Førstehjelp

Symptomsjekker

Symptomer

Sykdommer

Graviditetsorakelet

Animasjoner

Illustrasjoner

Skjema og kalkulatorer

Kroppen vår

Quiz

Å leve med

Forskning og intervju

Ordliste

Oppslagsverk

Barn

Graviditet

Seksualitet og prevensjon

Familie

Alternativ medisin

Reise

Egenomsorg

Livsstil

Aktivitet og helse

Treningsøvelser

Videoer

Trening

Forebyggende kost og sykdom

Ernæring

Overvekt/fedme

Kosthold

Psykisk egenpleie

Psykiske lidelser

Rus og avhengighet

Psykisk helse

Pasientrettigheter

Helsetjenesten

Om forskning

Rettigheter og helsetjeneste

Kognitiv terapi

Langvarige smerter

Øvelser mot kronisk svimmelhet

Øvelser for muskel- og skjelettplager

Selvhjelp og kurs

Nytt fra Helsedirektoratet

Fra vitenskapen

Nytt om legemidler

Kun for helsepersonell

Coronavirus

Emne

Om NHI

Kontakt oss

E-læring fra NHI

Annonser

Om informasjonskapsler

Personvernerklæring

Om NHI.no

Søvnløs kvinne

La ikke kreft ødelegge kjærlighetslivet

Kreft og sex - hjelpemidler

Vil du vite mer

Kreft og sex - fysiske problemer for kvinnen

Diverse

Kreft

NHI.no

Hva vil skje med seksuallivet mitt nå som jeg har fått kreft?

Hvordan innvirker cellegift og strålebehandling på lyst og evne?

Vil kirurgiske inngrep ødelegge mine muligheter for et seksualliv?

Hvordan kommer min partner til å reagere, kan jeg fortsatt være attraktiv?

Dette er et spørsmål som før eller siden melder seg hos de fleste som har fått stilt diagnosen.

Svarene vil selvsagt variere sterkt med kreftform og de inngrep som gjøres; det er langt fra å få behandlet en liten svulst i huden til omfattende inngrep der deler av kjønnsorganer fjernes.

Allikevel er det ikke mange som kommer uberørt fra en kreftdiagnose. Kropp og seksualitet er tett forbundet, og få har det samme forholdet til kroppen etter å være rammet av sykdommen. Erfaringer viser imidlertid at alle grupper kreftpasienter kan ha et seksualliv de har glede av, bare de har bearbeidet mentale sperrer som måtte ha oppstått, og funnet løsninger på eventuelle praktiske problemer.

Dette informasjonsskrivet kan være en hjelp til å mestre både praktiske og følelsesmessige vanskeligheter man kan komme til å møte, først og fremst henvendt til pasienten, men vi håper at det også blir lest av partneren og andre interesserte. Nå er jo både sykdomsbilde og seksuell adferd svært forskjellig fra menneske til menneske, så etter å ha lest dette informasjonsskrivet vil trolig de fleste sitte igjen med ubesvarte spørsmål. Nøl i så fall ikke med å kontakte lege eller det hjelpeapparat som ellers står til disposisjon. Se også adresser helt til slutt i informasjonsskrivet.

Et godt seksualliv er først og fremst et psykisk og følelsesmessig spørsmål. Mange former for kreft og kreftbehandling har imidlertid direkte betydning for hva man kan og ikke kan gjøre med kroppen, og det seksuelle samlivet må tilpasses deretter. Særlig gjelder dette der kreften har angrepet de indre eller ytre kjønnsorganer, men andre kreftformer så vel som selve behandlingen kan også gjøre det nødvendig å finne nye veier til et godt samliv - for en periode, eller for godt.

Innledning

Stråleterapi og behandling med cellegift eller hormoner er ikke i seg selv til hinder for at man kan fortsette å være seksuelt aktiv, og normalt representerer ingen av disse behandlingsformene noen risiko for partneren.

