Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Acromegaly

MR av hjernen

Vil du vite mer

Akromegali

Hypofysesykdommer

Hormoner og næring

NHI.no

Akromegali er en sykdom som skyldes overproduksjon av veksthormon.

Tilstanden er relativ sjelden. I Norge oppdages cirka 20 nye tilfeller hvert år.

Hjernen med hypofysen

Produksjonen av veksthormon skjer i en kjertel som befinner seg på undersiden av hjernen og som kalles hypofysen. Når det oppstår overproduksjon av veksthormon skyldes det i nesten alle tilfellene en godartet svulst i hypofysen.

Hva er akromegali?

Overproduksjon av veksthormon medfører karakteristiske forandringer, avhengig av når sykdommen debuterer. Dersom tilstanden oppstår før lengdeveksten er avsluttet (hos barn og ungdommer), kan resultatet bli betydelig økt lengdevekst, noe som også kalles gigantisme. Når tilstanden oppstår hos voksne der lengdeveksten er avsluttet, blir resultatet akromegali.

Ved akromegali vil enkelte ben stimuleres til å fortsette å vokse på grunn av den høye utskillelsen av veksthormon. Det gjelder panneben, underkjeve, hender, føtter. Tilstanden medfører dessuten fortykkelse av rørknoklene. Også tungen og leppene kan vokse.

Veksthormonet motvirker insulin som regulerer sukkerbalansen i kroppen. Derfor er det økt risiko for utvikling av diabetes type 2. 

Årsak

Veksthormon virker inn på en rekke funksjoner i kroppen, og overproduksjon kan føre til ulike symptomer. Mange av disse symptomene vil gå tilbake dersom hormonmengden normaliseres. Nedenfor er de mest vanlige symptomene nevnt:

Større hender og føtter. Økning i skostørrelse. Ringer og hansker blir for små, ansiktstrekkene blir grovere, stemmen dypere, alt sammen på grunn av fornyet beinvekst.

Økt svettetendens og tretthet er vanlig.

Prikking og nummenhet i fingrer, noe som skyldes trykk på en nerve i håndleddet (

Snorking og dårlig søvnkvalitet på grunn av forstørret tunge.

Menstruasjonsforstyrrelser, nedsatt libido og impotens.

Diagnosen kan mistenkes ut i fra symptomene og typiske forandringer. Men oftest utvikler plagene seg så langsomt at personer som til daglig omgås pasienten, ikke legger merke til forandringene. Allmennlegen vil foreta en legeundersøkelse, blant annet synsundersøkelse fordi det kan foreligge synsfeltsutfall (svulsten trykker på synsnerven). Dersom undersøkelsene styrker mistanken om akromegali, vil pasienten henvises til spesialist i hormonsykdommer (endokrinolog).

&Oslash;yebunnsunders&oslash;kelse

Vanlige undersøkelser som gjøres hos spesialist, er:

Diverse blodprøver, spesielt en rekke hormonalanyser, viktigst er veksthormon og IGF-1 (insulinliknende vekstfaktor 1)

Bildediagnostikk i form av MR-bilde av hypofysen

Diagnostikk

Behandling og kontroll av akromegali er kompleks og krever et tverrfaglig team av spesialister. Standard behandling er operasjon med fjerning av hypofysesvulsten. Medikamentell behandling er aktuelt for alle som ikke oppnår normalisering av hormonverdiene etter kirurgi, og medikamentell behandling er aktuell som første behandling dersom kirurgi ikke er mulig. Dette avgjøres av din behandlende spesialist/sykehus.

Inngrepet utføres gjennom nesen, og målet er å fjerne den veksthormonproduserende svulsten. Inngrepet kan utføres med begrenset risiko, komplikasjonene er relativt få og dødelighet ved inngrepet er mindre enn én prosent. Den hyppigste komplikasjonen etter operasjon er nedsatt hypofysefunksjon.

Strålebehandling brukes bare i de tilfellene som ikke lar seg tilfredsstillende behandle med såvel kirurgi som medisinsk behandling, og er bare unntaksvis aktuelt. 

Behandling

Akromegali er en kronisk sykdom.  Operasjonsresultatet er avhengig av størrelsen på svulsten og vil derfor variere fra person til person. 

Klarer man å få kontroll på veksthormonutskillelsen, synes leveutsiktene å være på linje med normalbefolkningen.

Livskvaliteten er i stor grad avhengig av tilstedeværelsen av uopprettelige skader som f. eks. skjelett- og leddforandringer.

Prognosen

--&gt; https://indremedisineren.no/2012/06/akromegali-diagnostikk-og-behandling/

Heck A. Akromegali &ndash; diagnostikk og behandling. Indremedisineren, 08.06.2012. 

--&gt; https://metodebok.no/index.php?action=topic&amp;item=8YvP84AG

Fougner SL, Heck A. Akromegali. Nasjonal veileder i endokrinologi. Versjon 1.3. Sist oppdatert 09.12.2023. 

J&oslash;rgensen JOL, Feldt-Rasmussen UF, Andersen M, Kristensen L&Oslash;, Laurberg P, Weeke J. Akromegali: nye behandlingsprincipper. Ugeskr L&aelig;ger 2007; 169: 904-6. 

Hammer GD, Tyrrell JB, Lamborn KR et al. Transsphenoidal microsurgery for Cushing&rsquo;s disease: initial outcome and long-term results. J Clin Endocrinol Metab 2004; 89: 6348-57. 

Kauppinen-M&auml;kelin R, Sane T, Reunanen A, et al., Increased cancer incidence in acromegaly &ndash; a nationwide survey. Clin Endocrinol (Oxf), 2010; 72: 278-279. 

Bollerslev J. Akromegali &ndash; diagnostikk og behandling Tidsskr Nor L&aelig;geforen 2000; 120: 2534-8. 

Colao A, Auriemma RS, Pivonello R. The effects of somatostatin analogue therapy on pituitary tumor volume in patients with acromegaly. Pituitary. 2016 Apr;19(2):210-21. PMID:26290466. 

Holdaway IM, Rajasoorya RC, Gamble GD, Factors influencing mortality in acromegaly. Journal of Clinical Endocrinology Metabolism, 2004; 89: 667-674. 