Den siste tiden hjemme - økonomi og praktisk hjelp

Offentlig støtte

Pårørende som pleier alvorlig syke hjemme, har krav på å få hjelp fra det offentlige. Hjelpen gis både som økonomisk støtte og praktisk hjelp. Det offentliges bidrag skjer etter en individuell vurdering slik at hjelpen skal bli best mulig tilpasset den enkelte families behov. Det er viktig å si klart ifra hva dere lurer på, hva dere ikke skjønner, hva dere er bekymret for (også økonomiske bekymringer) og hvilke behov dere har.

Pleiepenger er en økonomisk støtte dersom du må være hjemme fra jobb for å pleie noen som er i livets sluttfase eller om du har tilsyn med et sykt barn som behøver pleie . 

Spør!

Det er sosialtjenesten og trygdekontoret i kommunen som gir informasjon om hva slags hjelp og økonomisk støtte dere har krav på. Her skal dere også kunne be om råd. Ved de større sykehusene er det ansatt sosionomer som kan orientere om det samme. Så sant det er mulig: Be om en samtale med sosionom. Fastlege og hjemmesykepleier kan også svare på spørsmål. I tillegg finnes det utfyllende brosjyrer. Kreftforeningen har omsorgssentre i alle fylker. Omsorgssentrene gir informasjon og tilbyr støtte og hjelp. Kreftforeningen kan også gi økonomisk hjelp etter individuell vurdering.

Dersom den syke er innlagt på sykehus, er det vanlig at hjemmesykepleier kommer for å hilse på den syke og de pårørende. Hjemmesykepleier orienterer om de hjemmebaserte tjenestene og drøfter behovet for hjelp. Primærlegen, den syke eller de pårørende kan eventuelt ta direkte kontakt med hjemmesykepleien.

Fri fra jobb

Pårørende og etterlatte kan oppleve at det blir for krevende å stå i arbeid. Sorg eller pårørendebyrde er ingen diagnose, men kan gjøre deg syk. Det er din helsesituasjon legen skal vurdere. Snakk med legen din dersom det blir vanskelig å stå i jobb fullt eller delvis. Husk at arbeidsgiver kan tilrettelegge.

Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn i inntil 12 (14) arbeidsdager eller inntil 24 (28) arbeidsdager med halv lønn innen kalenderåret. (Tallene i parentes viser antall dager for arbeidstakere med 6-dagersuke). Flere arbeidsplasser, særlig i det offentlige, har tariffestet rett til velferdspermisjon med lønn ved alvorlig sykdom og død i nær familie. Det er arbeidsgiver som avgjør om du skal få lønnet permisjon.

Hjemmebaserte tjenester

Når en alvorlig syk bor hjemme, betyr det ikke at alt ansvar er overlatt til den syke eller de pårørende. De viktigste støttespillerne er hjemmesykepleien i kommunen og den sykes behandlende lege (primærlegen). De tar ansvar for medisiner, stell og praktiske hjelpemidler i samarbeid med den syke og de pårørende. Hjemmesykepleien har lang erfaring i å legge forholdene til rette i hjemmet, slik at den syke kan være lengst mulig hjemme og eventuelt dø hjemme.

Mange kommuner har kreftkoordinator, og Kreftforeningen jobber for at alle skal ha tilgang til denne ressursen. En kreftkoordinator skal ha oversikt over hva som finnes av tilbud og muligheter i ditt område. En kreftkoordinator kan hjelpe deg med svar på spørsmål om kreft, behandling og bivirkninger, med navigasjonen mellom ulike instanser (fastlege, sykehus, NAV og andre institusjoner) og kan hjelpe deg på veien tilbake til livet etter endt behandling. Les mer om kreftkoordinatorer i denne brosjyren fra Kreftforeningen.

Tilbudet fra hjemmebaserte tjenester varierer fra kommune til kommune, men de fleste har hjemmesykepleie, hjemmehjelp, trygghetsalarm, avlastningstilbud m.m. Hjemmesykepleien samarbeider med andre fagfolk som sosionom, prest og fysioterapeut for å kunne gi et best mulig tilpasset tilbud.

For å gi langtkomne kreftpasienter et godt tilbud i hjemmet, finnes det ordninger som gjør at sykehuslegen kan komme hjem til pasienten for å foreta undersøkelser eller behandling.

Hva koster det?

Hjemmesykepleie er gratis. Kommunene krever betaling for andre hjemmebaserte tjenester som hjemmehjelp og korttidsopphold i sykehjem (avlastningsopphold). Egenandelene varierer fra kommune til kommune. Andre tilbud må man som regel betale ekstra for, f.eks. leie av trygghetsalarm.

Vil du vite mer?

• Ved behov for ytterligere råd eller veiledning, kontakt Kreftforeningen