Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

treningspause

AIDS

Hiv, hva er det?

Hiv-infeksjon, symptomer

Hiv-infeksjon, forekomst

Hiv-infeksjon, diagnostikk

Hiv, når diagnosen stilles

Hiv, lover og rettigheter

Hiv-infeksjon, behandling

Aids, når diagnosen stilles

Opportunistiske infeksjoner og kreftsykdommer

Hiv, opportunistiske infeksjoner

Lungebetennelse, pneumocystis 

Vil du vite mer

Hiv, når testen er positiv

Hiv og aids

Infeksjoner

NHI.no

Vik IL, Due-Tønnesen U, Seip R, Kløvstad H. Om hivinfeksjon. Folkehelseinstituttet og Olafiaklinikken i Oslo, 2008. 

En positiv hivtest kan snu livet opp ned. Hva gjør man nå?

Å få diagnosen på en livstruende sykdom er et svært alvorlig budskap. De følelsesmessige, sosiale, og økonomiske konsekvensene kan være utfordrende, både for den som er smittet og menneskene rundt . En sterk sosial stigma er knyttet til hivpositive, om enn mindre nå enn før. 

Forskjellige reaksjoner kan melde seg når hivtesten viser seg å være positiv. Mange får en sjokkopplevelse etterfulgt av skam og skyldfølelse. Livet har plutselig fått en ny retning. Og det tar vanligvis lang tid å tilpasse seg den nye livssituasjonen. Økt kunnskap om viruset kan gi løsninger og svar på mange av spørsmålene og uklarhetene som dukker opp underveis. Lær derfor så mye du kan om hiv/aids. Ta gjerne kontakt med en lege eller et senter som spesialiserer seg på hiv. Sentrene tilbyr rådgiving, kompetanse og kan henvise til andre som kan hjelpe deg. Selve behandlingen av hivinfeksjonen er det spesialisthelsetjenesten som tar seg av. Hvis du bor for langt unna et senter med spesialkunnskap om hiv, kan en lege samarbeide med spesialistene.

Søk kunnskap

Venner og familie er gode støttespillere som kan holde motet ditt oppe gjennom en langvarig sykdom. Men også fagmennesker og andre hivpositive vil være god støtte. Hivsentrene er gode steder for å møte andre mennesker i samme situasjon som vil dele sine erfaringer. Hiv påvirker nesten alle aspekter ved livet, og førstehåndskunnskapen du kan få av andre hivpositive eller pårørende er svært verdifull. De har vært gjennom det du nå går igjennom. Et slikt nettverk kan gi ny inspirasjon og nytt håp.

Snakk med andre

Å bli smittet med hiv i dag er ikke like alvorlig som det var for noen år siden. Ved hjelp av moderne medisiner kan en pasient med hivinfeksjon leve et tilnærmet normalt og velfungerende liv så lenge de følger god behandling. I Norge tilbys spesifikk medisinsk behandling gratis til alle hivpositive. Men livet vil likevel bli forandret selv for dem uten symptomer og plager. Hivinfeksjon må fortsatt betraktes som en livslang infeksjon med smittefare. Det er lett å forstå at man kan miste livsgnisten og troen på en god framtid. Dersom du ikke klarer å takle den nye livssituasjonen på egen hånd, har du krav på å få henvisning til og få time hos psykolog eller psykiater.

Du har krav på hjelp

Man vil kanskje ikke la noen få vite at man er en bærer av hiv-viruset. Men det er samtidig tungt å bære på hemmeligheten. For å unngå spredning av hiv, er det viktig å finne ut hvem man er smittet av, og om en selv kan ha smittet andre. Å spore opp smittekontakter er nødvendig for å bekjempe epidemien. God behandling vil redusere smittefaren og gjøre at man kan leve et tilnærmet normalt liv. 

Man kan selv informere smittekontakter eller gjøre det gjennom helsepersonell. Åpenhet vil sannsynligvis redusere risikoen for overføring av hiv til andre. Seksualpartnere må derfor alltid informeres. For selv om man har beskyttet sex, kan uhell oppstå. Hvor åpen man ønsker å være overfor familie, venner og omgangskretsen, er opp til en selv. I Norge opplever de fleste som velger å være åpne, dette som en fordel.

Åpenhet eller hemmelighold

Verken arbeidsgiver eller skolen kan kreve å få vite om du har hivinfeksjon. Men fastlegen, tannlegen og andre helsearbeidere du møter jevnlig, bør opplyses fordi de må ta hensyn til infeksjonen under eventuelle behandlinger. Helsepersonell har taushetsplikt. Tidligere gikk det ikke an å tegne individuell livs- og sykeforsikring etter å ha blitt testet hivpositiv, men disse reglene er nå blitt mindre strenge (

interesseorganisasjoner som HivNorge kan bistå ved slike spørsmål

Som medlem av fagforbund og gjennom arbeidsgiver er det mulig å forsikre seg mot uførhet/død uten å gi fra seg helseopplysninger. Personer med hiv anses som tjenesteudyktige av Forsvaret og blir dimittert.

Hivpositiv i det offentlige

Norge krever ikke hivtest ved innreise og opphold. Ofte vil asylsøkere få tilbud om å teste seg for hiv når de kommer til landet. En hivpositiv asylsøker stiller på lik linje med andre som søker på oppholdstillatelse. Alle som oppholder seg innenfor Norges grenser, har rett på medisinsk behandling om de er syke.