Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Rotte

Pest

Import- og tropesykdommer

Infeksjoner

NHI.no

Pest er en sykdom som skyldes smitte med bakterien 

. Sykdommen forekommer i tre hovedformer:

Kommer oftest fra loppebitt. Kjennetegnes ved hurtig innsettende høy feber, utilpasshet og omtåkethet. Det oppstår ømme og forstørrede lymfeknuter på hals, i armhuler og i lysken.

Sprer seg fra byllepest eller som direkte dråpesmitte fra syk pasient. Hurtig innsettende høy feber, kortpustet, forvirret og urolig pasient.

Pest er i våre dager en sjelden sykdom, og sist det var en epidemi av sykdommen i Norge var på 1600-tallet. I dag forekommer pest hovedsakelig som byllepest med sporadiske tilfeller eller mindre utbrudd i deler av Afrika, Sentral-Asia, Asia, Sør Amerika og sørvestre fjellområder i USA. Fra 2010 til 2015 ble det rapportert om 3248 tilfeller på verdensbasis, av disse døde 584. 

Madagaskar er det land i verden som er mest rammet. I 2017 var det et utbrudd i store deler av Madagaskar, også i hovedstaden Antananarivo, med 2417 mistenkte tilfeller og 209 dødsfall. 76 prosent av de mistenkte tilfellene var lungepest. Det ble ikke meldt tilfeller hos reisende til Madagaskar under dette utbruddet

Hva er pest?

Pest beskrives første gang i Det gamle testamentet. Sykdommen har forårsaket store epidemier og endret historien til mange nasjoner (jfr. Svartedauden i Norge). Den første verdensomspennende epidemien (pandemien) tror man startet i Afrika og drepte 100 millioner mennesker over et tidsrom på 60 år. I Middelalderen drepte pesten ca. 1/4 av befolkningen i Europa. Så sent som i det 20. århundre drepte pestepidemier omkring 10 millioner mennesker i India.

”Svartedauden” 1347-1351 reduserte Europas befolkning med ca. 30 prosent. Denne epidemien nådde Norge vinteren 1349-1350 (den hadde trolig flere innfallsporter til landet vårt). Epidemien gjorde at folketallet i Norge ble halvert, fra 300 000 til ca. 150 000 på få år.

Fra svartedauden og fram til siste store epidemi i Marseille i 1720 er det registrert ca. 70 større pestepidemier i Europa. I Norden var det mindre pestepidemier hvert 15-20 år fram til siste epidemi i 1713. Siste store norske epidemi var i 1654 hvor cirka 30 prosent av Christianias befolkning døde.

Bakterien er oppkalt etter Alexander Yersin som isolerte bakterien i 1894 under en pandemi som startet i Kina på 1860-tallet.

En historisk sykdom

Sykdommen skyldes infeksjon med bakterien 

. Gnagere (eks. rotter) er vanlige bærere av bakterien, men også husdyr som katter, hunder eller kaniner kan bli infisert.

Byllepest smitter vanligvis ved at mennesker får loppebitt med infiserte lopper (det vil si at lopper er vektor). Tilstanden smitter vanligvis ikke mellom mennesker før lungene er blitt infiserte. Ved lungepest smitter sykdommen også direkte mellom mennesker som nærdråpesmitte (aerosolsmitte). Dårlige hygieniske forhold hvor lopper og rotter trives, øker risikoen for at sykdommen spres. 

Årsak

Byllepest er den vanligste formen for pest. Det tar fra 1-7 dager fra man smittes til man blir syk. Sykdommen medfører hurtig innsettende høy feber, utilpasshet, hjertebank, intens hodepine, mental forvirring og kraftige muskelsmerter. Ikke uvanlig er generell utmattelse, svakhet, magesmerter og/eller diaré. Smertefulle, hovne lymfeknuter ("buboes") oppstår, vanligvis i lysken, aksillene og på halsen. Disse byllene kan sprekke og tømme seg. Senere i forløpet kommer hudforandringer som kan ende opp i vevshenfall (nekroser, dødt vev som er svart av utseende, jfr. svartedauden). Om lag halvparten av syke som ikke får behandling, utvikler blodforgiftning som kan føre til lungepest, hjernehinnebetennelse og død. 

Pestbakterien kan spres fra hud og lymfeknuter til blodet og gi blodforgiftning, og til lungene og medføre lungebetennelse (lungepest). Lungepest er en alvorlig sykdom. Den er karakterisert av høy feber, hoste uro, tungpusthet. Skummende, blodtilblandet spytt ses ofte som et tegn på alvorlig utvikling. Lungepest smitter lett og raskt fra person til person ved hoste og dråpesmitte.

