Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Hjerteklaff med tråder (chordae tendinae)

Septumdefekter, ASD og VSD

Medfødt hjertefeil - unormale hjerteklaffer

Medfødt hjertefeil

Fallot's tetrade

Medfødt hjertefeil - forsnevring i brystdelen av aorta

Koarktasjon av aorta

Patent ductus arteriosus

Medfødt hjertefeil - transposisjon av de store arteriene

Transposisjon av store arterier

Antibiotika

Endokarditt profylakse

Vil du vite mer

Infeksiøs endokarditt

Klaffesykdom

Hjerte/kar

NHI.no

Hjerte - innvendig

Infeksiøs endokarditt er en bakteriebetennelse (infeksjon) i endokard, den glatte hinnen som kler innsiden av hjertet og overflaten av hjerteklaffene. 

Sykdommen finnes både i en akutt, hurtig fremskridende form og i en subakutt form hvor symptomene utvikles gradvis og over noe lengre tid. 

Ofte er det uspesifikke symptomer som vedvarende feber, frysninger, nattesvette, slapphet og utilpasshet, tap av matlyst, vekttap, kvalme og oppkast. Som følge av infeksjonen kan det løsne små blodpropper fra hjerteklaffene og forårsake sykdomstegn for eksempel i huden, i hjernen, eller i lungene. 

I den vestlige verden er forekomsten av infeksiøs endokarditt ca. 10 tilfeller per 100.000 innbyggere per år, altså en sjelden tilstand.

Forekomsten er ti ganger så høy hos narkomane (sprøytemisbrukere) som i den øvrige befolkning. Hos pasienter med hjerteklaffproteser er forekomsten enda høyere. Gjennomsnittsalderen for utvikling av endokarditt er ca. 50 år.

Hva er infeksiøs endokarditt?

Infeksiøs endokarditt skyldes nesten utelukkende ulike bakterier, oftest stafylokokker, streptokokker eller enterokokker, som alle finnes normalt i munnhulen. Sykdommen kan også forårsakes av andre bakterier og sopp (candida).

Blodet er normalt helt bakteriefritt (sterilt). Men ved sykdommer eller operasjoner i munnhulen kan bakterier komme over i blodbanen. Dersom innsiden av hjertet (endokard) er skadet, kan bakteriene festes til hjertet, formere seg og forårsake en infeksjon. En slik infeksjon kan vokse til en klump av bakterier og immunceller. Slike klumper kan gå i oppløsning og føre til blodpropper i lunger, hjerne, hud - og ev. i andre organer. 

Klaffene i hjertet kan også ødelegges av betennelsen. Dette kan føre til lekkasje i hjerteklaffene, og i verste fall til hjertesvikt som kan utvikles til en akutt livstruende tilstand. 

Personer med spesiell risiko for endokarditt er pasienter med kunstige hjerteklaffer (proteser), med hjertefeil forårsaket av visse revmatiske sykdommer, 

, andre feil med hjerteklaffene, tidligere infeksiøs endokarditt, eller nedsatt infeksjonsforsvar. Innlagte katetre eller elektroder i blodårene og sprøytemisbruk er også faktorer som disponerer for sykdommen. 

Årsak

Diagnosen kan være vanskelig å stille. Kjennskap til at pasienten er i en risikogruppe kombinert med symptomer som vedvarende feber, nedsatt matlyst, vekttap, sykdomsfølelse, frysninger, kvalme, oppkast og nattesvette - kan gi mistanke om sykdommen. Noen ganger kan det påvises nyoppstått bilyd over hjertet eller at en tidligere bilyd har endret seg.

Blodprøver, ultralyd av hjertet (ekkokardiografi) og ev. CT- eller MR-undersøkelser kan bekrefte diagnosen. Påvisning av bakterier i blodet bekrefter diagnosen. 

Diagnostikk

Behandlingen foregår på sykehus. Hensikten med behandlingen er å utrydde de bakteriene som forårsaker sykdommen og redusere faren for å få sykdommen senere. Det gis ulike typer 

, som er medikamenter som dreper bakterier. Medikamentene gis direkte i blodet (intravenøst), og behandlingstiden er ofte to til seks uker.

