Stressutløst hjertesvikt

Stressutløst hjertesvikt kalles på fagspråk takotsubo syndrom eller stress kardiomyopati.  Dette er en akutt sykdom som ligner på hjerteinfarkt eller hjertekrampe (angina pektoris), men hvor undersøkelsene i sykehus viser at det er en akutt og forbigående svikt i hjertets pumpefunksjon, i de fleste tilfeller uten varig skade av hjertemuskelen.

Hva er symptomene

Sykdommen starter vanligvis brått med rask utvikling av tungpusthet og klemmende smerter i brystet. Den syke kan bli svært tungpusten, og er i den akutte fasen alvorlig syk. Symptomene er umulig å skille fra angina eller hjerteinfarkt uten spesialiserte undersøkelser i sykehus. Pasienter med disse symptomene blir derfor hasteinnlagt i sykehus. 

Hvordan stilles diagnosen?

Ved innleggelse tas EKG, blodprøver og kontrastinnsprøytning i kransårene (koronar angiografi). Ved stressutløst kardiomyopati er kransårene normale, i motsetning til ved hjerteinfarkt hvor det påvises tette eller trange parti i en eller flere av kransårene. Ved ekkokardiografi, eller ved kontrastinnsprøytning i selve hjertet, kan man se at hjertet ikke beveger seg normalt, og at deler av hjertemuskelen virker lammet og ikke deltar i pumpearbeidet. Dette fører til at hjertet pumper mindre blod rundt i kroppen enn normalt. Det er det som er definisjonen på hjertesvikt. Pasienten opplever dette som tung pust eller åndenød.

Mer enn 90% av alle som får denne diagnosen er kvinner, hyppigst i aldersgruppen 60-75 år. Men tilstanden kan også forekomme hos menn, eller hos yngre personer. Årsaken til forskjellen mellom kjønnene er ikke kjent¹.

Hva er sammenhengen med stress?

Det viser seg at hos mer enn 80 prosent av pasientene med dette sykdomsbildet finner man utløsende stressfaktorer i tiden før sykdommen debuterte. De vanligste utløsende årsakene er blandinger av fysisk og psykisk stress ved egen sykdom, belastninger i forbindelse med innleggelse i sykehus eller operasjon, eller påkjenninger ved dødsfall eller alvorlig sykdom i nær familie. Sykdommen kan sannsynligvis utløses av alle typer stress, bare stresspåkjenningen er sterk nok.

Man vet at kraftig stress fører til økt utskillelse i kroppen av adrenalin (stresshormon) og lignende stoffer, og man tror at dette kan føre til overstimulering av hjertet og en påfølgende utmattelsestilstand med sviktende pumpefunksjon.

Behandling

Ved akutt hjertesvikt behandles pasienten med en blanding av oksygentilførsel og ulike medisiner som letter hjertets arbeid. Hos de fleste fører dette til rask lindring av symptomene. Samtidig er det viktig å bearbeide og dempe den kraftige stressreaksjonen. Med slik behandling ser man at de aller fleste har fått tilbake normal hjertefunksjon allerede etter 1-4 uker.

Hvordan er prognosen?

For de aller fleste (mer enn 95 prosent) går dette bra. Men i den akutte fasen er det fare både for rytmeforstyrrelser og plutselig død - i analyser av ca. 350 pasienter med denne tilstanden var dødeligheten mindre enn 2 prosent under sykehusoppholdet. De som kommer seg gjennom den akutte fasen får som regel tilbake normal hjertefunksjon, og trenger vanligvis medisiner bare i noen få uker.

Ved nye stress-episoder er det fare for tilbakefall. Ca. 5-10 av 100 pasienter (5-10%) med denne diagnosen får tilbakefall senere.