Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Gutt lei seg

Brokk

Lyskebrokkoperasjon hos barn

Lyskebrokkoperasjon hos voksne

Testikkel som ikke er vandret ned i pungen

Testikkelretensjon

Lyskebrokk

Vil du vite mer

Brokk, inneklemt

Magetarmsykdommer

Kirurgi

NHI.no

 er en utposning av bukhulen gjennom en svekkelse eller en åpning i bukveggen. Brokket fremtrer som en kul når pasienten står oppreist, hoster eller presser ut magen. Noen ganger kan brokket gi svie og ubehag før det blir synlig. Over tid kan brokket bli større og gi økende plager.

Det finnes fire hovedlokalisasjoner for brokk:

Rundt navlen - navlebrokk, vanligst hos barn

I overgangen til låret - lårbrokk (se tegningen nedenfor)

Brokk kan også oppstå i operasjonsarr (arrbrokk)

Lårbrokk

 er den vanligste typen brokk (80 prosent) og forekommer mye oftere hos gutter (menn) enn hos jenter (kvinner). Lårbrokk (10 prosent) opptrer oftest hos kvinner. Navlebrokk (5 prosent) er den tredje hovedtypen brokk.

Hva er et brokk?

Brokket kan inneholde tarmslynger som presses ut i brokket. Den indre åpningen til brokket kan være ganske trang, noe som gjør at innholdet i brokket ikke glir tilbake i bukhulen når pasienten for eksempel legger seg ned. Dersom brokket ikke lar ser seg dytte på plass inn i bukhulen, kalles det et "inneklemt brokk" (inkarserasjon). Dette er en tilstand med kraftige smerter og ømhet. Det er fare for at den delen av tarmen som befinner seg inne i brokket, kan få avklemt blodtilførselen. Derfor må en slik tilstand behandles eller opereres straks.

Det er først og fremst lyskeblokk hos barn og unge som kan resultere i inneklemt brokk. 

Inneklemt brokk

Et lyskebrokk hos en gutt oppstår som følge av at testiklene i fosterstadiet vandrer ned fra inne i bukhulen, ut av buken og ned i pungen. Den "kanalen" som testiklene vandrer ned gjennom, vil kunne bli et svakt område i bukveggen der innhold fra buken (oftest tarmslynger) senere kan sige ned gjennom. På utsiden ses da en kul i lysken. Normalt vil denne kulen lett kunne skyves inn, men i noen tilfeller oppstår lokal hevelse i brokkporten som gjør at den tarmslyngen som befinner seg utenfor brokkporten, klemmes av. Det kan føre til at tarmslyngen mister blodforsyningen fordi blodårene er avklemte. Hvis ikke dette korrigeres snarest, vil denne delen av tarmen "dø". Det kan forårsake alvorlig og livstruende betennelse i bukhulen (peritonitt).

Årsak

I de fleste tilfeller kjenner man til at barnet eller personen har et brokk, selv om brokket i sjeldne tilfeller debuterer i forbindelse med avklemmingen. Det oppstår kraftige smerter i brokket, og ved forsøk på å trykke det inn, forsvinner ikke kulen. Kvalme og oppkast kan være ledsagende symptom.

Hos spedbarn kan irritabilitet og intens gråt være eneste symptom, eventuelt foreligger matingsproblemer, urolig barn, ustoppelig gråt.

Diagnosen er lett å stille når det foreligger sterke smerter i et brokk som ikke lar seg dytte inn. Hos spedbarn kan imidlertid diagnosen være vanskeligere å oppdage.

Dersom diagnosen ikke stilles, vil det etterhvert oppstå feber og pasienten kan gå i sjokk. Huden over brokket kan være hoven og i noen tilfeller lett misfarget.

Tilstanden krever akutt innleggelse i sykehus. Ved ankomst sykehuset vil det vanligvis bli gjort ultralyd av buken. Bildet vil kunne vise at tarmen er avklemt.

Diagnosen

Målet er å oppheve avklemmingen av blodårene slik at blodsirkulasjonen i tarmen tar seg opp igjen.

Hvis barnet ikke bærer preg av å være sykt (feber, utmattet) på grunn av inneklemmingen, kan man forsøke å presse inn brokket. Utløser dette sterke smerter, bør en overlate til legevaktslege eller sykehuslege å prøve dette. Det kan være behov for å gi barnet kortvarig narkose eller bedøvende middel før brokket presses på plass. Dersom man lykkes med å få brokket på plass, bør barnet opereres innen 2-4 dager for å unngå liknende episoder i fremtiden.

