Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

ERCP

ERCP - endoskopi av gallegangen

Undersøkelser

Kirurgi

NHI.no

ERCP er forkortelse for "Endoscopic retrograde cholangiopancreatography" eller på norsk endoskopisk retrograd kolangiopankreatografi. Det betyr en bildefremstilling av gallegangene og utførselsgangene fra bukspyttkjertelen foretatt ved endoskopisk undersøkelse og med innsprøyting av kontrast i gallegangen og røntgenfotografering.

Hva er ERCP?

Før ERCP vil det vanligvis gjøres undersøkelser som ultralyd, CT og MRCP i utredningen av galleveier og bukspyttkjertel. Dette er undersøkelser som gjøres uten at man må trenge inn i deg med instrumenter, såkalte ikke-invasive undersøkelser. Men noen ganger er disse undersøkelsene utilstrekkelige, eller man ønsker i forbindelse med undersøkelsen også å foreta mindre kirurgiske inngrep, og da gjøres ERCP.

7931-2-id398-galdeblere-og-bugspytkritel.jpg

ERCP brukes for å finne og løsne gallesteiner i hovedgallegangen eller for å påvise innsnevringer i utførselsgangene - for eksempel på grunn av en svulst. Gallegangsåpningen til tarmen (papilla Vateri) kan utvides for at større steiner lettere kan passere ut. Eventuelt legges det inn et stent, en slags armering som hindrer at åpningen blir trang igjen.

Steiner kan knuses ved hjelp av en "knipetang". Trange partier etter arrdannelser kan blokkes ut. Ved skader på gallegangen kan det legges inn et kunstig stykke i den ødelagte delen av gallegangen, en såkalt endoprotese. Prosedyren kan også være aktuell ved usikkerhet om årsakene til gulsott eller ved noen tilfeller av betennelse i 

.  Pasienter med sykdom i bukspyttkjertelen blir av og til fulgt opp med ERCP-kontroller.

Hvorfor gjøres ERCP?

Du skal møte fastende til undersøkelsen, og du må derfor ikke spise, drikke eller røyke de 12 siste timene før undersøkelsen. Dersom du bruker blodfortynnende legemidler eller insulin, må du kontakte primærlegen din for eventuell justering av medisindosen. Som regel betyr det at du må stoppe inntaket av Marevan

 i 2-4 dager. Det vil også være aktuelt å stanse behandlingen med nyere antikoagulasjonsmidler (DOAC) som dabigatran, rivaroxaban, apixaban, edoksaban mfl. noen dager før undersøkelsen (avhenger av legemiddelet og nyrefunksjonen). Bruker du Albyl-E, kan du fortsette med å ta den. Sykehuset vil informere deg om rutinen som gjelder for deg.

Forberedelser til undersøkelsen

ERCP utføres med pasienten i liggende stilling. Du får lokalbedøvelse i sprayform i svelget og beroligende medisin direkte i blodet.

 (se video) foregår ved hjelp av en bøyelig slange (gastroskop) som føres ned gjennom spiserøret og magesekken til tolvfingertarmen. Ved hjelp av kameraet på enden av gastroskopet finner legen fram til stedet der gallegangene og utførselsgangen fra bukspyttkjertelen kommer ut i tolvfingertarmen (se figur).

Et lite plastrør føres fra et sidevindu på gastroskopet inn gjennom denne åpningen (papilla Vateri) og opp i utførselsgangen, og gjennom dette sprøytes røntgenkontrastvæske opp. Samtidig som kontrasten fyller opp gangsystemet, tas røntgenbilder av området. Det er vanlig at det blåses en del luft ned i magen og dette kan gi noe ubehag. Hele undersøkelsen tar vanligvis fra 10 til 30 minutter.

Det hender at det kan være vanskelig for legen å finne åpningen til gallegangen. Da vil du få en sprøyte med et stoff som bidrar til å åpne gallegangen.

Hvordan utføres ERCP?

En sjelden gang kan innsprøyting av kontrastmiddel utløse akutt, forbigående betennelse i bukspyttkjertelen med feber og magesmerter. Blødninger kan oppstå. Det er svært sjeldent at det forekommer skader på spiserøret, magesekken eller tolvfingertarmen av selve skopet.

Faren for komplikasjoner er størst når det gjøres mindre kirurgiske inngrep. Siden komplikasjonsfaren er større hos skrøpelige pasienter, er man litt mer tilbakeholden med å gjøre ERCP hos svært dårlige pasienter.

Kan det oppstå komplikasjoner?

Etter undersøkelsen blir du liggende til observasjon i cirka to timer. I denne perioden får du ikke spise eller drikke. Mange pasienter som gjennomgår ERCP, er allerede innlagte på sykehuset. Mange som kommer utenfra, kan sendes hjem etter observasjon i noen timer. Men noen av dem som kommer utenifra, må innlegges til observasjon til neste dag.

Innleggelse er særlig aktuelt hvis man har funnet noe galt, hvis pasienten er skrøpelig, eller der man har utført et mindre kirurgisk inngrep. I en del tilfeller vil det også bli gitt antibiotika for å forebygge infeksjon.

Kommer du utenifra, poliklinisk, og kan få dra hjem etter undersøkelsen, bør du ikke selv kjøre bil. Siden du får beroligende medisiner før undersøkelsen, anbefales det ikke at du kjører bil resten av dagen og eventuelt dagen etterpå. Spør legen din dersom noe er uklart.

Observasjon etter undersøkelsen

Ofte får du vite resultatet av undersøkelsen av den legen som endoskoperer deg. Primærlegen får rapport om resultatet av undersøkelsen, vanligvis i løpet av noen dager. Hvis det oppstår spesielle problemer etter undersøkelsen, f.eks. at du føler deg slapp og uvel, får feber eller vedvarende magesmerter, bør du ta kontakt med utførende enhet på sykehuset eller fastlegen din.

Hvordan er den videre oppfølging?

Vil du vite mer?

--&gt; http://emedicine.medscape.com/article/1829797-overview

Malas A. Endoscopic retrograde cholangiopancreatography. Medscape, last updated May 30, 2019. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=31036154[uid]

Leerhøy B, Regeur JVH, Elmunzer BJ, Novovic S. Simple ways of reducing the risk of post-endoscopic retrograde cholangiopancreatography pancreatitis. Ugeskr Laeger 2019;181. PMID: 31036154. 

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. Endokardittprofylakse. 2013. 

--&gt; http://www.ncbi.nlm.nih.gov/entrez/query.fcgi?cmd=Search&amp;db=PubMed&amp;term=Gastroenterol Hepatol (NY) [ta]+AND+9[vol]+AND+496[page]

Szary NM, Al-Kawas FH. Complications of endoscopic retrograde cholangiopancreatography: how to avoid and manage them. Gastroenterol Hepatol (NY) 2013;9: 496-504. 