Mistanke om diagnosen forutsetter at pasienten har vært utsatt for smitte, at vedkommende har oppholdt seg i områder der pest finnes, og der de sanitære forholdene er dårlige. Har pasienten fått loppebitt eller er vedkommende bitt av rotte?

Ved byllepest finnes sår og pussdannelse ved bittstedet. Lymfeknuter blir forstørret og ømme. Det dannes puss i de (byller) som kan tømmes ut. Ved spredning til blodet vil pasienten hurtig bli forgiftet og komatøs, med blodflekker (hemoragisk purpura, jfr. svartedauden) på huden.

Ved lungepest ser pasienten alvorlig syk ut. Delirium kan ses i utviklingen av pest, pusten er rask, hoste, blodtilblandet oppspytt og blåmarmorerte slimhinner og hud (cyanose).

Diagnosen kan bekreftes ved hurtigtest med høy grad av sikkerhet. Testen gir utslag både ved byllepest, lungepest og pest på dyr. Det er også mulig å påvise bakterien med dyrkning i spesiallaboratorium. 

Diagnostikk

Den medikamentelle behandlingen består av antibiotikum. Alle pasienter som man tror har pest, må smitteisoleres i minst to til tre døgn etter at antibiotikabehandling er startet. Behandling med antibiotika bør starte så raskt som mulig. Ved lungepest må behandlingen starte innen 15 timer (fra feberstart) for å ha ønsket effekt.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Personer som har vært i nærkontakt med pestsyke (innenfor to meter avstand) bør få antibiotikabehandling i syv dager. Kontakter i husholdningen må holdes i karantene i 7 dager. Det viktigste for å hindre smittespredning er kontroll av rottebestanden og loppene. Det gis forebyggende medikamenter under epidemier eller ved besøk i epidemiske områder.

Vaksine finnes, men den gir bare delvis beskyttelse. Den er ikke allment tilgjengelig, og den gis bare i spesielle tilfeller.

Behandling

Pest er en av de mest sykdomsfremkallende og dødelige infeksjonssykdommer som finnes. Ubehandlet er dødeligheten av byllepest ca. 50 prosent, mens det for lungepest er nærmere 100 prosent. Behandlet med korrekt antibiotika og annen støttebehandling reduseres dødeligheten til under 5 prosent. De som gjennomgår infeksjonen, utvikler immunitet for sykdommen.

Prognose

Vil du vite mer?

--&gt; https://www.uptodate.com/contents/clinical-manifestations-diagnosis-and-treatment-of-plague-yersinia-pestis-infection#H4

Stout J. Clinical manifestations, diagnosis, and treatment og plague (Yersinia pestis infection). UpToDate, last updated Oct 20, 2020. 

--&gt; http://bestpractice.bmj.com/best-practice/monograph/1156.html

Williams J: Yersinia infection. BMJ Best Practice. Last updated 30 Apr 2019. 

Blystad H. Pest. Smittevernboka, Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 30.12.2013. 

Prentice MB, Rahalison L. Plague. Lancet 2007; 369:1196. 

Oeding P. The black death in Norway. Tidsskr Nor Laegeforen1990; 110: 2204-8. 

--&gt; http://www.who.int/mediacentre/factsheets/fs267/en/

WHO: Faktaark pest (Fact sheet N°267). Oppdatert 31. oktober 2017. 

--&gt; https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/pest---veileder-for-helsepersonell/

Folkehelseinstituttet. Nettpublikasjoner; Smittevernveilederen: Pest. Sist oppdatert 28.12.2018. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=17416264[uid]

Prentice MB, Rahalison L . Plague. Lancet 2007; 369(9568): 1196. pmid:17416264 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=16168313[uid]

Daya M, Nakamura Y . Pulmonary disease from biological agents: anthrax, plague, Q fever, and tularemia. Crit Care Clin 2005; 21(4): 747. pmid:16168313 

--&gt; https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus

Helsedirektoratet. Antibiotika i sykehus. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Sist oppdatert 24.10.2017. 

Jefferson T, Demicheli V, Pratt M. Vaccines for preventing plague. Cochrane Database of Systematic Reviews 1998, Issue 1. Art. No.: CD000976. DOI: 10.1002/14651858.CD000976. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=28694806[uid]

Tao P, Mahalingam M, Zhu J, et al. A Bivalent Anthrax-Plague Vaccine That Can Protect against Two Tier-1 Bioterror Pathogens, Bacillus anthracis and Yersinia pestis. Front Immunol 2017 Jun; 26;8: 687. pmid:28694806 