag (-systoler)

Hjertearytmier

Hjerte/kar

NHI.no

Hjertet består av to forkammer (atrier) og to hjertekammer (ventrikler) (se 

). Oksygenfattig blod kommer inn i høyre atrium, passerer ned i høyre ventrikkel hvorfra det pumpes ut i lungekretsløpet. Her tar blodet opp oksygen fra luften samtidig som det avgir avfallsgassen kulldioksyd som vi puster ut. Blodet fra lungekretsløpet samles og tømmer seg i venstre atrium. Herfra passerer det over til venstre ventrikkel hvorfra det pumpes ut i kroppens store kretsløp via hovedpulsåren aorta.

Hjertets anatomi.jpg

Hjertet og kretsløpet

Hjertet er en kraftig muskel som rytmisk trekker seg sammen. Aktiviteten i hjertet styres av elektriske signaler (impulser). Et ledningssystem i hjertet (se 

) sørger for at disse impulsene brer seg ut til hele muskelen. Normalt er det et lite område i høyre atrium, SA-knuten (sinoatrialknuten), som styrer de elektriske impulsene. I hvile utløser SA-knuten ca. 60-70 elektriske impulser per minutt som brer seg utover i hjertet. Fra SA-knuten brer impulsen seg først ut i de to atriene. Impulsen fanges så opp av et område som befinner seg på overgangen mellom atriene og ventriklene, AV-knuten (atrioventrikulærknuten). Fra AV-knuten ledes impulsen gjennom ledninger som ligger i skilleveggen (septum) mellom høyre og venstre ventrikkel. Den første delen av denne ledningen kalles den His'ske bunt, den deler seg så i en høyre og en venstre ledningsgren, og fra disse grenene sprer så impulsen seg ut i muskulaturen i henholdsvis høyre ventrikkel og venstre ventrikkel.

10271-6-lh169hj-ledningsbaner.jpg

Hjertets elektriske system

Et hjerteslag består av to sammentrekninger i hjertemuskelen. Først trekker atriene seg sammen slik at blod i atriene tømmes over i ventriklene. Dernest trekker ventriklene seg sammen. Hjerteklaffene til atriene lukkes da og forhindrer at blod renner tilbake til atriene, samtidig åpnes hjerteklaffene ut fra høyre og venstre ventrikkel slik at blodet kan pumpes ut i henholdsvis lungekretsløpet og det store kretsløpet. Det er de elektriske impulsene som styrer hjerteslagene. Når impulsen fra SA-knuten brer seg ut i atriene, trekker atriemuskulaturen seg sammen. Når impulsen når ned til og sprer seg utover i ventrikkelveggene, trekker ventrikkelmuskulaturen seg sammen.

Hjerteslag

Ekstrasystoler er betegnelsen på ekstra hjerteslag som kommer mellom  normale hjerteslag. Det oppleves ofte som om hjertet hopper over et hjerteslag. Forklaringen er at et slikt ekstraslag kommer før ventriklene har hatt tid til å bli fylt med blod etter et normalt hjerteslag. Det er derfor lite blod som pumpes ut med dette hjerteslaget. Hjerteslaget føles svakt, hvis du i det hele tatt kjenner det. Ekstraslaget følges av en pause som er litt lenger enn pausen mellom to normale hjerteslag. I løpet av denne tiden fylles ventriklene med mer blod enn vanlig. Det påfølgende hjerteslaget er derfor kraftigere og føles ofte tydeligere enn de foregående slagene. Det er dette kraftigere, men normale hjerteslaget, som man oftest legger merke til og registrerer som "hjertebank".

De fleste av oss kan av og til kjenne et slikt ekstraslag. Det er normalt og er ikke tegn på sykdom. Dersom ekstraslag oppstår ofte eller blir plagsomme, kan det være grunn til å ta en sjekk hos lege.

Hva er ekstrasystoler?

En ekstrasystole oppstår ved at et annet område i hjertet enn sinusknuten utløser en elektrisk impuls. Dette området kan befinne seg i atriene - vi får da en såkalt supraventrikulær ekstrasystole (SVES) - eller det kan befinne seg i ventriklene - vi får da en ventrikulær ekstrasystole (VES). Noen ganger kan en slik unormal pacemaker utløse "salver" av ekstrasystoler, dvs. flere, raske ekstraslag etter hverandre.

Hvis legen klarer å fange opp et ekstraslag på et 

, vil det være lett å skille mellom en supraventrikulær og en ventrikulær ekstrasystole.

Hvordan oppstår ekstrasystoler?

Hjertebank og urolig hjerte

Abbott AV. Diagnostic approach to palpitations. Am Fam Physician 2005; 71: 743-50. 

Cooper JM. Cardiology patient page. Palpitations. Circulation 2005; 112: e299-e301. 

Barsky AJ. Palpitations, arrhythmias, and awareness of cardiac activity. Ann Intern Med 2001; 134: 832-7. 

--&gt; https://bestpractice.bmj.com/topics/en-gb/572?q=Palpitations%20(assessment%20of)&amp;c=suggested

Pickett C, Zimetbaum PJ. Assessment of palpitations. BMJ Best Practice, last updated June 2018. 

Nyrnes A, Mathiesen EB, Njølstad I, Wilsgaard T, Løchen ML. Palpitations are predictive of future atrial fibrillation. An 11-year follow-up of 22,815 men and women: the Tromso Study. Eur J Prev Cardiol 2012. doi:10.1177/2047487312446562 

Journal of the American Medical Association

Thavendiranathan P, et al. Does this patient with palpitations have a cardiac arrhythmia? JAMA 2009; 302: 2135-43. 

Delacrétaz E. Clinical practice. Supraventricular tachycardia. N Engl J Med 2006; 354: 1039-51. 

Han Y, et al. Cardiovascular magnetic resonance characterization of mitral valve prolapse. JACC Cardiovasc Imaging 2008; 1: 294-303. 

Jeejeebhoy FM, Dorian P, Newman DM. Panic disorder and the heart: a cardiology perspective. J Psychosom Res 2000; 48: 393-403. 

Wexler RK, Pleister A, Raman S. Outpatient approach to palpitations. Am Fam Physician 2011; 84: 63-9. 

Giada F, Gulizia M, Francese M, et al. Recurrent unexplained palpitations (RUP) study comparison of implantable loop recorder versus conventional diagnostic strategy. J Am Coll Cardiol 2007; 49: 1951-6. 

Hellebust Haaland H, Holm Morstøl T, Vegsundvåg J, Hole T. Diagnostisk atriestimulering via oesophagus. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2577-9. 