Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Immunsystemet

Virus, hva er det

Virusinfeksjoner

Infeksjoner

NHI.no

--&gt; https://www.medicalnewstoday.com/articles/158179

Crosta P. What to know about viruses. MedicalNewsToday. Published May 30, 2017. 

--&gt; http://dx.doi.org/10.1002/2211-5463.12167

Durmuş S, Ülgen KÖ. Comparative interactomics for virus-human protein-protein interactions: DNA viruses versus RNA viruses. FEBS Open Bio. 2017;7(1):96-107. Published 2017 Jan 4. doi:10.1002/2211-5463.12167 

--&gt; https://www.livescience.com/53272-what-is-a-virus.html

Vidyasagar A. What are viruses? Live Science Contributor, January 06, 2016. 

--&gt; https://health.clevelandclinic.org/what-does-it-mean-that-the-coronavirus-is-mutating/

Cleveland Clinic. What Does It Mean That the Coronavirus Is Mutating? healthessentials. Published January 11, 2021. 

--&gt; https://www.immunology.org/public-information/bitesized-immunology/pathogens-and-disease/immune-responses-viruses#:~:text=A%20virus%2Dbound%20antibody%20binds,and%20promotes%20phagocytosis%20of%20viruses.

Laing K. Immune responses to viruses. British Society for Immunology. Siden besøkt 30.01.2021. 

--&gt; https://www.cancercenter.com/community/blog/2017/05/whats-the-difference-b-cells-and-t-cells

What's the Difference? B-cells and T-cells. Cancer Treatment Centers of America. May 30, 2017. 

Noen ganger kan et virus forårsake dødelig sykdom, mens andre virusinfeksjoner gir ingen merkbare reaksjoner. Samme virus kan ha én type virkning på én organisme, men en forskjellig effekt på en annen.

. De består av genetisk materiale, RNA eller DNA, omgitt av en kappe bestående av protein, lipid eller et sukkerholdig protein (glykoprotein)

. Virus kan ikke formere seg uten en vert, så de er i prinsippet parasitter. De anses å være den hyppigst forekommende biologiske enheten på kloden.

Første gang forskere var i stand til å se et virus, var da elektronmikroskopet ble utviklet i 1931. Det første elektronmikroskopiske bildet av et virus ble tatt i 1939. Nedenfor er et elektronmikroskopisk bilde av influensaviruset tatt i nyere tid.

H1N1 influensavirus

Er virus et levende vesen? Vel, på den ene siden innholder det arvestoffet som finnes i alle levende organismer, nukleinsyrene DNA eller RNA. På den annen side mangler virus evnen til på egen hånd å lese og reagere på informasjonen som er i disse nukleinsyrene

. Viruset mangler det kompliserte maskineriet som en celle besitter.

Før et virus trenger inn i en celle, eksisterer det i en form vi kaller virioner. I denne fasen er virusene omtrent en hundredel av størrelsen til en bakterie, og de består av to eller tre distinkte deler

Et genetisk materiale, enten DNA eller RNA.

En proteinkappe, eller kapsid, som omhyller og beskytter den genetiske informasjonen.

En lipidkappe befinner seg noen ganger utenpå proteinkappen når viruset er utenfor cellen.

Et ribosom er en liten organelle som er viktig for proteinsyntesen og som finnes i alle typer celler. Viruset har imidlertid ikke ribosom, så de kan ikke lage proteiner, noe som gjør dem helt avhengige av verten. De er den eneste typen mikroorganisme som ikke kan replikere (reprodusere) seg selv uten en vertcelle.

Når et virus kommer i kontakt med en vertcelle, vil viruset føre sitt genetiske materiale inn i vertcellen, forstyrre eller kapre deler av cellemaskineriet, som ribosomene. Etter å ha infisert og "overtatt" cellen, fortsetter viruset å replikere seg og lager virusproteiner og genetisk materiale i stedet for de produktene som cellen til vanlig produserer.

