Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Unormalt EKG

Atrieflimmer og -flutter

Hjertekateterisering

Radiofrekvensablasjon

Vil du vite mer

Wolff-Parkinson-White syndrom

Hjertearytmier

Hjerte/kar

NHI.no

Hjerte - ledningssystemet

Hjerteslagene styres av elektriske signaler som normalt oppstår i høyre forkammer (atrium), passerer via elektriske ledninger i hjertemuskulaturen til AV-knuten, som befinner seg mellom atriene og hjertekamrene (ventriklene). Fra AV-knuten spres impulsene via ledningsnettet i hjertekammerne. Hjerterytmeproblemer, arytmier, opptrer når de elektriske impulsene i hjertet ditt ikke oppstår eller sendes ut på regelmessig og normal måte. Det kan medføre at hjertet ditt slår for fort, for langsomt eller uregelmessig, og pulsen blir da rask, langsom eller uregelmessig. 

Hjertearytmier kan forekomme ved feilfunksjon i enhver del av hjertets elektriske system. Det er vanlig å inndele arytmier ut fra hvor i hjertet de oppstår (i atriene eller ventriklene) og hastigheten på hjerteslagene.

Takykardi betyr hurtig puls - det vil si mer enn 100 slag per minutt i hvile

Bradykardi betyr langsom puls - en hvilepuls under 60 slag per minutt

Ikke alle takykardier eller bradykardier betyr sykdom. I forbindelse med fysisk belastning er det normalt at det oppstår takykardi for å sikre at kroppens celler får nok oksygenrikt blod. Og motsatt har ofte idrettsutøvere en hvilepuls under 60 slag per minutt fordi hjertene deres arbeider så effektivt, d.v.s. pumper mye blod med hvert hjerteslag. 

Hva er arytmi?

Dette er en ledningsforstyrrelse som skyldes at det finnes "ekstra" ledninger mellom atriene og ventriklene. Disse ekstraledningene er en "snarvei". Elektriske impulser som følger disse ledningene, kommer til ventriklene tidligere enn de impulsene som følger de vanlige ledningsveiene. Denne situasjonen disponerer for anfall med hurtig puls (takykardi).

WPW-syndrom kalles tilstanden dersom det på EKG er funnet en ekstra ledningsbunt, og dette i tillegg har ført til anfall med unormalt hurtig hjerteaktivitet.

Pasienter med WPW-syndrom har økt risiko for alvorlige rytmeforstyrrelser. Spesielt farlig kan det være dersom de også får flimmer av forkamrene (atrieflutter eller atrieflimmer). I sjeldne tilfeller kan det føre til plutselig død.

WPW-forandringer på EKG  finnes hos ca. 0,15-0,25 prosent av befolkningen. Blant disse har 60-70 prosent ingen tegn på hjertesykdom utover EKG-forandringene. Tilstanden finnes hyppigst hos menn (60-70 prosent). Typisk er de med tilstanden unge og ellers friske individer. Selv om tilstanden kan forekomme i alle aldre, oppdages den oftest hos barn og unge voksne som søker medisinsk hjelp for uregelmessig hjerterytme. Hos noen oppdages forandringene tilfeldig dersom det tas EKG av annen grunn.  

Hva er Wolff-Parkinson-White syndrom?

WPW-syndrom gir ingen symptomer utenom eventuelle anfall med hurtig hjerteaksjon. Anfallene utløses hos noen ved anstrengelse eller stress, men anfallene kan også komme helt uten foranledning. Under anfallet er det typisk med en puls på 200-250 slag per minutt, og ofte er blodtrykket lavt. Du kan merke alt fra mildt ubehag i brystet eller hjertebank, til alvorlige pusteproblemer og eventuelt besvimelse. 

Ved legeundersøkelsen utenom anfall gir WPW ingen spesifikke funn utenom det som ses på EKG. 

WPW-syndrom

EKG er den avgjørende undersøkelsen. Tolkningen kan være så vanskelig at diagnosen noen ganger må stilles av en hjertespesialist. EKG kan variere fra et typisk funn av en "elektrisk snarvei" til helt normale forhold. Det er altså en risiko for at diagnosen ikke oppdages ved EKG.

 og utføre elektriske målinger i hjertet.

Diagnostikk

Målet med behandlingen er å kurere akutte anfall, og å forebygge nye anfall.

