Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Brennesle

Sår, hudskader, bitt

NHI.no

Brenneslen er både nyttig og allsidig, men de fleste av oss har lært den å kjenne gjennom litt utrivelige møter - sviende og kløende utslett etter kontakt. Planten, som har det latinske navnet 

, kjennetegnes ved mørkegrønne blader med hjerteform og sagtannede kanter - og ikke minst brannhårene som du finner på både stengel og under bladene.

Du finner brennesle over hele landet. Den blomstrer fra juni til september og blir som regel mellom 30-130 cm høy. Planten trives best i nitrogenholdig jord, og den finnes derfor gjerne inntil gammel bebyggelse, ved avfallsplasser, langs skogkanter og vei.

Hva er brennesle?

Kontakt med brennesle forårsaker kontakturtikaria (urticaria = 

). Betegnelsen urtikaria er avledet fra denne reaksjonen (

). Nesleplanten bærer stengelhår med porøse spisser av silikatholdig materiale. Ved hudkontakt brekker spissen på stengelhåret, hvorpå en liten mengde biologisk aktive stoffer (aminer - acetylkolin, histamin, serotonin) deponeres i huden og medfører typisk en reaksjon med lokal rødhet, vabledanning, svie og kløe.

Hudreaksjonen er som regel en ufarlig, men litt ubehagelig opplevelse. En viktig årsak til reaksjonen på planten er at den skiller ut en syre (maursyre). Syren irriterer huden, noe som kommer i tillegg til den allergiske reaksjonen. I og med at det er syren som i høy grad skaper irritasjonen, vil nøytralisering av syren hjelpe. Ofte er det nok å få skylt kontaktområdet med kalt vann, så forsvinner kløen/svien raskt. Påføring av et mildt basisk stoff vil også hjelpe, for eksempel kan du gni det aktuelle hudpartiet med litt natron løst i vann. Enkelte turvandrere bærer alltid en slik oppløsning med seg hvis de vet de risikerer å støte på brennesle! Spyttet ditt er også mildt basisk og vil derfor være til hjelp om du skulle ha blitt brent.

Syren fra brennesle er ikke veldig kraftig. Dette er grunnen til at innsiden av hendene ofte ikke blir brent - huden her er så tykk at giftstoffene fra brenneslen sjelden slipper gjennom og forårsaker en reaksjon.

Om reaksjonene på kontakt med brennesler ikke lar seg "skylle bort" med en dusj og litt såpevann, kan litt lokalbedøvende salve (Xylocain

) være til hjelp. Eksemsalver med kortison anbefales ikke i slik sammenheng.

Det finnes også en rekke kjerringråd for å lindre plagene fra brennesle-forbrenning. Dette omfatter som regel påføring av plantesaft fra annen plante (løvetann, groblad eller rabarbra). Du kan for eksempel gni et løvetannblad mot "forbrenningen".

Brent av brennesle

Ved moderat kraftige plager kan du bruke en allergidempende medisin (antihistamin), men i de fleste tilfeller er reaksjonen så kortvarig at et slikt middel ikke rekker å virke før hendelsen er over.

Dersom du opplever opphovning i hals/munn eller pusteproblemer etter kontakt med brennesle, bør du raskest mulig kontakte lege. Dette gjelder også ved tegn til utvikling av allergisk sjokk - kløe i håndflatene, matthet, uro, kribling i kroppen, rask puls, svimmelhet, tung pust, kvalme, bevissthetstap. Feberreaksjoner, brannskader på store deler av kroppen eller intense smerter er også faktorer som tilsier kontakt med helsepersonell.

Legekontakt

Det lages både te og supper av brenneslen, og friske grønne blader kan spises som spinat. Brenneslens "brennende" effekt forsvinner om den tørkes eller kokes. Fra gammelt av hevdes det at planten kan brukes mot revmatiske (gikt) plager. Det sies også at brenneslen er blodsukkersenkende og vanndrivende. Brenneslen kan benyttes som gjødsel i hagen, og den kan fint benyttes i sprøytemiddel mot både sopp og bladlus.

Hele planten kan nyttes, også rot og frø. Unge skudd og blader nyttes best om våren, mens frø samles om høsten. Små barn bør ikke serveres brennesle, da den inneholder mye nitrat. At planten suger til seg mye nitrat, er også grunnen til at du ikke bør høste brennesle nær avfallsplasser og liknende.

Planten er rik på mineraler og vitaminer, særlig A- og C-vitamin, jern, silicium og kalium. En annen interessant effekt av brennesle er at saften, som vanligvis gir den kløende/sviende effekten i huden, gir lindring dersom den påføres områder med insektbitt eller liknende.

Brennesle som nytteplante

Brennesle omtales å kunne hjelpe på flere medisinske plager. Blant annet sies det at brennesleavkok kan lindre plager ved 

, særlig i kombinasjon med andre urter (som "saw palmetto"). Urteblandingen hevdes å bedre urinstrømmen, bidra til mer fullstendig tømming av blæren, hindre etterdrypp og motvirke hyppig vannlatningstrang. Til dette formål benyttes roten av brenneslen.

Brennesle antas å ha en lett smertelindrende effekt, betennelsesdempende egenskaper, samt at den senker blodsukkernivået. Brennesle benyttes også i den hensikt å løse opp slim slik at hoste blir bedre, og noen mener at den hjelper ved virussykdom som forkjølelse. Brennesle har også i lang tid vært benyttet ved allergisk nesetetthet, selv om nyere studier ikke viser noen overbevisende effekt.

"Medisinsk" bruk av brennesle

Dersom du har forholdsvis store plager som du ønsker å bli kvitt, er nok ikke brennesle noe alternativ til medisinsk behandling - men det kan være et godt tillegg til behandlingen. Urter inneholder dog stoffer som kan reagere, enten med andre urter og kosttilskudd, eller med medisiner. På denne måten kan brenneslen gi bivirkninger eller redusert effekt av andre terapeutika. Brennesle er dog som regel en forholdsvis uskyldig og trygg urte ved normalt inntak. I noen tilfeller gir den urolig mage, væskeopphopning i kroppen (altså en motsatt effekt av hva som i enkelte tilfeller er ønskelig) og utslett. Det sistnevnte er særlig tilfellet ved utvortes bruk. Brenneslens brennende egenskaper gjør at den må behandles med omhu, i sjeldne tilfeller kan brenneslen også medføre 

Brennesle kan innvirke på menstuasjonssyklus. Du bør være forsiktig med bruk av brennesle under svangerskapet samt i ammeperioden.

Brennesle kan forsterke effekten av medisinen diclofenac (Voltaren

), en medisin som vanligvis brukes ved ledd- og muskelplager. Selv om dette kan være gunstig, bør du være forsiktig. Kontakt eventuelt en helsearbeider med erfaring med urter.