Dersom barnet bærer preg av å være allmennt påvirket, skal det opereres umiddelbart. I noen tilfeller vil kirurgen da finne at tarmslyngen er "død" (nekrotisk). Kirurgen må da fjerne det nekrotiske tarmavsnittet.

Behandling

, og som i tillegg har brokk, har økt risiko for inneklemt brokk samt skade på testikkelen. De bør derfor opereres raskt. For tidlig fødte barn med lyskebrokk bør helst opereres før de forlater barneavdelingen, men ofte venter man til ca. 10 ukers alder for å unngå problemer med narkosen.

Forebyggende behandling

Ved tidlig behandling er prognosen utmerket. Også i de tilfeller der barnet må opereres akutt, er prognosen i de aller fleste tilfeller god. Komplikasjonshyppigheten er kun 2 prosent.

Prognose

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=33064426[uid]

Shakil A, Aparicio K, Barta E, Munez K. Inguinal Hernias: Diagnosis and Management. Am Fam Physician. 2020 Oct 15;102(8):487-492. PMID: 33064426. 

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/932680-overview

Hebra A. Pediatric hernias. Medscape, last updated Oct 31, 2018. 

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/149608-overview#a1

Shah AR. Hernia reduction. Medscape, last updated Jul 11, 2022. 

--&gt; https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/akuttveileder-i-pediatri/5.sykdommer-i-mage-tarm-trakt-lever-og-pancreas/5.5-lyskebrokk

Dahlseng MO, Skari H, Næss PA, Knatten CK. Lyskebrokk. I: Norsk Barnelegeforening. Veileder i akutt pediatri. Sist faglig oppdatert 01.01.2021. 

de Goede B, Timmermans L, van Kempen BJ, et al. Risk factors for inguinal hernia in middle-aged and elderly men: Results from the Rotterdam Study. Surgery 2015; 157: 540-6. pmid:25596770 

Itani KMF, Fitzgibbons R. Approach to groin hernias. JAMA Surg 2019;154(6):551–552. PMID: 30865244. 

Schulze S et al. Brok. Lægehåndbogen, sist oppdatert 26.02.2019. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Scand J Work Environ Health [ta]+AND+39[vol]+AND+5[page]

Svendsen SW, Frost P, Vad MV, Andersen JH, Risk and prognosis of inguinal hernia in relation to occupational mechanical exposures--a systematic review of the epidemiologic evidence. Scand J Work Environ Health 2013; 39: 5-26. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Front Surg[ta]+AND+4[vol]+AND+52[page]

Öberg S, Andresen K, Rosenberg J. Etiology of inguinal hernias: a comprehensive review. Front Surg. 2017;4:52. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Hernia[ta]+AND+19[vol]+AND+595[page]

Kaneda H, Furuya T, Sugito K, Goto S, Kawashima H, Inoue M, et al. Preoperative ultrasonographic evaluation of the contralateral patent processus vaginalis at the level of the internal inguinal ring is useful for predicting contralateral inguinal hernias in children: a prospective analysis. Hernia. 2015; 19(4):595-8. 

--&gt; http://www.uptodate.com/online/content/search.do?search=Overview of treatment for inguinal and femoral hernia in adults

Brooks DC. Overview of treatment for inguinal and femoral hernia in adults. UpToDate, last updated Jan 28, 2019. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=29330835[uid]

HerniaSurge Group. International guidelines for groin hernia management. Hernia. 2018;22(1):1–165. PMID: 29330835. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=36542394[uid]

Meier J, Stevens A, Berger M, et al. Comparison of Postoperative Outcomes of Laparoscopic vs Open Inguinal Hernia Repair. JAMA Surg 2023; 158: 172-180. pmid:36542394 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=29139566[uid]

Lundström K-J, Holmberg H, Montgomery A, Nordin P. Patient‐reported rates of chronic pain and recurrence after groin hernia repair. BR J Surg 2018. pmid:29139566 

Esposito C, St Peter SD, Escolino M, Juang D, Settimi A, Holcomb GW 3rd. Laparoscopic versus open inguinal hernia repair in pediatric patients: a systematic review. J Laparoendosc Adv Surg Tech A. 2014 Nov. 24(11):811-8. 