Gassgangren

Hva er gassgangren?

Tilstanden er karakterisert ved plutselig debut med raskt økende smerter i et sår. Området rundt såret vil hovne opp, og det kan renne illeluktende, brunlig eller blodfarget vandig væske fra såret. Det mest typiske er at det danner seg gass(luft)blærer under huden. Tilstanden skyldes infeksjon med bakterien Clostridium perfringens.

Det skilles mellom to typer gassgangren: traumatisk (etter en skade) og spontan. Traumatisk gassgangren utgjør cirka 70 prosent av tilfellene.

Gassgangren er en sjelden infeksjon. I Norge har det blitt rapportert ca. 20 tilfeller siden 2006. Ifølge Folkehelseinstituttet ble det i 2018 rapportert 3 tilfeller av Clostridium perfringens-infeksjon blant personer som tar stoff med sprøyter i Oslo. Alle hadde bløtdelsinfeksjoner og kilden var antatt forurenset heroin.

I USA angis forekomsten å være omtrent 3000 tilfeller per år.

Årsaker

Sår kan forurenses med bakterier fra jord eller fra pasientens egen tarmkanal. Klostridiebakterier er avhengig av at det er lite oksygen der de skal leve og formere seg - bakteriene betegnes derfor for anaerobe. Ved relativt store vevsskader, som kan opptre eksempelvis etter trafikkulykker, kan det være områder i såret hvor det er lite oksygen. Dette gir muligheter for formering av disse anaerobe bakteriene. Bakteriene kan spre seg raskt i omkringliggende vev, og føre til vevsdød i dype lag av huden og i muskulatur. Det vil danne seg gassblærer i vevet, slik at det kan knitre som kram snø når man stryker med hånden over det betente området.

Spontan gassgangren oppstår vanligvis via spredning av bakterier via blodet til muskulatur (vanligvis C. septicum) fra en inngangsport i mage-tarmkanalen. Den underliggende årsaken er en kjent sykdom i magetarmkanalen eller udiagnostisert kreftsykdom i tykktarmen.

Diagnostikk

Sår med gassgangren

Typisk oppstår gassgangren etter store skader med dype sår. Dersom det utvikles betennelse i såret med dannelse av gassblemmer under huden, er dette tilstrekkelig til å stille diagnosen. Røntgen kan brukes til å påvise gass i vevet. Sykdommen debuterer plutselig, og det oppstår raskt økende smerte lokalt, blodtrykksfall og hurtig puls. Pasienten har feber, men den gjenspeiler ikke infeksjonens alvorlighetsgrad. Ved alvorlig, dødelig utgang opptrer i sluttforløpet absolutt utmattelse, tap av bevissthet og koma.

Behandling

Gassgangren behandles med antibiotika i store doser gitt direkte i blodet kombinert med operasjon for å rense såret og fjerne alt dødt vev. Uten behandling er dette en livstruende sykdom.

Forebyggende tiltak er viktig hos skadete med større sår. Grundig rensing av sår og fjerning av sårmaterie kan forhindre infeksjon. Forebyggende behandling med penicillin vil være aktuelt ved skader med utilstrekkelig sårrensing.

Prognose

Ved traumatisk gassgangren er tiden det tar før det blir gjort kirurgi og startet med antibiotika, avgjørende for prognosen. Ved spontan gassgangren er dødeligheten anslått til 70-100 prosent.

Vil du vite mer?

• Gassgangren - for helsepersonell