Mosjon og hjertesykdom

Mange vitenskapelige studier har vist at mosjon og trening reduserer forekomsten av hjertesykdom (angina pectoris og hjerteinfarkt). Regelmessig fysisk aktivitet er gunstig for fettnivået i blodet, blodtrykket, insulinfølsomhet, overvekt og blodets evne til å levre seg. Få studier har sett på betydningen av treningsintensiteten i forhold til disse sykdommene.

Hos menn

I en amerikansk undersøkelse av 44.452 menn spurte man deltakerne om deres treningsaktiviteter og fulgte med dem i 10 år. Man fant at intensiteten av trening helt klart påvirket risikoen for hjertesykdom. Jo mere intenst man trente, jo lavere var risikoen for hjertesykdom. F.eks. førte jogging med en fart høyere enn 10 km per time i mer enn 1 time per uke, til en 42 prosent lavere risiko enn ingen jogging. Vekttrening i mer enn 30 minutter per uke ga 23 prosent lavere risiko enn ingen vekttrening. Spaserturer i rask gange medførte 18 prosent lavere risiko. Risikoreduksjonen var ikke så tydelig for lav-intensitets aktiviteter.

Hos kvinner

I en annen stor amerikansk undersøkelse av 73.743 kvinner i aldersgruppen 50-79 år sammenlignet man virkningen av det å gå med virkningen av mer intensiv trening når det gjaldt risikoen for å få hjerte- og karsykdom. Kvinnene ble fulgt over minst 3 år. Funnene viste at jo mer fysisk aktiv kvinnene var, jo lavere var risikoen for å få hjertesykdom. Intensiteten av treningen hadde mindre å si. Mosjon i minst 2,5 timer per uke, enten som spaserturer eller som joggeturer, reduserte risikoen med cirka 30 prosent. Hurtig gange ga lavere risiko. Langvarig daglig sitting ga høyere risiko.

Anbefalinger

Regelmessig mosjon beskytter mot hjerte- og karsykdom. Anstrengelser som innebærer at du blir sliten og andpusten, synes å ha sterkere forebyggende virkning enn mindre intense aktiviteter. Men det aller viktigste synes å være at man mosjonerer og unngår å være i ro hele døgnet.

Helsedirektoratet har gitt sine anbefalinger for fysisk aktivitet:

• Voksne bør drive fysisk aktivitet med moderat intensitet minimum 30 minutter daglig, for eksempel i form av en tur med rask gange der en blir varm og får økt puls. Dette er nok til å gi en helsegevinst for dem som tidligere bare har hatt lette daglige aktiviteter
• Aktiviteten kan deles opp i mindre bolker, for eksempel 3 x 10 minutter
• Den største helsegevinsten kommer når man går fra å være inaktiv til å bli aktiv, deretter vil økt fysisk aktivitet gi ytterligere gevinst