Gastrisk bypass, oversikt

Gastrisk bypass (Roux en Y Gastric Bypass - forkortet RYGB) er en av de mest benyttede fedmeoperasjonene.

I 2022 ble det utført 1396 førstegangs slankeoperasjoner i Norge, 45% av disse var ved gastrisk bypass (RYGB), og 8% ved enklere form for bypass (OAGB). Sleeve-operasjon utgjorde 46% av inngrepene. Sleeve er nå på verdensbasis den mest brukte metoden. 

Gastrisk bypass (RYGB) innebærer at størrelsen på magesekken reduseres drastisk. Kirurgen lager en liten lomme på toppen av magesekken og kobler denne sammen med tynntarmen. Den nedre og største delen av av magesekken tettes, og skilles fra den lille øvre delen. På denne måten blir "den nye magesekken" langt mindre og rommer betydelig mindre mat enn før. Maten som før passerte gjennom magesekken og tolvfingertarmen, passerer nå forbi ("bypass") denne delen av fordøyelseskanalen. Maten tømmes nå i øvre del av tynntarmen (jejunum), noe som begrenser opptaket av kalorier. Selv om maten ikke kommer ned i nedre del av magesekken, beholdes denne delen, og den fortsetter å produsere magesafter som blander seg med maten i tynntarmen via en ny kobling inn i tynntarmen.

Inngrepet utføres med kikkhullskirurgi. Gastrisk bypass har blitt et meget sikkert operativt inngrep når det utføres av erfarne kirurger. Operasjonstiden er kort, narkosetiden er kort og man er raskt på bena igjen etter inngrepet. Selv om det er få komplikasjoner, så innebærer en slik fedmeoperasjon i likhet med all kirurgi en viss risiko for komplikasjoner. Korttidskomplikasjoner oppgis til å ligge mellom to og syv prosent.

OAGB (One-anastomosis gastric bypass) er en annen by-pass-variant hvor magesekken spaltes i to, og hvor den nye magesekken er en lang lomme/pung. Både tynntarm og tolvfingertarm sys sammen med den nedre delen av den nye magesekken i en enkelt sammenkobling.  

Hva er gastrisk bypass?

Animasjon av gastrisk bypass-operasjon

Gastrisk bypass innebærer at det er plass til mindre mat i magesekken og at maten ledes forbi den øvre delen av tarmen slik at mindre næring blir sugd opp fra tarmen (en tilstand som betegnes malabsorpsjon). Magesekken gjøres mindre, den vil ikke romme mer enn cirka 30 ml, og den kobles på tarmen lengre nede i tynntarmen. I tillegg medfører inngrepet at du blir intolerant mot næringsstoffer som du uansett bør unngå - konsentrert sukker og fett.

Den lille magesekken gjør at den raskt fylles opp med mat under måltidene. Fra magesekken går det da signaler til hjernen om metthetsfølelse. Du vil derfor føle deg mett tidligere og metthetsfølelsen varer lengre. Resultatet blir at du spiser mindre.

Maten tømmer seg i midtre del av tynntarmen (jejunum), noe som betyr at maten ikke passerer gjennom tolvfingertarmen (duodenum). Siden størrelsen på åpningen mellom magesekken og tynntarmen blir mindre enn før, vil magesekken tømme seg langsommere og følgelig vil du føle deg mett lengre.

Normalt blandes maten med galle og enzymer fra bukspyttkjertelen i tolvfingertarmen. Galle og enzymer er viktige for nedbrytningen av føden. Siden disse stoffene nå blandes sammen med maten lengre nede i tarmen, vil det føre til at nedbrytningen av maten forsinkes, og opptaket av næring fra tarmen reduseres. En del av maten kommer over i tykktarmen før kroppen har rukket å ta opp næringen i tynntarmen. Det betyr at mer av maten passerer ut med avføringen.

Under operasjonen kan kirurgen velge å sjalte ut lengre eller kortere tarmavsnitt for å fremkalle en større eller mindre reduksjon av næringsopptaket. 

Etter gastrisk bypass er det helt nødvendig å følge relativt strenge kostråd resten av livet, og det er nødvendig med tilskudd av vitaminer og mineraler. Ernæringsstatus må følges med regelmessige kontroller hos kvalififsert helsepersonell.