Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

kirurgi,operasjon.jpg

Dagkirurgi, forberedelser

Anestesi

Kirurgi

NHI.no

--&gt; http://dx.doi.org/10.4045/tidsskr.08.0341

Ræder J, Nordentoft J. Dagkirurgi og anestesi. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:742 . doi:10.4045/tidsskr.08.0341 

--&gt; https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/okning-i-bruk-av-dagkirurgi

Helsedirektoratet (2021). Økning i bruk av dagkirurgi [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 09. februar 2021, lest 17. oktober 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/okning-i-bruk-av-dagkirurgi 

Basert på artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening

Mens bare 20 – 30 prosent av alle planlagte (elektive) kirurgiske inngrep i Norge ble gjort dagkirurgisk tidlig i 1990-årene, var andelen i 2019 økt til over 70 prosent. Denne utviklingen skyldes dels fremskritt innenfor anestesiologisk og kirurgisk teknologi, men også økt bevissthet rundt effektivisering og kostnadsreduksjon innen helsevesenet. Forutsetningen for at dagkirurgi skal kunne utføres, er imidlertid at pasientens sikkerhet er fullgodt ivaretatt, og at hele behandlingsløpet oppleves som kvalitetsmessig godt fra pasientens ståsted.

Sikkerheten ved moderne dagkirurgi er svært høy.

Anestesiteknikkene ved dagkirurgi er de samme som ved annen kirurgi: lokalanestesi, regionalanestesi, intravenøs neddoping (sedasjon), generell anestesi eller ofte en kombinasjon av disse metodene som tilpasses pasient og type inngrep. Ved dagkirurgisk anestesi er det et hovedanliggende å få pasienten raskt våken og mentalt restituert etter inngrepet.

Pasienten må sørge for å ha en ledsager til å være hos seg frem til neste dag. Hvis det er vanskelig for ledsager å hente pasienten, kan drosjesjåfør oftest fungere som ledsager på hjemveien. Hvis det er lang reise hjem, eller hvis andre forhold tilsier det, er det mange steder mulig å få til overnatting med ledsager på sykehotell etter inngrepet. Pasienten må være forberedt på at vedkommende ikke kan kjøre bil før neste dag, at man ikke bør ha krevende oppgaver eller viktige beslutninger foran seg etter hjemkomst på operasjonsdagen, og at man bør avstå fra å nyte alkohol samme dag.

Ledsager

Pasienten skal møte fastende, det vil si: ikke ha spist de siste seks timene før inngrepet og ikke ha drukket de siste to timene. Melk og melkeprodukter regnes som mat i denne sammenheng, unntatt morsmelk som kan gis inntil fire timer før anestesistart. Med drikke menes klare væsker, slik som vann, kaffe, te, saft, brus etc. Unntak fra totimersregelen er svelging av medisiner i et par slurker vann, som kan gjøres inntil en time før planlagt start av anestesi.

Mat og drikke

Pasienten skal ikke røyke på operasjonsdagen. Klarer man å slutte å røyke minst 4-6 uker før inngrepet er beskyttelsen enda større. Røykestopp gir økt luftveisirritabilitet i noen uker etterpå, og pasienten bør helst være gjennom denne fasen før et planlagt inngrep utføres. Pasienten skal møte usminket og uten neglelakk, dette fordi man under anestesi er interessert i å observere farge på hud og negleseng som kliniske parametere. Tannprotese kan beholdes på. Mange pasienter opplever sterkt ubehag når denne tas ut før de er på operasjonsstuen.

Annet

Som hovedregel skal pasienten ta sine vanlige medisiner, inkludert morgenmedisiner på operasjonsdagen, akkurat slik de pleier. Viktige unntak er antidiabetika og alle medikamenter som gir økt blødningsfare (f.eks. warfarin, nye antikoagulasjonshemmere, acetylsalisylsyre og andre platehemmere samt tradisjonelle NSAID-preparater).

En hovedregel for pasienter med diabetes er at de følger sine vanlige rutiner for kost og antidiabetika (herunder insulin) frem til midnatt før operasjonsdagen. Operasjonsdagen skal de verken ta antidiabetika, spise eller innta sukkerholdig drikke før de møter opp på dagkirurgienheten. Her vil man sjekke aktuelt blodsukker og lage et individuelt opplegg videre.

Ved bruk av nye blodfortynnende midler (dabigatran, rivaroksaban, apiksaban, warfarin eller platehemmere) brukes for å unngå at man utvikler blodpropp. Slik behandling må vurderes for eventuell pause i behandlingen preoperativt avhengig av hvilken risiko man forsøker å forebygge veid mot blødningsfare ved det planlagte inngrepet. Hos pasienter med innsatt koronar stent eller mekanisk hjerteklaff bør pause i pågående behandling med acetylsalisylsyre, antikoagulantia (warfarin) og potente platehemmere bare skje på spesiell indikasjon.

Lavdosert østrogenbehandling for overgangsplager behøver ikke stanses. Det er ikke lenger vanlig å anbefale stanse bruken av p-piller noen uker før planlagte kirurgiske inngrep, man gir heller forebyggende behandling mot blodpropp. Om den som skal opereres er overvektig, røykende, har egen- eller familiehistorikk med tanke på blodpropptendens, eller om det forventes forsinket mobilisering etter inngrepet kan det være aktuelt med stans.

Hvis pasienten er vant til å bruke sovemedisin eller beroligende medisin, kan slike godt benyttes i vanlig dose forut for inngrepet, men det er viktig at anestesøren får beskjed om dette, slik at ev. justering av anestesidoser kan foretas.

Anbefalinger vedrørende eventuell pause før operasjonsdagen med renin-angiotensin-blokkerende preparater (ACE-hemmere og AT-II-antagonister, midler mot høyt blodtrykk og hjertesvikt) varierer. Slik behandling øker risikoen for kraftige fall i blodtrykket etter et inngrep, særlig etter inngrep med et større blodtap. Anbefalingen er å opprettholde denne typen medikamenter hos pasienter med hjertesvikt. De som får slike medisiner som blodtrykksbehandling bør kutte ut morgendosen forut for inngrepet.