Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

røyk, røyking, sigarett.jpg

Angina pectoris

Hjerteinfarkt, oversikt

Åreforkalkning

Røykeslutt, hvorfor og hvordan

Vil du vite mer

Røyking og koronar hjertesykdom

Kost, trening og hjerte

Hjerte/kar

NHI.no

Koronaråre, forsnevring

Koronar hjertesykdom er samlebetegnelsen på 

. Begge tilstandene skyldes at blodårene som forsyner hjertemuskelen med blod, 

. Røyking øker risikoen for å utvikle koronar hjertesykdom både hos menn og kvinner, i tillegg til at det også øker risikoen for hjerneslag.

Ett av tre dødsfall på verdensbasis skyldes hjerte- og karsykdom som dermed er den ledende årsaken til død. Og røyking er altså en av hovedårsakene til disse sykdommene.

Risikoen for koronar hjertesykdom øker med antall røykte sigaretter og hvor lenge du har røykt. Sammenlignet med ikke-røykere er risikoen mer enn fordoblet. Selv få antall sigaretter per dag er farlig. Blant forskerne er det noe uenighet om i hvilken grad økt antall sigaretter øker risikoen for hjertesykdom. Men en studie har f.eks. vist at blant kvinner som røyker mer enn 45 sigaretter per dag, er risikoen for å få hjertesykdom nesten seksdoblet. Også sigarrøyking er forbundet med økt risiko for koronar hjertesykdom.

Illustrasjonsbilde

Det er langt flere røykere enn ikke-røykere blant yngre pasienter med hjerteinfarkt. Røykere er yngre enn ikke-røykere når de får sitt første hjerteinfarkt og flere er menn. Blant menn i aldersgruppen 35 til 54 år er risikoen for å dø av hjerteinfarkt blant røykere i forhold til ikke-røykere, firedoblet. En stor engelsk studie har vist at blant røykere i alderen 30 til 49 år, var tobakk årsaken til fire av fem hjerteinfarkt. De tilsvarende tallene for røykere i aldersgruppene 50 til 59 år og 60 til 79 år var henholdsvis to av tre og en av to.

Økt risiko for koronar hjertesykdom

Aterosklerose

Røykere utvikler tidligere og mer omfattende avleiringer av fett og kalk på innsiden av blodårene (aterosklerose) enn ikke-røykere. Ja, også ikke-røykere som er utsatt for passiv røyking, får mer avleiringer enn ikke-røykere. En slik fortykkelse av karveggen i koronararteriene øker risikoen for utvikling av angina pectoris og senere hjerteinfarkt.

Det er beregnet at det i Norge årlig dør 300 til 500 ikke-røykere av hjertesykdom som følge av passiv røyking.

Røyking og aterosklerose

Det er flere årsaker til at røyking øker risikoen for koronar hjertesykdom. Foruten økt aterosklerose fører røyking også til en ytterligere forsnevring av arteriene i hjertet, blodårene trekker seg sammen når det er nikotin i blodet. Nikotin er en svært vanedannende substans som øker hjertefrekvensen, blodtrykket og den kraften hjertet bruker på å trekke seg sammen når det pumper ut blod.

Kroppens evne til å løse opp små blodpropper av seg selv (såkalt fibrinolyse) er også nedsatt som følge av både nikotinet og tjæren i røyken. I tillegg har blodet hos røykere økt tendens til å "levre seg" (trombosedannelse). Røykere får også høyere verdier av de ugunstige fettstoffene i blodet (triglycerider) og lavere verdier av de gunstige fettstoffene (HDL-kolesterol). Gassen i røyken inneholder karbonmonoksyd (kullos) som reduserer mengden oksygen i blodet og minsker tilgangen på oksygen til hjertet og resten av kroppen. Flere røykere enn ikke-røykere utvikler dessuten aldersdiabetes (type 2-diabetes), noe som også øker risikoen for hjertesykdom.

Årsak til høyere sykelighet og dødelighet

Røykestopp reduserer raskt den økte risikoen for akutt hjerteinfarkt. Men også etter et akutt hjerteinfarkt er det svært gunstig å slutte å røyke. En større oppfølgingsstudie av pasienter som hadde gjennomgått hjerteinfarkt, viste at de som sluttet å røyke, fikk halvert risikoen for å dø i de følgende 2-10 år.

I følge Verdens helseorganisasjon er gevinsten ved å slutte å røyke versus de som fortsetter å røyke:

Alder ca. 30 år - du lever ca. 10 år lengre

Alder ca. 40 år - du lever ca. 9 år lengre

Alder ca. 50 år - du lever ca. 6 år lengre

Alder ca. 60 år - du lever ca. 3 år lengre

Personer som slutter å røyke etter et hjerteinfarkt, reduserer sin risiko for å dø med 35-46 prosent.

Hjelper det å slutte og røyke?

Røyking øker risikoen for koronar hjertesykdom. Oversykelighet og overdødelighet er påvist både hos menn og kvinner. Debut av hjerteinfarkt inntrer tidligere enn hos ikke-røykere. Hos pasienter som har gjennomgått akutt hjerteinfarkt og som slutter å røyke, oppnås en betydelig reduksjon i dødelighet. Det er derfor all mulig grunn for deg som røyker, å tenke nøye gjennom om denne økte risikoen er verd gledene med røykingen.