Vinterføtter

Hva er vinterføtter?

Vinterføtter er en vanlig og kronisk tilstand med tørr hud på føttene og som særlig forekommer hos barn. I noen tilfeller kan hendene vise liknende forandringer. Tilstanden varierer med årstidene og forekommer i vår del av verden først og fremst i vinterhalvåret, men tilstanden er heller ikke uvanlig om sommeren.

Tilstanden betegnes også "sweaty sock syndrome" eller på fagspråket for juvenil plantar dermatose.

Vinterføtter forekommer hyppigst blant barn i alderen 3 til 14 år. Den forekommer litt oftere blant gutter enn jenter. Tilstanden er sjelden blant voksne.

Årsaker

Pasienter med barneeksem (atopisk dermatitt), astma og høysnue er vist å ha høyere risiko for å utvikle vinterføtter enn andre, derfor brukes av og til betegnelsen atopiske vinterføtter. Det er flere årsaksfaktorer:

• Føttene stenges inne i tett skotøy lange tider av dagen. Sterk svetting på føttene som etterfølges av rask opptørring, medfører sprekkdannelser
• Gjentatte friksjonsbevegelser ettersom foten beveger seg opp og ned i skoen.
• Arvelig overfølsomhet i huden (atopi).
• Klimaendringer. Forverring om sommeren som følge av varme og svetting. Forverring om vinteren på grunn av bruk av tette vintersko.

Symptomer

Vinterføtter viser seg som skinnende, rød og tørr hud i fotsålene. Begge føttene er som regel rammet. Hudforandringene starter som små røde flekker (makler). Disse flyter etter hvert sammen og danner større områder med rød og skjellende hud. Smertefulle sprekker kan oppstå ved langvarige plager og begrense den fysiske aktiviteten. Hyppigst finnes hudforandringene på undersiden av stortåen, på forfoten og ved hælen. Det er ingen forandringer mellom tærne slik vi finner det ved soppinfeksjon. Bare i sjeldne tilfeller finnes forandringer i hendene og på fingrene.

Den vanligste komplikasjonen til vinterføtter er smertefulle sprekkdannelser som det kan ta uker og måneder å tilhele.

Diagnosen

Diagnosen stilles på grunnlav av de typiske hudforandringene og opplysninger om uttalt svette på føttene.

Behandling

Det er lite forskning på denne tilstanden, så behandlingen er erfaringsbasert. Hovedprinsippet i behandlingen er å "tørke opp føttene". Unngå mest mulig bløte og svette føtter. Bruk sko som huden kan "puste gjennom".

Unngå hudirritanter: Bruk minst mulig såpe og shampoo. Unngå syntetiske sokker.

Reduser friksjonen fra skotøyet: Barnet bør bruke sko som passer godt, fortrinnsvis lærsko, for å unngå så mye friksjon som mulig. Ull- eller bomullssokker kan bidra til å minske friksjonen. Unngå å bruke sko, støvler og sokker laget av syntetisk materiale. Skift sokker hyppig. Skift til luftige sko innendørs, hjemme og på skolen.

Smør den tørre huden: Bruk fuktighetskrem etter bad og før sengetid, for eksempel vaselin. På dagtid anbefales krem som inneholder dimetikon og som kan smøres på hver 4. time.

Gi huden hvile: Legg inn pauser i løpet av dagen der skoene er av og barnet er mer i ro slik at sprekkene i huden får sjanse til å gro. Det kan være en fordel at føttene tørres opp med skoene på - at føttene blir langsommere tørre. For rask opptørring av føttene er vist å påskynde utviklingen av hudforandringene ved vinterføtter.

Dekk smertefulle sprekker: Slike sprekker tilheler raskere dersom de er dekket med et plaster eller spray-plaster.

Bare unntaksvis er det påkrevd med reseptbelagte medisiner som kortikosteroid eller i meget sjeldne tilfeller takrolimus.

Prognose

Prognosen er god. Tilstanden er selvbegrensende, men den kan vare i flere år med bedring om sommeren og tilbakefall på høst og vinterstid. Hudproblemene med føttene forsvinner omkring puberteten.