Bivirkningene av behandlingen kan imidlertid skape problemer, avhengig av dosering og kreftform. Det er vanlig at pasienten føler seg kvalm, trett og uvel, og har lite overskudd til å tenke på seksuell nytelse. Ofte blir mannens evne til å få reisning redusert eller borte i en periode, og hos kvinner forårsaker behandlingen at skjeden blir tørr og irritabel.

Etter behandlingen går det vanligvis litt tid før den seksuelle lyst vender tilbake, og under enhver omstendighet bør man la kroppen hvile en dag eller to før man har samleie. Har man krefter og lyst er det normalt ingen grunn til seksuell avholdenhet utover dette.

Hvis den reduserte fuktighet i skjeden skaper ubehag kan man gjerne bruke et glidemiddel, som man får kjøpt på apoteket. Det går også an å bruke eksplorasjonskrem som den legen benytter ved gynekologiske undersøkelser. Se også pasientinformasjon om "Sex og kreft - hjelpemidler".

Sex, stråler og cellegift

De tre vanlige formene for kreft i underlivet er livmorhalskreft, livmorkreft og kreft i eggstokkene. Kreft i klitoris og kjønnslepper forekommer også, men bare i sjeldne tilfeller.

Livmorhalskreft oppdages ofte mens den ennå er på forstadiet, og kan da behandles med et lite og enkelt operativt inngrep som ikke gir bivirkninger, og som heller ikke gir bivirkninger, og som heller ikke påvirker pasientens evne til å bli gravid. I fullt utviklede krefttilfeller er det derimot ofte nødvendig å fjerne livmoren og øverste del av skjeden. Denne sys sammen oventil, men vil som oftest fortsatt være dyp nok til at samleie kan gjennomføres uten problemer.

Ved kreft i eggstokkene fjernes både disse og livmoren. Også ved livmorhalskreft fjernes livmoren, mens eggstokkene enten tas bort eller gjøres uvirksomme ved bestråling. I alle disse tilfellene vil kvinnen bli steril.

Når kjønnslepper og skjede er angrepet, hender det at de skadede organene helt eller delvis må tas bort. Da vil det i mange tilfeller være mulig å lage en erstatning kirurgisk, slik at kvinnen allikevel kan gjennomføre et samleie. Følsomheten vil være mindre enn før, slik at det er nødvendig med ekstra kraftig stimulering. Det finnes hjelpemidler som kan være effektive i slike tilfeller, se pasientinformasjonen om "

Kreft i kvinnens kjønnsorganer

Det er mulig å gi generelle svar på hvordan disse inngrepene i pasientens kjønnsorganer påvirker hennes seksuelle opplevelse. Dette er et område der fysiske og psykiske faktorer er tett sammenvevet, slik at det oftest er umulig å si hvor det ene slutter og det andre begynner.

En orgasme består rent fysiologisk først og fremst av rytmiske sammentrekninger i underlivs- og livmormuskulatur, vanligvis som følge av at skjeden og området rundt skjedeåpningen er blitt stimulert. En slik beskrivelse sier imidlertid like lite om opplevelsen av orgasmen som om mulighetene og forutsetningene for at den utløses. For mange kvinner har det like stor betydning at andre områder på kroppen blir strøket og kjærtegnet, og for de fleste er det følelsesmessige forholdet til partneren det aller viktigste. Noen kvinner opplever seksualiteten som dypt tilfredsstillende uten å ha orgasme i fysiologisk forstand, mens den fysiske utløsningen betyr svært meget for andre.

Hva man kan si generelt er at en kreftoperasjon i seg selv sjelden er noen avgjørende hindring for at pasienten kan få orgasme, men at dette ofte krever vilje til omstilling og til å forsøke nye veier, og ikke minst, at man tar tiden til hjelp og ikke gir opp i første omgang. For mange kvinner kan en vibrator være et verdifullt hjelpemiddel.