I akuttsituasjoner kan det være nødvendig å gi et elektrisk støt for å få hjertet tilbake til en stabil rytme. Medikamenter kan være aktuelle både for å forebygge og behandle anfall.

Men hvis du er påvirket - f.eks. blir svimmel og tungpust under anfallet, eller det er risiko for farlige rytmeforstyrrelser, eller dersom du er hyppig plaget av anfall, anbefales behandling med det som heter 

. Det er en behandlingsmetode som utføres i forbindelse med hjertekateterisering, og der legene lokaliserer "ekstraledningene" og brenner dem over. Resultatene er vellykket for over 98% av barn og unge som behandles, og bør foretrekkes framfor medikamentell behandling. Komplikasjoner er sjeldne, mindre enn 2%.

Behandling

Pasienter med WPW har en god prognose når de behandles med ablasjon av de ekstra ledningene.

Det finnes lite data på dødeligheten av de rytmeforstyrrelsene som kan oppstå, men dødsfall er svært sjelden også hos de som ikke er behandlet med ablasjon. 

Prognose

Ellis KR. Wolff-Parkinson-White Syndrome. Medscape, Aug 01, 2014. www.emedicine.com. 

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/epidemiology-clinical-manifestations-and-diagnosis-of-the-wolff-parkinson-white-syndrome?source=search_result&amp;search=wolff%20parkinson%20white&amp;selectedTitle=1~118

Di Biase L, Walsh EP. Epidemiology, clinical manifestations, and diagnosis of the Wolff-Parkinson-White syndrome. UpToDate, last updated May 26, 2016. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=27856540[uid]

Katritsis DG, Boriani G, Cosio FG, et al. European Heart Rhythm Association (EHRA) consensus document on the management of supraventricular arrhythmias, endorsed by Heart Rhythm Society (HRS), Asia-Pacific Heart Rhythm Society (APHRS), and Sociedad Latinoamericana de Estimulacio´n Cardiaca y Electrofisiologia (SOLAECE). Europace 2017; 19: 465-511. pmid:27856540 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1093/eurheartj/ehz467

Brugada J, Katritsis DK, Arbelo E, et al. 2019 ESC Guidelines for the management of patients with supraventricular tachycardia The Task Force for the management of patients with supraventricular tachycardia of the European Society of Cardiology (ESC): Developed in collaboration with the Association for European Paediatric and Congenital Cardiology (AEPC). Eur Heart J 2019. doi:10.1093/eurheartj/ehz467 

LeLorier P, Klein GJ, Krahn A, Yee R, Skanes A. Should patients with asymptomatic Wolff-Parkinson-White pattern undergo a catheter ablation? Curr Cardiol Rep 2001;3:301-304. 

Pappone C, Radinovic A, Santinelli V. Sudden death and ventricular preexcitation: is it necessary to treat the asymptomatic patients?. Curr Pharm Des. 2008. 14(8):762-5. 

--&gt; http://legemiddelhandboka.no/Terapi/463010?expand=1

Anfinsen O-G. Atrierelaterte rytmeforstyrrelser. Norsk legemiddelhåndbok, sist oppdatert 19.11.2015. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25052405[uid]

Pappone C , Vicedomini G, Manguso F, et al. Wolff-Parkinson-White syndrome in the era of catheter ablation: insights from a registry study of 2169 patients. Circulation 2014;130:811–9. PMID: 25052405 

Lerman BB, Basson CT. High-risk patients with ventricular preexcitation - a pendulum in motion. N Engl J Med 2003; 349: 1787-9. 

Pappone C, Santinelli V, Manguso F, et al. A randomized study of prophylactic catheter ablation in asymptomatic patients with the Wolff-Parkinson-White syndrome. N Engl J Med 2003; 349: 1803-11. 

Todd DM, Klein GJ, Krahn AD, Skanes AC, Yee R. Asymptomatic Wolff-Parkinson-White syndrome: is it time to revisit guidelines? J Am Coll Cardiol 2003;41:245-248. 

Ohm O-J, Hoff PI, Aasen LM, et al. Ablasjonsbehandling av takyarytmier hos barn og unge. Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 291-5. 

Calkins H, Yong P, Miller JM, et al. Catheter ablation of accessory pathways, atrioventricular nodal reentrant tachycardia, and the atrioventricular junction: final results of a prospective, multicenter clinical trial. Circulation 1999;99:262-270. 

Wolff-Parkinson-White (WPW) syndrom

Vil du vite mer