Scintigrafi av biskjoldkjertlene

Biskjoldkjertlene og adenom

Adenomer i biskjoldkjertlene er små, godartede svulster. Siden adenomene er små, er det ikke mulig å kjenne dem på utsiden av halsen. Selv under en operasjon kan det være vanskelig å finne adenomet. Før en eventuell operasjon er det derfor viktig å lokalisere adenomet. Klarer man det, kan kirurgen gjøre et meget begrenset inngrep. Må kirurgen lete etter adenomet, blir inngrepet større, med de ulemper det innebærer.

Biskjoldkjertlene betegnes på fagspråket for parathyroidea. De består av flere små, atskilte kjertler som normalt ligger på baksiden av skjoldkjertelen (thyreoidea) fortil på halsen. Kjertlenes hovedoppgave er å regulere omsetningen av kalk (kalsium) i kroppen gjennom utskillelse av et hormon, paratyreoideahormonet. Forstyrrelser i kalsiuminnholdet i blodet kan skyldes parathyreoideasykdom (ofte primær hyperparatyreoidisme). En slik sykdom oppstår som regel fordi det har dannet seg en liten godartet svulst, et adenom, enten inne i en av kjertlene eller utenfor de ordinære kjertlene. Et slikt adenom kan produsere paratyreoideahormon. Denne produksjonen lar seg ikke kontrollere av kroppens overordnede hormonsystem og blir dermed årsak til hormonforstyrrelsen. Det kan finnes ett eller flere adenom som må fjernes kirurgisk for å helbrede sykdommen.

Hva er scintigrafi?

Scintigrafi er en undersøkelse der kroppen tilføres små mengder radioaktive stoffer (isotoper). Undersøkelsen foregår i to etapper. Først sprøytes de radioaktive stoffene direkte inn i blodet. Disse stoffene er laget slik at de konsentreres opp i de organene i kroppen man ønsker å undersøke. Ved paratyreoidescintigrafi konsentreres de radioaktive stoffene i adenomet. Normale kjertler vises ikke og vanligvis heller ikke der det foreligger flere adenomer eller kun forstørrede kjertler - eller dersom adenomet er svært lite.

Det radioaktive stoffet konsentreres raskt opp i adenomet. Ved hjelp av et apparat som registerer den radioaktive strålingen fra stoffene (et gammakamera), dannes det et bilde - et scintigram. Bildet er en samling punkter og gir ingen presis fremstilling av adenomet, men nøyaktigheten er tilstrekkelig til at kirurgen skal kunne finne adenomet.

Hvordan foregår undersøkelsen?

Først sprøytes en væske som inneholder det radioaktive stoffet, inn i blodet ditt. Etter ca. 10 minutter og deretter 2 timer senere gjøres bildeopptak. Hver bildetaking tar ca. 10 minutter. Ved usikre funn kan det være at man benytter mer avansert undersøkelsesteknikk (SPECT - en form for CT, snittfotografering). Etter avsluttet avbilding gjøres det ofte scintigrafisk undersøkelse også av skjoldkjertelen, tyroidea. Hele undersøkelsen tar ca. 3 timer.

Noen ganger må undersøkelsen senere suppleres med ultralyd eller MR.

Pasientforberedelser

Ingen spesielle forberedelser er nødvendige. Undersøkelsen er uten ubehag eller bivirkninger.