DNA eller RNA som finnes i sentrum av viruset, kan være enkeltrådet eller dobbeltrådet. Genmaterialet til virus er vanligvis lite og koder kun for essensielle proteiner som kapsid-protein, enzymer og proteiner som er nødvendige for replikasjonen inne i en vertcelle.

De ulike virus har forskjellig form og størrelser, og de blir ofte kategorisert ut fra sin form.

Ebola-virus

Hva er et virus?

Et virus eksisterer bare for å replikere seg. Når det gjør det, vil de nye virusene spre seg til nye celler og nye verter. Virus kan smitte fra person til person, og fra mor til barn under svangerskapet eller ved fødselen.

Smitten kan skje ved berøring, dråpe- eller aerosolsmitte fra spytt, hoste eller nysing, seksuell kontakt, fra forurenset mat eller vann, via insekter som bringer dem fra en person til en annen - som ved gulfeber og denguefeber. Noen virus kan leve på et dødt objekt for noen tid. Så hvis en person har viruset på hendene og berører objektet, kan en annen person plukke opp viruset ved å ta på det samme objektet.

Viruset kan trenge inn i en vertcelle på ulike måter. Hiv-viruset smelter sammen med cellemembranen, mens influensaviruset blir oppslukt av cellen. Noen virus uten omgivende hylse, som polioviruset, lager en kanal i cellemembranen som det kan trenge inn gjennom.

Når viruset formerer seg i kroppen, kan det begynne å påvirke verten. Etter en periode vi kaller inkubasjonstiden, kan symptomer dukke opp.

Smitteoverføring

Når et virus sprer seg, kan det ta opp noe av vertens DNA og bringe det videre til en annen celle eller organisme. Denne interaksjonen kan få viruset til å endre seg. Det kan for eksempel skje når et virus som normalt finnes hos fugler, av en eller annen grunn trenger inn i et menneske og tar opp i seg noe av det menneskelige DNA. Da er det større sannsynlighet for at viruset kan påvirke mennesker i fremtiden.

En mutasjon er en varig endring i rekkefølgen av byggesteinene (nuklotidene) som DNA eller RNA består av, slik at rekkefølgen på nukleotidene er endret i forhold til det opprinnelige viruset

. Virusmutasjoner skyldes feil i kopieringen av DNA/RNA når viruset replikerer seg.

Det er normalt at virus muterer. De muterer hele tiden. Det gjelder særlig virus som har RNA som sitt genetiske materiale, som koronavirusene og influensavirusene. I løpet av de ni første månedene med SARS-CoV-2 ble det påvist 12.000 mutasjoner.

De fleste mutasjonene er så små at de i liten grad påvirker hvordan viruset fungerer, eller det gjør viruset svakere. Men av og til kan en mutasjon endre egenskapene til viruset på en uheldig måte for oss mennesker, for eksempel ved å øke smittsomheten til viruset - slik vi har sett med den engelske varianten av covid-19 viruset. Mengden mutasjoner akkumuleres over tid slik at vi får nye varianter av et virus.

Når virus muterer, blir det vanligvis snillere. Det smitter mindre, og det gir mildere sykdomsforløp. Men det kan altså unntaksvis gjøre viruset farligere. En bekymring i så måte er at en vaksine som er utviklet mot viruset, virker dårligere. Heldigvis er det noe som skjer sjelden.

Viruset kan endre seg

Virus kan forårsake mange sykdommer hos mennesker som forkjølelse, influensa, meslinger, kusma, røde hunder, vannkopper, polio, forkjølelsessår, hepatitt, hiv, denguefeber og sars-infeksjoner. Noen virus, som humant papilloma viruset (HPV), kan føre til kreft.

Virussykdommer

Menneskets immunsystem består av to deler:

Cellene i begge delene av immunsystemet finnes i ulike organer i kroppen: Lymfocytter i blodet, adenoider og tonsiller i bakre del av svelget (falske og ekte mandler), beinmargen, lymfeknutene, lymfeårene, lymfoidvev i tynntarmen (Peyerske flekker), milten, thymus (brisselen).