NHI.no
Annonse
Informasjon

Nedsatt glukosetoleranse

Nedsatt glukosetoleranse, også betegnet insulinresistens, er et mellomstadium i utviklingen av diabetes type 2. Med økt fysisk aktivitet og omlegging til et sunnere kosthold, kan en forhindre at diabetes oppstår.

Nedsatt glukosetoleranse regnes ikke som en sykdom i seg selv, men kan være en mulighet til å forebygge at diabetes type 2 oppstår.

Sist oppdatert:

19. juli 2021

Hva er nedsatt glukosetoleranse?

Nedsatt glukosetoleranse beskriver en situasjon der kroppen sliter med å forbrenne og forbruke tilført sukker (glukose) på normal måte. Pasienter med diabetes har en klart forstyrret eller ødelagt toleranse for sukker, og trenger behandling for å unngå altfor høye sukkernivåer i kroppen. Personer med nedsatt glukosetoleranse omsetter sukker i kroppen raskere og bedre enn personer med diabetes, men noe langsommere enn det som er definert som helt normalt. Nedsatt glukosetoleranse er med andre ord en slags mellomtilstand mellom diabetes og helt normal sukkeromsetning i kroppen. Nedsatt glukosetoleranse regnes ikke som en sykdom i seg selv.

Annonse

En annen hyppig brukt betegnelse på nedsatt glukosetoleranse er insulinresistens eller nedsatt insulinfølsomhet. Insulin er det viktigste hormonet som regulerer blodsukkeret, glukose. Det sørger for å åpne cellene for opptak av glukose som trengs for energiomsetningen i cellene. Ved høyt blodsukker skilles det ut mer insulin av bukspyttkjertelen. Ved å bringe glukose inn i cellene går blodsukkeret ned. Ved insulinresistens er det ingen feil med insulinet. Feilen syns å være i de insulinfølsomme cellene slik at effekten av insulinet reduseres.

Påvisning av nedsatt glukosetoleranse

Diagnosen diabetes kan stilles på 3 måter: ved å måle langtidsblodsukker (HbA1c) høyere eller lik 48 mmol/mol (6,5 prosent), ved å måle fastende blodsukker høyere enn 7,0 mmol/L, eller ved at glukosebelastningstest er unormal. Ved glukosebelastningstest gis et standard måltid med 75 gram glukose oppløst i vann. Blodsukker måles to timer etter dette måltidet. Definisjonen på diabetes er at to-timers verdien er høyere enn 11,1 mmol/L. Dersom blodsukker etter 2 timer er lavere enn 7,8 mmol/L, er testen helt normal. Verdier etter to timer i området mellom diabetes og normalt, det vil si to-timers blodsukker fra 7,9 - 11,0 mmol/L defineres som nedsatt glukosetoleranse1.

Forekomst av nedsatt glukosetoleranse

Forekomsten av nedsatt glukosetoleranse ser ut til å være stadig økende i befolkningen2. I en dansk undersøkelse ble det funnet nedsatt glukosetoleranse hos 15 prosent av alle 55-åringer. Vi vet også at forekomsten av diabetes type 2 er blitt tredoblet de siste 20 årene, i takt med økende forekomst av overvekt og lav fysisk aktivitet. Dette er også antatt å være de viktigste årsakene til nedsatt glukosetoleranse.

Risiko

Det er vist at cirka en av tre personer med nedsatt glukosetoleranse vil utvikle diabetes type 2 i løpet av ti år. Og vi vet at personer med diabetes har betydelig økt risiko for hjerte-og karsykdommer som hjerteinfarkt, angina og hjerneslag. Det foreligger også gode holdepunkter for at nedsatt glukosetoleranse i seg selv medfører økt risiko for slike hjerte- og karsykdommer.

Behandling

Det er utført undersøkelser som viser at det går an å gjøre noe med dette. I en undersøkelse med målsetning om fem prosents slanking, økt fiberinnhold i kosten og moderat fysisk aktivitet minst 30 minutter en gang daglig, ble det vist at risiko for å utvikle diabetes ble redusert fra 25 prosent til 11 prosent3. En tilsvarende amerikansk undersøkelse viste redusert risiko for utvikling av diabetes fra 33 prosent uten behandling til 14 prosent i gruppen med behandling4. Konklusjonene på tilgjengelig kunnskap er at forandring av livsstil med økt fysisk aktivitet og kostomlegging kan redusere faren for å utvikle diabetes, og sannsynligvis også redusere risiko for hjerte- og karsykdommer hos dem som ikke utvikler diabetes5.

Annonse

Det er også gjort forsøk hvor pasienter med nedsatt glukosetoleranse er blitt behandlet med medisiner som benyttes for å behandle diabetes. Det ble ikke påvist noen nytteeffekt av medisinene, og det er derfor ikke grunn til å anbefale slik behandling.

Oppfølging

Siden nedsatt gukosetoleranse medfører økt risiko for å utvikle diabetes, er det vanlig å anbefale at fastende blodsukker blir målt cirka en gang hvert år. Dersom en får plager som kan gi mistanke om diabetes: unormal tørste, uvanlig mye vannlatning, vekttap, uopplagthet - bør en ikke vente lenge med å sjekke blodsukker.

  1. Bartnik M, Ryden L, Ferrari R et al. The prevalence of abnormal glucose regulation in patients with coronary artery disease across Europe: the Euro Heart Survey on diabetes and the heart. Eur Heart J 2004; 25: 1880-90. PubMed
  2. Stene L, Midthjell K, Jenum A et al. Hvor mange har diabetes mellitus i Norge?. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2925-8. PubMed
  3. Pippitt K, Li M, Gurgle HE. Diabetes Mellitus: Screening and Diagnosis published correction appears in Am Fam Physician. 2016 Oct 1;94(7):533. Am Fam Physician. 2016;93(2):103-109. PMID: 26926406 PubMed
  4. Hu F, Manson J, Stampfer M, Colditz G, Liu S, Solomon C et al. Diet, lifestyle, and the risk of type 2 diabetes . N Engl J Med 2001; 345: 790-7. PubMed
  5. National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases. Insulin Resistance & Prediabetes. Site visited 19 July, 2021. www.niddk.nih.gov
Annonse
Annonse