Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Fuglelopper

Lopper

Kløende lidelser

NHI.no

Lopper er fra 1-8 mm store. De har bein som gir dem evnen til å hoppe. Formering skjer kun ved hjelp av en vertsorganisme. Lopper legger egg i reir, i gulvtepper og gulvsprekker. Utviklingen fra egg til voksen loppe kan ta mange måneder. Voksne lopper oppholder seg på mennesker og varmblodige dyr, hvor de stikker og suger blod.

Loppebitt

Om våren og særlig i forbindelse med påskeferien, får mange insektstikk, spesielt på beina og rundt midjen. Det gir et kløende utslett, ofte flere stikk på rekke, nær bukselinning eller i ankelregion er vanligst. Dette er typiske steder for bitt av fuglelopper, som våkner til nytt liv når hyttene varmes opp etter en kald vinter. Det er stor individuell variasjon med hensyn til hudreaksjonen på loppebitt. Noen får store merker og kraftig kløe over lengre tid, andre merker lite til dem. Hvis ikke loppenes tilholdssted saneres, vil man bli bitt om og om igjen.

Det er høyest forekomst av loppebitt om våren, fra april til juni, når det ryddes i reir, kalde hytter varmes opp og lignende.

Hva er lopper?

Fugleloppen er årsaken til 90 prosent av loppebittene på mennesker.

 De resterende ti prosent skyldes ekornloppe, rotteloppe eller pinnsvinloppe.

Fugleloppene holder seg vanligvis til fugl når det er fugl i nærheten. Fuglelopper finnes i fuglereir med tørt reirklima som i fuglekasser, under takstein, i ventiler i veggen, og er vanlig over hele landet i reir til mange fuglearter. Den kan også finnes i hønsehus (hønseloppe). Andre arter fuglelopper finnes i reir på bakken. Fugleloppa formerer seg om våren og har larver i reir med fugleunger. De overvintrer som ferdige lopper i kokong i gamle fuglereir. Loppene våkner til liv når vårsola varmer, ofte lenge før verten har vendt tilbake til redet. Fra mars til juni kryper loppene ut mot inngangen til reiret og står klare til å ta spranget over på en fuglevert. Loppene hopper mot fugler, mennesker, katter og andre som forstyrrer reirplassen. Lopper som bommer på vertsdyret, vil havne på bakken under reiret, hvor de fortsetter å vente på et vertsdyr. Slike lopper vil angripe på beina. Fugleloppa er den vanligste loppa både på hund og katt. Katter får ofte lopper på seg fordi de oppsøker redeplasser og får lopper med seg inn i huset. Her forlater loppene katten, og de kan komme over på husets andre beboere, også mennesker. Fuglelopper kan også komme seg direkte inn i hus via ventiler og åpne vinduer. Loppene kan overleve i flere uker innendørs, men de formerer seg ikke. De dør raskere i romtemperatur, og lever lenger ved svalere temperatur som i ventiler og sprekker i veggen.

Årsak

Sykehistorien og utslettene er typisk. Ved loppebitt finnes som regel noen få asymmetriske, svært kløende, elveblestliknende elementer. De er ofte gruppert på hudområder som ikke har vært tildekket om natta, typisk på legger og i midjen. Loppebitt kommer hyppigst om våren.

For å oppspore kilden, bør du vurdere følgende:

Har du/dere vært i kontakt med mulig loppebefengt område?

Er det fuglereir under taksteinene utenfor soveromsvinduet eller i lufteventilen?

Har du/dere kjæledyr, fuglekasser som hobby, hønsehus eller minkfarm?

Har katten eller hunden plager, eller kan den ha tatt med lopper hjem?

Diagnostikk

Hensikten med behandlingen er å identifisere og fjerne smittekilden. Dette kan for eksempel være et fuglereir under taksteinene utenfor soverom, eller i luftventiler. 

, men smittekilden må finnes og fjernes.

Loppene kommer fra et fuglereir. Gamle reir må identifiseres og fjernes. Årets nye fuglereir fjernes helst to til tre uker etter at ungene er fløyet. Da er det minst lopper. Bruk regntøy slik at loppene preller av og ikke kryper inn i genseren, og ta reiret direkte i en plastpose. Bruk et egnet insektmiddel mot lopper på reirstedet før og etter fjerning, og på gulvet eller bakken under reiret. Behandling av værelser i hytter eller hus er ikke nødvendig. Fugleloppa tåler ikke oppvarmet innendørsklima i mer enn en til to uker. Den tørker inn og dør uten å kunne formere seg i bolighus. I uoppvarmede hytter derimot overlever den lengre. På hytteturer i påska tar folk ofte ikke av seg undertøyet når de legger seg. Loppene blir derfor med i senga og finnes ofte i soveposen. Det er tilstrekkelig å riste sengetøy og sovepose for fjerning av lopper i senga.

Behandling

Du kan selv sørge for å rengjøre fuglekasser

Du bør også rengjøre innendørs

Lopper formerer seg ikke på verten, og de dør ut under tempererte forhold, oftest i løpet av en til to uker. Sanering av smittekilden er nødvendig for å hindre loppeangrep.

Det er ikke vist at lopper overfører andre smittestoffer eller sykdom i Norge. I Afrika er lopper vist å kunne overføre 

Prognose

--&gt; https://www.fhi.no/nettpub/skadedyrveilederen/smadyr-andre/fugleloppehonseloppe/

Folkehelseinstituttet. Fugleloppe/hønseloppe. Folkehelseinstituttet sist oppdatert 10.04.2015. 

Cuéllar A, Rodríguez A, Halpert E, et al. Specific pattern of flea antigen recognition by IgG subclass and IgE during the progression of papular urticaria caused by flea bite. Allergol Immunopathol (Madr) 2010; 38:197. 

Bitam I, Dittmar K, Parola P, et al. Fleas and flea-borne diseases. Int J Infect Dis 2010; 14:e667. 

--&gt; https://entomology.ca.uky.edu/ef602

Potter MF. Flea Control and Prevention. Entomology at the University of Kentucky. Page visited 19 April 2022. 

Dryden MW. Flea and tick control in the 21st century: challenges and opportunities. Vet Dermatol 2009; 20:435. 