NHI.no
Annonse
Informasjon

Den siste tiden hjemme - mat og drikke

At lysten på mat og drikke avtar, er en naturlig del av det å skulle dø. For pårørende føles dette som regel svært vondt.

Dersom den syke spiser og drikker noe, er det viktig å huske at det han eller hun fortærer ikke behøver å dekke næringsbehovet.

Sist oppdatert:

27. okt. 2022

Mat er viktig for oss mennesker. Mat oppleves som et symbol på liv, og det å ha god matlyst er ofte ensbetydende med å være frisk. Når den syke ikke vil spise, kommer tanken på døden nærmere. At lysten på mat og drikke avtar, er en naturlig del av det å skulle dø. For pårørende føles dette som regel svært vondt. Likevel har mange erfart at den syke opplever det som en lettelse når det blir sagt at det ikke skal mases mer om mat. Den syke er gjerne sliten og slipper da å anstrenge seg for å glede pårørende med å spise.

Annonse

Trenger ikke spise

Hva som kan og skal gjøres for den syke ernæringsmessig, avhenger av hvor langt sykdommen har utviklet seg. Pårørende eller den syke selv kan være urolig for at den syke skal komme til å dø av tørste eller mangel på næring. Slike og andre spørsmål om mat og drikke, er det viktig at dere får stilt til fagpersoner som dere har tillit til kan vurdere situasjonen riktig.

Noen døende ønsker mat, noen ønsker bare drikke og noen vil ikke ha noe. Det er viktig å minne seg selv på at det er i orden at den syke verken vil ha mat eller drikke. Dersom den syke spiser og drikker noe, er det viktig å huske at det han eller hun fortærer ikke behøver å dekke næringsbehovet. Målet er at den syke skal ha det så bra som mulig. Dersom det medisinsk vurderes riktig at den døende skal få intravenøs behandling (væske tilført gjennom blodet), kan dette gis hjemme av hjemmesykepleier.

Hva serverer vi?

Dersom den syke vil spise og drikke, må en servere små porsjoner med mat som er lett å tygge og lett å svelge. Mat som er lett å spise, er f.eks. jevnede supper, omelett, eggerøre, paté, sufflé, grateng, mos, sorbé, avokado, dessert. Den døende kan ha problemer med å svelge tyntflytende drikker som saft og vann. Disse drikkene kan gjøres tykkere ved hjelp av fortykningsmiddel. Bringebær og jordbær som er dypfryste, kan være gode å suge på. Munnstell er særdeles viktig å utføre ofte.

Spisestillinger

En god spisestilling er en forutsetning for å kunne få i seg mat. Dersom den syke er sengeliggende, er det praktisk med to store puter bak ryggen og en mindre pute i nakken. Hvis den syke låner seng fra hjelpemiddelsentralen, har disse et brett som kan heises opp. Fra hjelpemiddelsentralen er det også mulig å låne et "hjertebrett" som løfter madrassen i den ene enden, og ellers bruke egen seng.

  • Hvis den syke ikke sitter oppe, må han eller hun legges godt over på siden før hjelperen gir drikke med skje. Dette er viktig for at den syke ikke skal få drikke i vrangstrupen
  • Dersom den syke ikke sitter oppe, må han eller hun legges godt over på siden før hjelperen gir drikke med skje
  • Puter bak rygg og nakke støtter godt opp når den syke skal spise
Annonse
Annonse
Annonse