I en stor andel av tilfellene kan det bli aktuelt å utføre en operasjon i akutt fase, eller etter at antibiotikabehandlingen er avsluttet, der man erstatter de angrepne hjerteklaffene med kunstige klaffer (klaffeproteser).

Behandling

Uten behandling er infeksiøs endokarditt vanligvis en dødelig tilstand. Med behandling overlever 85-90% av pasientene det første året.

Det anbefales regelmessige kontroller hos lege i noen måneder etter behandling av den akutte infeksjonen.

Prognose

Komplikasjoner

Mennesker som tilhører en risikogruppe for å få endokarditt (på grunn av medfødte hjertefeil, ervervede klaffefeil, klaffeproteser eller tidligere gjennomgått endokarditt) bør være oppmerksom på feber uten kjent årsak som varer lenger enn 5 - 7 dager. I så fall bør de rådføre seg med lege umiddelbart. 

For risikogruppene er det spesielt viktig med god munnhygiene og tannhelse. Regelmessig kontroll hos tannlegen anbefales. Piercing og tatoveringer frarådes. Sår og skader bør desinfiseres og behandles nøye for å unngå bakterievekst.

Dersom det skal gjennomføres inngrep eller behandlinger som kan medføre blødning i munnen, blir det hos de med størst risiko for endokarditt anbefalt å ta forebyggende antibiotika like før inngrepet. De dette gjelder blir informert av hjertespesialisten som har behandlet dem. 

Å leve med infeksiøs endokarditt

Endokarditt, infeksiøs

--&gt; http://dx.doi.org/10.1093/eurheartj/ehad193

Delgado V, Marsan NA, de Waha S, et al. 2023 ESC Guidelines for the management of endocarditis: Developed by the task force on the management of endocarditis of the European Society of Cardiology (ESC) Endorsed by the European Association for Cardio-Thoracic Surgery (EACTS) and the European Association of Nuclear Medicine (EANM). Eur Heart J 2023. doi:10.1093/eurheartj/ehad193 

Miro JM, del Rio A, Mestres CA. Infective endocarditis in intravenous drug abusers and HIV-1 infected patients. Infect Dis Clin North Am 2002; 16: 273-95, vii-viii. 

--&gt; https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/seksjon?Tittel=endokarditt-2512

Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Endokarditt. Helsedirektoratet, sist oppdatert 17.12.2021. 

Murdoch DR, Corey GR, Hoen B, et al. Clinical presentation, etiology, and outcome of infective endocarditis in the 21st century. Arch Intern Med 2009; 169: 463-73. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=25540398[uid]

Edouard S, Nabet C, Lepidi H, et al. Bartonella, a common cause of endocarditis: a report on 106 cases and review. J Clin Microbiol 2015; 53: 824-9. pmid:25540398 

Pierce D, Calkins BC, Thornton K. Infectious endocarditis: diagnosis and treatment. Am Fam Physician 2012; 85: 981-6. 

Selton-Suty C, Celard M, Le Moing V, et al. Preeminence of Staphylococcus aureus in infective endocarditis: a 1-year population-based survey. Clin Infect Dis 2012; 54: 1230-9. 

Sjursen H. Antibiotikabehandling ved infeksiøs endokarditt. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 3300-5. 

Beynon RP, Bahl VK, Prendergast BD. Infective endocarditis. BMJ 2006; 333: 334-9. 

Lisby G, Gutschik E, Durack DT. Molecular methods for diagnosis of infective endocarditis. Infect Dis Clin North Am 2002; 16: 393-412, x. 

--&gt; https://ek.helse-bergen.no/docs/pub/dok24714.pdf

Jordal S, Sjursen H, Skulstad Davidsen E. Infeksiøs endokarditt. Prosedyre ved Helse Bergen. Publisert 12.12.2019. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1136/heartjnl-2015-308589

Narayanan MA, Haddad TM, Kalil AC, et al. Early versus late surgical intervention or medical management for infective endocarditis: a systematic review and meta-analysis. Heart 2016; 0: 1-8. doi:10.1136/heartjnl-2015-308589 