Morfin - den siste tiden

Bør morfindosen trappes ned mot slutten?

Nei. Selv om pasienten blir svakere fordi livet går mot slutten, er det intet å vinne på en slik nedtrapping. Reduserer man en tidligere tilpasset morfindose, risikerer man at pasienten vil oppleve smerter, angst og annet ubehag som ville kunne forstyrre en fredfylt, verdig slutt på livet. Det er en menneskerett å få god smertelindring helt til livets slutt.

Mot slutten av livet stilles det av og til spørsmål om den lindrende behandlingen som er satt i gang for å lindre smerte og angst under dødsprosessen, kan fremskynde dødsøyeblikket. Her er det viktig på forhånd å ha avklart den døendes ønsker og definert målet med behandlingen. I lindrende behandling, slik Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer den, er hele tiden intensjonen å lindre, verken fremskynde eller utsette døden. At det finnes en mulighet for at morfin eller andre midler brukt i lindring i livets siste fase, gjøre at den døende sovner inn noen timer tidligere enn hva de ville ha gjort uten smertebehandling, aksepteres i dag av helsepersonell og andre fagmiljøer som kjenner døende pasienters behov. Å ikke gi tilstrekkelig smertebehandling med hensikten å unngå å forkorte et liv er etisk uakseptabelt.

Hva med annen medisinsk behandling den siste tiden?

Håpløse forsøk på livsforlengende behandling må unngås når dødsprosessen er i gang hos den syke. For leger og annet helsepersonell er det i denne sluttfasen viktig å foreta riktige medisinsk faglige og etiske vurderinger. Dette gjelder ikke minst bruk av morfin og andre nødvendige legemidler de siste timene til få dagene av terminalfasen.

Det er også viktig at de som har ansvaret for den medisinske behandlingen, tar den syke og famlien med i diskusjonen når det skal tas viktige avgjørelser for den videre behandlingen og fortløpende holder dem ajour med de avgjørelser som tas. Dette betyr ikke at man skal overlate ansvar og beslutninger til pasienten og familien, men de bør gis grunnlag til å forstå, å ta et selvstendig standpunkt og aktivt delta i planleggingen av behandlingen i forståelse med de medisinsk ansvarlige.

Meningsløs bruk av sondemating, intravenøs væske­ og næringstilførsel, behandling med antibiotika og andre medikamenter, håpløs kirurgi og lignende, må også unngås hos døende.

Som tidligere under sykdommen, er det også i denne sykdomsfasen viktig at alt som bestemmes og forskrives av behandling blir skriftlig dokumentert. Når det skal tas særlig vanskelige avgjørelser, er det spesielt viktig at den som har hovedansvaret, konfererer med kolleger og andre i teamet for å sikre at det er enighet om valget.

Er det stor sjanse for at pasienten vil bruke morfinet til å begå selvmord?

Smerter og andre plager som resulterer i dårlig livskvalitet, er den vanligste årsak til at pasienter ønsker å slippe og leve. Morfin må anses som et viktig hjelpemiddel til å gjøre god livskvalitet mulig, og ikke som et redskap til å gjøre slutt på livet. Erfaring viser også at selvmord med overdose morfin er et helt underordnet problem hos pasienter med uhelbredelig kreft, og i hvert fall ikke et større problem enn hos befolkningen ellers.