Aktinomykose

Hva er aktinomykose?

Aktinomykose er en infeksjon forårsaket av bakterier av en klasse som heter Actinomyces. Den arten som hyppigst forårsaker infeksjon hos mennesker er Actinomyces israelii. Sykdommen ble tidligere kalt strålesopp-infeksjon, fordi disse bakteriene kan vokse i lange tråder, og derme ligne sopp. Men Actinomyces er en bakterie og ikke en sopp.  

Forekomst

Bakterien finnes normalt på slimhinnen i munn, svelg og tarm, og på kjønnsorganene. Men det er svært sjelden at den forårsaker sykdom, så sykdommen Aktinomykose er sjelden. 

Årsaker

Actinomyces-bakteriene finnes som nevnt som en del av den normale floraen i munn, svelg, tarm og kjønnsorganer. Dersom det blir skader i slimhinnen, som for eksempel ved tanntrekking eller operasjoner i munnhulen, kan bakteriene komme inn under overflaten og starte en betennelse. Hyppigst skjer dette hos personer som har svekket immunitet, det vil si svekket motstandskraft mot infeksjoner. Det gjelder for eksempel personer med kreftsykdommer, kroniske infeksjoner (eks. hiv) eller som bruker medisiner som svekker immunsystemet. 

Symptomer og tegn

Det typiske forløpet er at det i munn eller svelg, ev. i tarm eller kjønnsorganer, gradvis og langsomt utvikles en lokal betennelse med hevelse og ømhet, og i typiske tilfeller etter hvert en ansamling av puss - det vil si en byll. En slik byll er øm og ubehagelig. Bakterier kan også spres med blodet og gi mer generell infeksjon med feber og medtatt allmenntilstand. 

Diagnostikk

Diagnosen stilles oftest først når man skjærer opp og tømmer eller fjerner en byll. Ved mikroskopering av innholdet i byllen, eventuelt ved dyrkning av innholdet, kan bakterien påvises. 

Behandling

Ofte er det nødvendig å tømme en byll med et kirurgisk inngrep. Actinomyces-bakterien er følsom for antibiotika, og kan derfor effektivt behandles med penicillin. Bakteriene ligger ofte gjemt i dype lommer i eller under slimhinnen, og det kan være behov for antibiotikabehandling i flere uker for å fjerne bakterien helt.

Dersom bakterien påvises tilfeldig hos friske personer, f. eks. ved celleprøvetaking fra livmorhalsen, er behandling ikke nødvendig.

Forløp og prognose

Aktinomykose utvikles vanligvis langsomt, med gradvis økende symptomer. Med den effektive behandlingen som finnes, oftest med en kombinasjon av kirurgi og antibiotika,  er prognosen god.