Virkningen av at livmoren er fjernet varierer fra kvinne til kvinne, noen forteller at orgasmen oppleves annerledes enn før, andre ikke. Noe fysiologisk hinder for å oppnå seksuell utløsning er en slik operasjon i hvert fall ikke.

En skjede som er laget kirurgisk vil være mindre følsom enn en naturlig, men samtidig kan andre områder på kroppen bli mer mottakelig enn før hvis de blir oftere og sterkere stimulert. Tilsvarende gjelder i andre tilfeller der en operasjon har skadet nervene som formidler seksuelle impulser til og fra kjønnsorganene. Her skal man heller ikke glemme at det også finnes hjelpemidler som kan forsterke stimuleringen, og dermed er med på å oppveie at følsomheten er blitt mindre. Dette er nærmere omtalt i pasientinformasjonen om "Sex og kreft - hjelpemidler".

Strålebehandling i underlivet kan føre til kraftig arrdannelse i skjeden, som pga dette kan vokse sammen. Regelmessige samleier er en utmerket måte å hindre sammenvoksingen på; er dette ikke mulig bør man bruke en dilatator, et instrument som er spesielt utviklet for å utvide og strekke skjeden. Man kan også med fordel bruke en stavformet vibrator. Denne vil i tillegg til å motvirke sammenvoksing bidra til å øve opp følsomheten, som kan være blitt litt mindre etter behandlingen. Under enhver omstendighet bør man ta opp spørsmålet med legen.

Den seksuelle opplevelsen

Eggstokkene står for produksjonen av østrogener, de kvinnelige kjønnshormonene. Når eggstokkene blir fjernet eller satt ut av funksjon betyr dette at pasienten kommer i en kunstig fremkalt overgangsalder, der de vanlige symptomer som hetetokter og trang og tørr skjede har en tendens til å utvikle seg raskere og mer intens enn ved et naturlig klimakterium. I mange tilfeller er det mulig å unngå denne for tidlige overgangsalderen ved å gi pasienten østrogener. Kvinner som lider av brystkreft bør imidlertid normalt ikke tilføres ekstra kjønnshormoner, mens man ved kreft i livmorhulen bare gjør det i lettere tilfeller og etter minimum ett års observasjon.

En annen sak er at et slikt kunstig frembragt klimakterium på ingen måte reduserer kvinnens seksuelle lyst eller evne, like lite som den naturlige overgangsalder gjør det.

Overgangsalder som bivirkning

Kreft og kreftbehandling er sjelden til hinder for at en kvinnelig pasient kan ha samleie. Det hender imidlertid at det kan være ubehagelig eller forårsake smerter, og da er det helt avgjørende at partneren opptrer forsiktig og hensynsfullt.

Særlig etter operasjoner gjelder det å opptre med varsomhet, slik at det ikke oppstår blødninger eller sterke smerter. For tidlig samleie etter en operasjon kan utløse en ond sirkel med tiltagende smerter.

Ved tørr og øm skjede vil vanligvis et glidemiddel (selges på apotek) løse problemet. Man kan også bruke eksplorasjonskrem - men ikke vaselin, olje e.l. produkter som øker risikoen for irritasjon og soppinfeksjon i vagina.

Hvis skjeden er svært øm kan det være god hjelp i å smøre den inn med lidokain i geleform. Dette er et mildt lokalbedøvelsesmiddel, som døyver smerter og ubehag på en ufarlig men effektiv måte. Mannen bør bruke kondom, siden bedøvelsesvirkningen ellers kan redusere følsomheten i penis.

Hvis man har tendenser til infeksjon i underlivet er også dette en grunn til å bruke kondom eller eventuelt femidom (kvinnekondom). Både stråling og kjemoterapi gir immunforsvaret store påkjenninger, slik at kroppen er mer utsatt for infeksjoner enn ellers. Et annet råd i denne sammenheng er å drikke et glass vann før samleiet, slik at det blir lett å late vannet rett etterpå. På den måten skyller man eventuelle bakterier bort fra urinveiene, og reduserer infeksjonsfaren.

