Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Illustrasjonsbilde

Tuberkulose, lunge, oversikt

Tuberkulose utenfor lungene

Vil du vite mer

Tuberkulose, latent

Tuberkulose

Infeksjoner

NHI.no

Lunger og bronkier - normal

Når tuberkulosebakterier kommer inn i kroppen via luftveiene, oppstår en betennelses-reaksjon som etter hvert utvikles til en betennelsesknute (tuberkel), kroppen kapsler inn infeksjonen. Denne knuten og tilhørende tuberkuloseinfiserte lymfeknuter i brystet danner et såkalt primærkompleks. Slik nysmitte forløper oftest uten symptomer, men noen kan utvikle symptomer som likner på forkjølelse eller influensa. Bakterier påvises vanligvis ikke i denne fasen, og personene er ikke smitteførende. Det er faktisk slik at en tredjedel av verdens befolkning er smittet med tuberkulose, men kun fem til ti prosent vil bli syke med tuberkulose. Det er først når man utvikler sykdommen, at man kan spre smitten. Syk blir man når bakteriene finner veien ut av kapselen. Etter cirka tre måneder kan dette primærkomplekset være mulig å se på røngenbilder av lungene. Etter fire til seks uker vil smitte kunne påvises ved tuberkulinprøve.

Rask avklaring av om en person har smittsom lungetuberkulose kan fås ved direkte mikroskopi eller PCR-prøve av spytt. Diagnosen tuberkuløs sykdom bekreftes ved dyrkning. Dyrkning tar 2-6 uker

Bakteriene kan etter nysmitte spres via blodbanen uten at pasienten har symptomer. Hos de fleste bekjemper kroppens immunforsvar også slik spredning i blodbanen, men bakteriene kan likevel overleve i flere tiår. Tilstanden kalles da latent tuberulose (LTB).

Hvordan oppstår tuberkulose?

Latent tuberkuløs infeksjon er en tilstand der en person er infisert (smittet) med tuberkelbakterien 

, men der vedkommende ikke har en aktiv tuberkuløs sykdom. Personer med latent tuberkulose er symptomfrie og er ikke smittsomme, men de er i risiko for at tilstanden kan gå over i aktiv tuberkuløs sykdom. Svikt i kroppens immunforsvar øker risikoen for at latent tuberkulose aktiveres. På grunn av denne risikoen er det viktig å oppdage og behandle tilfeller med latent tuberkulose hos pasienter med immunsviktsykdom eller som behandles med immundempende medisiner. 

Verdens helseorganisasjon anslår at knappe 2 millioner mennesker dør av tuberkulose årlig (1,5 millioner i 2020), noe som gjør tuberkulose til den hyppigste infeksjonsårsaken til død. Nesten en tredjedel av verdens befolkning er infisert med 

. Andelen som dør som følge av tuberkulose, avtar. I Norge har forekomsten gått ned de senere årene, og per 2020 forekommer 90 prosent av tilfellene blant innvandrere.

Livstidsrisikoen for overgang fra latent til aktiv tuberkuløs sykdom er omtrent fem til ti prosent.

Hva er latent tuberkulose?

Siden tuberkulose er blitt en sjelden sykdom, er det lett å overse denne muligheten i forbindelse med utredning av sykdom. Grupper med økt risiko for infeksjon er ansatte i pleieinstitusjoner eller sykehus, innvandrere fra områder med høy forekomst av tuberkulose, personer som har nær kontakt med noen med tuberkulose.

Størst risiko for overgang fra latent til aktiv tuberkulose er det i løpet av de to første årene etter infeksjon, da cirka 2,5 - 5 prosent utvikler aktiv tuberkulose. Denne risikoen er økt blant barn under fire år, personer med hiv-infeksjon, diabetes og andre kroniske tilstander, og blant dem som bruker immunhemmende legemidler.

Risikofaktorer for aktiv tuberkulose

Norge har i dag en av verdens laveste forekomster av tuberkulose. I 2020 ble det meldt totalt 160 pasienter med nyoppdaget tuberkulose i Norge. Det er i dag hovedsakelig to grupper i befolkningen som utvikler tuberkulose:

(1) Personer av utenlandsk opprinnelse. 90 prosent av tuberkulosepasienter i Norge er født i land med høy tuberkuloseforekomst, nesten all disse er smittet før de kom til Norge. De fleste som utvikler sykdom etter tuberkulosesmitte, blir syke i løpet av ett til tre år, men sykdommen kan også utvikle seg etter mange år. Gjennomsnittsalder hos pasientene er cirka 30 år. 

(2) Personer født i Norge før 1945 som ble smittet i sin ungdom. De fleste er ikke tidligere behandlet for tuberkulose. Gjennomsnittsalder er cirka 70 år. Denne gruppen utgjør nesten 20 prosent av tilfellene. Andelen eldre, norskfødte som får tuberkulose, er fallende. De senere år har det også blitt påvist tuberkulose hos enkelte yngre norskfødte personer, som er smittet under lengre opphold i land med høy tuberkuloseforekomst.

Tuberkulosesituasjonen i Norge

Screening innebærer rutinemessig undersøkelse av risikogrupper i befolkningen: 

Alle asylsøkere og innvandrere testes for tuberkulose kort tid etter ankomst

Alle barn og alle over 15 år som kommer fra land med høy forekomst av tuberkulose, og med forventet opphold i Norge i mer enn 3 måneder

Arbeidstakere innen helse- og omsorgstjenester, lærerstillinger eller barneomsoreg - som har oppholdt seg i tre måneder eller mer i land med høy forekomst av tuberkulose de siste tre år

I tillegg testes personer med immunsviktsykdommer, eller som bruker immundempende medisiner

Screeningen gjøres med lungerøntgen og tuberkulintest (IGRA-blodprøve). 

Hvordan oppdage latent tuberkulose?

Forebyggende medikamentell behandling av latent tuberkulose brukes stadig oftere. Det er en frivillig behandling. WHO anbefaler følgende behandlingsregimer: 6 eller 9 måneders monoterapi med isoniazid, ukentlig rifapentine og isoniazid i 12 uker (3 måneder), 3-4 måneder med isoniazid og rifampicin eller 3-4 måneder med rifampicin alene (WHO, 2018).

Forebyggende behandling oppnås også med BCG-vaksine. Beskyttelsen inntrer 6-12 uker etter vaksinasjon. I 2020 ble det registrert BCG-vaksinering av totalt 10.950 personer i Norge. Langt de fleste av disse var under 12 måneder. 

Spesialist i lunge- eller infeksjonsmedisin avgjør om forebyggende behandling skal tilbys ved latent tuberkulose.

Tuberkulose er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. For slike sykdommer yter staten (Helfo) full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll, det vil si at behandlingen er gratis for pasienten. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing. Helfo dekker utgifter til tuberkulosemedisiner både ved behandling og forebygging (blåreseptforskriften § 4 punkt 2).

Hva er behandlingen?

Har du fått med deg det viktigste i dette dokumentet? Da utfordrer vi deg til å ta 

Latent tuberkulose

Vil du vite mer