Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Kvinnelige innvendige kjønnsorganer

Ultralyd av kvinnelige kjønnsorganer 

Vil du vite mer

MR av kvinnelige kjønnsorgan

Undersøkelser

Infeksjoner

NHI.no

Sidebilde av genitalia interna

Kvinnens indre kjønnsorganer består av skjeden, livmoren, egglederne og eggstokkene i nevnte rekkefølge utenifra og innover. Innerst i skjeden er livmortappen. Via en trang kanal i livmortappen og nedre del av livmoren, livmorhalsen, kommer man inn i livmorhulen. Denne hulen er kledd av en slimhinne (endometriet). Så lenge du er i menstruerende alder, vil slimhinnen vokse i tykkelse gjennom en menstruasjonscyklus. Dersom det ikke oppstår graviditet, vil slimhinnen avstøtes, noe som fører til menstruasjonsblødning. Ytre del av livmoren er muskulatur. Fra øvre del av livmoren og ut til hver side forløper egglederne. De er åpne mot bukhulen der hvor eggstokkene ligger. I forbindelse med eggløsning vil egg skilles ut fra eggstokkene, fanges opp av egglederne og egget forflytter seg ned til livmorhulen. Dersom egget blir befruktet, vil det feste seg i livmorhulen og utvikle seg til et foster og en morkake.

Indre kvinnelige kjønnsorgan

Magnetisk resonans bildefremstilling forkortes MR. MR-maskinen består av en kraftig magnet, en radiosender, en radiomottaker (antenne) og en datamaskin. Disse komponentene virker sammen på en slik måte at det fremstiller bilder av det indre av kroppen din. Maskinen er åpen i begge ender og er godt opplyst. Når undersøkelsen gjøres, ligger du inne i maskinen og befinner deg i et sterkt magnetfelt. Maskinen sender samtidig ut kraftige radiobølger mot det området som skal undersøkes. Avhengig av hvilket vev i kroppen disse radiobølgene treffer, vil ulike mengder av radiobølgene tas opp, absorberes. I det kraftige magnetfeltet registreres dette av antennen/ radiomottakeren i maskinen. Signalene som på denne måten fanges opp, sendes til datamaskinen som fremstille bilder.

Datateknologi gjør det mulig å fremstille bilder i mange plan så vel som i tredimensjonale bilder. Det finnes mange varianter og spesialteknikker som kan brukes til å påvirke MR signalene til å fremheve bestemte typer vev. Rutinene for bildeopptak varierer fra senter til senter. MR er fortsatt under utvikling og forbedring.

I motsetning til CT og røntgen brukes ikke ioniserende stråling. Det er ikke påvist skadelige effekter på mennesket av magnetfeltet og radiobølgene som anvendes ved MR.

Hva er MR?

MR gir en utmerket fremstilling av bekkenorganene, dvs. skjeden, livmorhalsen, livmoren, egglederne og eggstokkene. MR ved kreftsykdom brukes først og fremst til å vurdere virkning av behandling og til å bedømme eventuelt tilbakefall av sykdom. Normal undersøkelse viser normal posisjon, størrelse og utseende av organene.

MR av indre kvinnelige kjønnsorganer

Vanligvis er det ikke nødvendig med forberedelser. Men du må ikke ha metallgjenstander operert inn i kroppen din. Pasienter med pacemaker, cochlea-implantat (høreapparat) og metallklips som er festet på blodårer i hjernen etter operasjon for subaraknoidalblødning, kan ikke få utført MR. Det samme kan gjelde for pasienter med implanterte medikamentpumper og nervestimulatorer. Skulle du f.eks. ha en metallsplint i øyet, må du si fra. Har du andre implantater, bør du spørre legen eller sykepleieren om det har noen betydning.

Høreapparat, tannproteser, smykker, piercing, hårpinner, parykk, etc. må fjernes før undersøkelsen. Visse typer kosmetika (mascara) inneholder metallbiter og kan gi ubehag - du bør ikke bruke make-up før undersøkelsen.

Pasientforberedelser

De fleste MR-maskiner er tunnellformet med åpning i begge ender. Moderne magneter er kortere og videre enn eldre versjoner. Som en følge av dette er klaustrofobi blitt et mindre problem ved MR-undersøkelser. Under undersøkelsen lager maskinen høye bankelyder. Ørepropper og/eller hodetelefoner der du hører musikk, brukes rutinemessig for å dempe støyen. Dersom det bare er et mindre område som ønskes avbildet, legges en antenne som fanger opp radiobølgesignalene direkte på huden over den delen som skal undersøkes. 

Selv om moderne MR-maskiner er åpnere og sjeldnere gir klaustrofobi enn eldre versjoner, er det enkelte pasienter som opplever undersøkelsen ubehagelig. For å dempe klaustrofobifølelsen kan det hos noen pasienter være nødvendig å gi beroligende medisin. Toveiskommunikasjon med undersøkerne opprettes - du kan altså snakke med dem selv om de sitter i et kontrollrom ved siden av undersøkelsesrommet. Prøv og slappe av som best du kan. Undersøkelsen er smertefri.

Du ligger på en spesialkonstruert motorisert benk. Når du ligger komfortabelt, beveger benken seg inn i maskinen. Det er svært viktig at du ligger i ro under undersøkelsen, slik at bildene blir skarpe. I noen tilfeller gis kontrast for å forbedre bildene. Undersøkelsestiden varierer, men det tar vanligvis 20-45 minutter.

Undersøkelsen

Livmorsvulster påvises ganske ofte, men det dreier seg i de fleste tilfeller om godartede muskelknuter på livmoren, myomer. De ses vanligvis lett på MR fordi de gir et annet signal enn den normale livmoren. Livmorhalskreft kan stadieinndeles med MR. Det gir svar på om svulsten er begrenset til livmorhalsen eller om den strekker seg ut i omliggende vev, eventuelt om den finnes i lymfeknutene. Kreft i livmorkroppen (endometriekreft) behandles uansett med fjerning av livmoren, slik at bildediagnostikk er til begrenset nytte.

Oppfylninger i eggstokkene kan ses på MR, men vanligvis foretrekker man å gjøre 

Hvilke funn kan man gjøre?

--&gt; https://pubs.rsna.org/doi/full/10.1148/rg.e39

Takeuchi M, Matsuzaki K, Nishitani H. Manifestations of the Female Reproductive Organs on MR Images: Changes Induced by Various Physiologic States. RadioGraphics. Published Online:Jul 4 2010. 

Informasjon

Artikler

Templates

MR av kvinnelige kjønnsorgan 