Samleie under og etter behandling

Også kreft som ikke rammer kjønnsorganene virker ofte inn på seksuallivet. Vi har allerede vært inne på at kjemoterapi og strålebehandling kan forårsake problemer. Det samme gjelder kirurgiske inngrep, som kan få bivirkninger både på det fysiske og emosjonelle plan.

Andre kreftformer

Brystene spiller en viktig rolle for seksuallivet, både fysisk og psykisk. Selvsagt er verken seksuell lyst eller evne avhengig av brystene, og kroppen har mange andre erogene soner - eller altså seksuelt følsomme områder. For de fleste kvinner har imidlertid brystene betydning for opplevelsen av seg selv som seksuelt vesen. Derfor er det en følelsesmessig omveltning å få fjernet et bryst, og operasjonen virker ofte inn på selvbildet. Dette gjelder både unge og eldre kvinner, man kan ha like stort behov for å føle seg tiltrekkende og kvinnelig om man er kommet opp i årene. Eldre kvinner har dessuten ofte en mer tradisjonell holdning til hva som er "kvinnelig" enn sine yngre medsøstre, og får lettere skamfølelse ved å bli sett naken. Med det ene brystet borte kan man lett føle seg dobbelt naken.

Når man lever i et fast forhold vil det ofte kjennes riktig at partneren får dele mest mulig av det kvinnen gjennomlever, f.eks. ved å være der når bandasjene fjernes og hun første gangen skal se seg selv etter operasjonen. Under enhver omstendighet er det viktig at man snakker sammen så åpent man kan - ellers kan det skje at partneren ikke tør nærme seg kvinnen av usikkerhet over hva hun føler og hvordan hun vil reagere, mens hun på sin side tolker dette som et uttrykk for at hun ikke er tiltrekkende mer.

Den første reaksjonen er gjerne at man vil skjule arret. Noen kvinner velger å dekke til overkroppen eller å ha på brystholder og protese også i intime øyeblikk. Andre foretrekker etter en tid å la være å skjule sporene etter operasjonen, og opplever det kanskje også som godt og bekreftende å bli berørt der brystet engang var. Begge måter å forholde seg på kan være bra, det viktigste er at både kvinnen og hennes partner føler seg fortrolige med det hun velger å gjøre.

Det krever tid å venne seg til det nye utseendet og akseptere seg selv slik man er blitt, men etter hvert som operasjonen kommer på avstand leges også de psykiske sår, og selvfølelsen vender tilbake. Man skal selvfølgelig ikke bagatellisere hva det vil si å tape et bryst, men tross alt er brystene bare en liten del av alt det som gjør en kvinne kvinnelig og tiltrekkende.

Brystkreft

Ved tarmkreft blir det ofte nødvendig å fjerne tykktarm eller endetarm, slik at det må anlegges en stomi, dvs. en åpning i siden der avføringen ledes ut til en oppsamlingspose. Ved selve det kirurgiske inngrepet hender det at nervebaner i underlivet blir skadet, og dette kan resultere i impotens hos menn og nedsatt følsomhet hos kvinner. Det er særlig i tilfeller der endetarm og endetarmsåpning er fjernet at dette kan skje. Ved noen slike operasjoner skjer det at kjønnsorganene hos kvinnelige pasienter blir skadet.

Mange kvinner med colostomi, dvs. utlagt tykktarm, får problemer med at livmoren bøyes bakover i tomrommet som oppstår etter tarmen som er fjernet. Dermed blir også skjeden bøyd, og det oppstår en lomme der det samler seg utflod. Denne tømmes ved bestemte kroppsstillinger, f.eks. når kvinnen bøyer seg. Regelmessig utskyllinger av skjeden med vann tilsatt litt yoghurt eller eddiksyre (bruk én spiseskje 50% eddiksyre til én liter vann) løser ofte problemet. Bakoverbøyd livmor kan også gi smerter under samleie. Dette unngår man enklest ved å velge samleiestillinger der kvinnen ikke ligger på ryggen. Når utflod eller smerter under samleie gir alvorlige problemer kan kirurgisk behandling være den beste løsningen.

Er det mulig bør pasient og lege drøfte disse spørsmålene på forhånd, slik at man kan ta nødvendige forholdsregler allerede under operasjonen. Se også avsnittet "Mer og stomier" nedenfor.

Tarmkreft

Hos noen pasienter med kreft i urinblæren blir det nødvendig å fjerne denne helt. Vanligvis anlegger kirurgen da en urostomi, en åpning i bukveggen der urinen føres ut til en oppsamlingspose som festes på huden. Ofte er det imidlertid mulig å lage en "ny" blære av et stykke hentet fra en tarm. Urinen tømmes på normalt vis eller ved hjelp av et kateter som føres inn gjennom en åpning i bukveggen.

Det tar gjerne tid før pasienten kommer seg etter operasjonen og venner seg til forandringene som er skjedd med kroppen. I mellomtiden er det ikke uvanlig at seksuallivet er redusert, men det pleier å ta seg opp igjen når det er gått en stund og pasienten er blitt tryggere på sin nye situasjon.

Hos kvinner fjerner man som regel livmoren sammen med blæren uten at dette i seg selv medfører problemer for seksuallivet. Når blæren fjernes hos menn blir imidlertid nervebanene som regulerer ereksjonen (reisningen) gjennomskåret og delvis fjernet. De fleste menn er derfor impotente etter operasjonen, mens deres seksuelle lystfølelse er uforandret. Det er viktig at pasienten og hans partner blir orientert på forhånd om denne vanlige bivirkningen gjennom en samtale med legen.

Blærekreft

I avsnittene ovenfor har vi omtalt de fysiske virkningene av kreft i tarm eller blære. Som nevnt får en stor del av disse pasientene anlagt stomi, og selv om den seksuelle funksjonsevne er upåvirket av operasjonen synes stomipasienter ofte at det er vanskelig å gjenoppta kjærlighetslivet. Mange føler at de har mistet tiltrekningskraften, og er redd for hvordan en seksualpartner vil reagere på oppsamlingsposen. Det hender også at stomien forårsaker ubehagelige lukter og lyder, og mange pasienter frykter at posen skal lekke.

Erfaringsmessig er imidlertid et godt seksualliv for stomiopererte mest et spørsmål om tilvenning, og dessuten om litt praktisk tilretteleggelse. Erfaring viser at stomien vekker mer nysgjerrighet enn avsky, men at det kan være fornuftig å fortelle en ny partner at man er operert i god tid før man når det stadium der det blir aktuelt å kle av seg. Slik får han eller hun tid til å stille spørsmål og venne seg til tanken på noe som ellers kan virke uvant og skremmende. Her som ellers gjelder at åpenhet og vilje til å snakke sammen er avgjørende.

De fleste foretrekker å tømme eller bytte stomiposen før en situasjon begynner å bli intim. Det kan være greit å erstatte den med en stomihette som ikke så lett kommer i veien. Noen foretrekker å dekke posen med et mykt overtrekk eller et klesplagg, f.eks. hofteholder, truse med "fransk åpning" eller et tørkle om livet. Andre ser det ikke som noe poeng at posen ikke synes. Stomien gjør det ikke nødvendig med spesielle samleiestillinger, men det er klart at posen både blir mer merkbare og utsettes for større påkjenninger i noen stillinger enn i andre. Man bør fortelle partneren hva posen tåler og hva den ikke tåler, slik at han eller hun ikke behøver å være mer opptatt av dette enn nødvendig.